Jeg er i ferd med å miste følelsene for mannen min

[AnonymBruker]

Jeg har ingen følelser for mannen min lenger. Jeg vil ikke ha sex og vi sover på hvert vårt rom. Aller helst vil jeg være alene og trekker meg unna, jeg drar ned til kjellerstua så fort barnet vårt er lagt. Mannen henvender seg bare til meg for sex eller rent praktiske ting. Vi kommer ikke godt overens lenger. Vi kan ikke snakke om følelser, føler at han ikke støtter meg de gangene jeg har trengt det i forhold til svigermor og hans familie. Spikeren på kista var I 2021  jeg ble uplanlagt gravid med et uhel, mannen tvang gjennom abort, dette er noe jeg enda ikke har klart å komme over. Nå nevner jeg alt det negative, men han har flere positive sider også.
 

Han er hardtarbeidende, er en fantastisk god pappa for barnet vårt som er 3 år. Han stiller opp for barnet sitt og bidrar mye hjemme.

Hva gjør vi? Parterapi vil ikke mannen, jeg har foreslått det mange ganger. Han vil heller ikke snakke om ting på tomannshånd. Jeg vil virkelig gi dette et forsøk, vi har ett felles barn som vi begge er svært glad i. I fjor sommer reiste vi på kjærestetur sammen i en uke, jeg hadde store forventninger om at en uke barnefri i sydlige strøk skulle gjøre underverker for forholdet vårt. Men det gjorde det ikke. Det var hyggelig der og da, men overhode ikke slik bryllupsreisen vår var. Føler at den store forelskelsen har lagt seg og nå er vi sammen pga forpliktelser  og barnet vårt.

En del av meg vil bryte ut forholdet vårt nå, selge huset, og bare si meg ferdig med hele greia. Mens en annen del av meg vil få dette til å fungere for barnets skyld. 
 

Dette er vanskelig … 

Anonymkode: 98714...417

[AnonymBruker]

Klara deg💚

Jeg har selv blitt tvunget til abort av en ex kjæreste og det hang i meg i åresvis.

Det ble slutt mellom meg og han pga det han hadde gjort.

Du får be han velge mellom deg og parterapi.

Anonymkode: 908fb...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Klara deg💚

Jeg har selv blitt tvunget til abort av en ex kjæreste og det hang i meg i åresvis.

Det ble slutt mellom meg og han pga det han hadde gjort.

Du får be han velge mellom deg og parterapi.

Anonymkode: 908fb...746

Kjære deg, skulle det være.

Anonymkode: 908fb...746

[AnonymBruker]

Ble slutt mellom meg og mannen pga at han tvingte meg til abort også. Det er fire år siden og jeg er sjeleglad for at jeg gikk fra han. Støtte på han for noen mnd siden så snakket vi om det, og han sto for at han mente at det var meg det var dårlig gjort av som ville beholde når han ikke ville. 
å gjøre noe slikt mot parneren sin er ikke kjærlighet ihvertfall, det er 100% sikkert

Anonymkode: 0c7a1...9c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ble slutt mellom meg og mannen pga at han tvingte meg til abort også. Det er fire år siden og jeg er sjeleglad for at jeg gikk fra han. Støtte på han for noen mnd siden så snakket vi om det, og han sto for at han mente at det var meg det var dårlig gjort av som ville beholde når han ikke ville. 
å gjøre noe slikt mot parneren sin er ikke kjærlighet ihvertfall, det er 100% sikkert

Anonymkode: 0c7a1...9c5

Vær glad du er kvitt idioten🖕

Anonymkode: 908fb...746

[AnonymBruker]

Jeg ble litt nysgjerrig på hva du mener med "tvang til abort"? Truet han? Da må du jo gå. 

Jeg og mannen har jo hatt noen uenigheter og steile fronter. Men til slutt går vi for et valg. Og derfra står vi jo i det sammen, og begge står bak valget. Det å etterpå begynne å legge mange vonde følelser i en slik situasjon er dessverre vanlig, og kan være destruktivt for forholdet. 

Utover det, om han ikke vil snakke er jo veien videre veldig vanskelig. Alle forhold har sine nedturer, der man sklir fra hverandre, og fokuserer mer på det negative. Følelsene har jo vært der en gang, og man har hatt det godt sammen. Men om ikke begge er villig til å jobbe for å finne tilbake til det, og ta vare på det gode, så er det ganske håpløst. 

Anonymkode: a48ca...eb6

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har ingen følelser for mannen min lenger. Jeg vil ikke ha sex og vi sover på hvert vårt rom. Aller helst vil jeg være alene og trekker meg unna, jeg drar ned til kjellerstua så fort barnet vårt er lagt. Mannen henvender seg bare til meg for sex eller rent praktiske ting. Vi kommer ikke godt overens lenger. Vi kan ikke snakke om følelser, føler at han ikke støtter meg de gangene jeg har trengt det i forhold til svigermor og hans familie. Spikeren på kista var I 2021  jeg ble uplanlagt gravid med et uhel, mannen tvang gjennom abort, dette er noe jeg enda ikke har klart å komme over. Nå nevner jeg alt det negative, men han har flere positive sider også.
 

Han er hardtarbeidende, er en fantastisk god pappa for barnet vårt som er 3 år. Han stiller opp for barnet sitt og bidrar mye hjemme.

Hva gjør vi? Parterapi vil ikke mannen, jeg har foreslått det mange ganger. Han vil heller ikke snakke om ting på tomannshånd. Jeg vil virkelig gi dette et forsøk, vi har ett felles barn som vi begge er svært glad i. I fjor sommer reiste vi på kjærestetur sammen i en uke, jeg hadde store forventninger om at en uke barnefri i sydlige strøk skulle gjøre underverker for forholdet vårt. Men det gjorde det ikke. Det var hyggelig der og da, men overhode ikke slik bryllupsreisen vår var. Føler at den store forelskelsen har lagt seg og nå er vi sammen pga forpliktelser  og barnet vårt.

En del av meg vil bryte ut forholdet vårt nå, selge huset, og bare si meg ferdig med hele greia. Mens en annen del av meg vil få dette til å fungere for barnets skyld. 
 

Dette er vanskelig … 

Anonymkode: 98714...417

Det er vanskelig å gi noe klart svar her, men så som si knapt en promille av par har «sterke følelser» for hverandre med en treåring. Jeg personlig mener at når barnet er i 3-5 års alderen har foreldrene størst risiko for skilsmisse. (Har ingen statistikk for å bekrefte dette altså) - men kjenner mange som gikk fra hverandre da barna var i denne alderen (inkludert meg selv, for en kort periode) - og foreldrene (paret) ble sammen på nytt.

Teorien min er at det skyldes at når Man får en baby så endres man, sånn er det bare. Du endres i form av at prioriteringene dine er nå babyen, ikke dine egne behov. Frem til barnet er tre år så fungerer foreldre som samarbeidspartnere, og de velfungerende parene klarer å støtte hverandre gjennom småbarnsfasen. Men sex og nærhet kan de fleste se lenge etter. Så bikker barnet tre år og plutselig får man tilbake litt nattesøvn og egentid. Da har de fleste stort behov for å prioritere seg selv, ikke en annen part. Så at du trekker deg ned i kjellerstua tenker jeg er egenomsorg og grensesetting og helt naturlig, ikke nødvengivis tegn på et dårlig forhold. Grovt sagt så er det å få en baby et traume for egoet, og når babyen blir så stor at man kan rette fokus innover igjen så oppdager man sakte men sikkert seg selv igjen. Samtidig gjør partneren det samme. Jeg ser ofte for meg billedlig et par som går inn i en slags kokong/boble, og der blir de i tre år til de går ut av boblen og oppdager hverandre på nytt. I boblen var de sammen men de så ikke hverandre. Når de kommer ut av den er de født på ny, og må finne ut om de liker hverandre, fordi de er ikke den de en gang var.

 

Jeg råder deg til å snakke med mannen din, NÅ. Før du emosjonelt distanserer deg fullstendig. Snakk på en ikke anklagende måte og si at du ønsker å gi det en sjanse (forutsatt at du virkelig ønsker det) - la han få en sjanse til å «henge med» i din prosess. Kanskje er han enda i boblen, derfor «ser» han deg ikke..

Avslutningsvis så har jeg lest at forskning viser at der hvor den ene føler avsky for den andre, så fungerer så som si Ingeting. Ingen parterapi kan snu det. Avsky mot partneren kan skyldes et traume (tvinges til abort) men også irritasjon, frustrasjon og avmaktsfølelse som bygges opp over tid (J.f de typiske «mannebabyene» som blir avvist og forlatt til slutt) 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

Han parkerte nok forholdet for godt når han tvang gjennom den aborten. Det er liksom ikke så lett å ha tiltro til menn som driver med tvang når de ikke får det som de vil.

Anonymkode: a7086...50a

[Hmmmmmm]

Hadde forholdet vært bra om du ikke tok abort tror du? 

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (59 minutter siden):

Hadde forholdet vært bra om du ikke tok abort tror du? 

Da hadde ikke forholdet vært bra for mannen. Man føder ikke fram et barn som er uønsket og de allerede har barn fra før av

Anonymkode: 7b5d4...b25

[AnonymBruker]

Som andre her reagerer jeg også litt på ordet "tvang". Hvis det var noe form for psyksisk misbruk, trusler etc her så tror jeg du aldri kommer over det.. hvis det var mer en normal diskusjon så kanskje. Men virker som dere trenger hjelp.

Dere er nede i en dump nå, det betyr ikke at dere ikke kommer ut av den igjen. 

Ville kanskje sagt til mannen at nå holder hele forholdet på å rakne her, hvis vi ikke går i parterapi så er vi over. Vi kan få det bedre men vi trenger hjelp. Prøve og få han til å innse alvoret.

Så kan du også gå i terapi selv, snakke med noen om de vonde følelsene rundt aborten. 

Anonymkode: f1d5d...f68

[Gjest Paramount]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

En del av meg vil bryte ut forholdet vårt nå, selge huset, og bare si meg ferdig med hele greia. Mens en annen del av meg vil få dette til å fungere for barnets skyld. 

Hvor er du i det andre alternativet? Det er der du har din viktigste rolle. Dere kvinner må tenke på dere selv først og fremst. Det er det beste for alle. For deg selvsagt, men også for barnet, selv for din mann. De aller fleste menn vil ha en kvinne som står opp for seg selv. Da kommer problemene på bordet, og de kan diskuteres og løses. Du må redde deg selv, da redder du også barnet ditt. Det er også slik du redder familien.

[AnonymBruker]

Med tvang mener jeg at han sa at hvis jeg fikk barnet ville han ikke ha noe med barnet og meg å gjøre, dvs ikke ha samvær, ikke stille opp for meg eller sitt eget barn gjennom graviditeten og etter fødsel, rett og slett ikke ha ble med barnet å gjøre resten av livet sitt. Han ville også gå ifra meg. Han sa at da vil også det første barnet vårt vokse opp i et splittet hjem med to foreldre som bor hver for seg. Jeg gråt og nesten tryglet om å få beholde. Barnet var ikke planlagt, prevensjon sviktet. Prevensjonen vi brukte da jeg ble uønsket gravid var spiral. Så det var ikke slik at jeg «trikset» med p-piller for å lure på han graviditeten. 
 

Så ja, han teipet meg ikke fast til senga og tvang igjennom abort. Men la stort press på meg psykisk, jeg vil definere det som tvang. 

Anonymkode: 98714...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Med tvang mener jeg at han sa at hvis jeg fikk barnet ville han ikke ha noe med barnet og meg å gjøre, dvs ikke ha samvær, ikke stille opp for meg eller sitt eget barn gjennom graviditeten og etter fødsel, rett og slett ikke ha ble med barnet å gjøre resten av livet sitt. Han ville også gå ifra meg. Han sa at da vil også det første barnet vårt vokse opp i et splittet hjem med to foreldre som bor hver for seg. Jeg gråt og nesten tryglet om å få beholde. Barnet var ikke planlagt, prevensjon sviktet. Prevensjonen vi brukte da jeg ble uønsket gravid var spiral. Så det var ikke slik at jeg «trikset» med p-piller for å lure på han graviditeten. 
 

Så ja, han teipet meg ikke fast til senga og tvang igjennom abort. Men la stort press på meg psykisk, jeg vil definere det som tvang. 

Anonymkode: 98714...417

TS over. 

Anonymkode: 98714...417

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ingen følelser for mannen min lenger. Jeg vil ikke ha sex og vi sover på hvert vårt rom. Aller helst vil jeg være alene og trekker meg unna, jeg drar ned til kjellerstua så fort barnet vårt er lagt. Mannen henvender seg bare til meg for sex eller rent praktiske ting. Vi kommer ikke godt overens lenger. Vi kan ikke snakke om følelser, føler at han ikke støtter meg de gangene jeg har trengt det i forhold til svigermor og hans familie. Spikeren på kista var I 2021  jeg ble uplanlagt gravid med et uhel, mannen tvang gjennom abort, dette er noe jeg enda ikke har klart å komme over. Nå nevner jeg alt det negative, men han har flere positive sider også.
 

Han er hardtarbeidende, er en fantastisk god pappa for barnet vårt som er 3 år. Han stiller opp for barnet sitt og bidrar mye hjemme.

Hva gjør vi? Parterapi vil ikke mannen, jeg har foreslått det mange ganger. Han vil heller ikke snakke om ting på tomannshånd. Jeg vil virkelig gi dette et forsøk, vi har ett felles barn som vi begge er svært glad i. I fjor sommer reiste vi på kjærestetur sammen i en uke, jeg hadde store forventninger om at en uke barnefri i sydlige strøk skulle gjøre underverker for forholdet vårt. Men det gjorde det ikke. Det var hyggelig der og da, men overhode ikke slik bryllupsreisen vår var. Føler at den store forelskelsen har lagt seg og nå er vi sammen pga forpliktelser  og barnet vårt.

En del av meg vil bryte ut forholdet vårt nå, selge huset, og bare si meg ferdig med hele greia. Mens en annen del av meg vil få dette til å fungere for barnets skyld. 
 

Dette er vanskelig … 

Anonymkode: 98714...417

Kjærlighetsforholdet er du ferdig med.  Tror ikke det er mulig å reparere etter den aborten.

Men kan dere bo sammen som venner?  Og som  foreldre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Med tvang mener jeg at han sa at hvis jeg fikk barnet ville han ikke ha noe med barnet og meg å gjøre, dvs ikke ha samvær, ikke stille opp for meg eller sitt eget barn gjennom graviditeten og etter fødsel, rett og slett ikke ha ble med barnet å gjøre resten av livet sitt. Han ville også gå ifra meg. Han sa at da vil også det første barnet vårt vokse opp i et splittet hjem med to foreldre som bor hver for seg. Jeg gråt og nesten tryglet om å få beholde. Barnet var ikke planlagt, prevensjon sviktet. Prevensjonen vi brukte da jeg ble uønsket gravid var spiral. Så det var ikke slik at jeg «trikset» med p-piller for å lure på han graviditeten. 
 

Så ja, han teipet meg ikke fast til senga og tvang igjennom abort. Men la stort press på meg psykisk, jeg vil definere det som tvang. 

Anonymkode: 98714...417

Opplevde omtrent det samme, og ja det er både manipulasjon og tvang.

Anonymkode: 908fb...746

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Med tvang mener jeg at han sa at hvis jeg fikk barnet ville han ikke ha noe med barnet og meg å gjøre, dvs ikke ha samvær, ikke stille opp for meg eller sitt eget barn gjennom graviditeten og etter fødsel, rett og slett ikke ha ble med barnet å gjøre resten av livet sitt. Han ville også gå ifra meg. Han sa at da vil også det første barnet vårt vokse opp i et splittet hjem med to foreldre som bor hver for seg. Jeg gråt og nesten tryglet om å få beholde. Barnet var ikke planlagt, prevensjon sviktet. Prevensjonen vi brukte da jeg ble uønsket gravid var spiral. Så det var ikke slik at jeg «trikset» med p-piller for å lure på han graviditeten. 
 

Så ja, han teipet meg ikke fast til senga og tvang igjennom abort. Men la stort press på meg psykisk, jeg vil definere det som tvang. 

Anonymkode: 98714...417

Jeg tenker han satt mange spikerere i kista ved å presse deg slik. Et stort svik. Skjønner godt du ikke har noen følelser for denne mannen. Han har jo vist at han ikke har hverken deg eller barnet ditt sitt  beste i tankene, mest seg selv. Pleier ikke å komme med råd om å dumpe han så fort det problemer men her tror jeg mye er ødelagt "beyond repair". Du får ha lykke til om du blir eller går. Håper du finner noen som virkelig er der for dere i fremtiden. 

Anonymkode: 440d2...12f

[Chantielle]

Tråden er ryddet for nedsettende innhold, brukerdebatt,avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Med tvang mener jeg at han sa at hvis jeg fikk barnet ville han ikke ha noe med barnet og meg å gjøre, dvs ikke ha samvær, ikke stille opp for meg eller sitt eget barn gjennom graviditeten og etter fødsel, rett og slett ikke ha ble med barnet å gjøre resten av livet sitt. Han ville også gå ifra meg. Han sa at da vil også det første barnet vårt vokse opp i et splittet hjem med to foreldre som bor hver for seg. Jeg gråt og nesten tryglet om å få beholde. Barnet var ikke planlagt, prevensjon sviktet. Prevensjonen vi brukte da jeg ble uønsket gravid var spiral. Så det var ikke slik at jeg «trikset» med p-piller for å lure på han graviditeten. 
 

Så ja, han teipet meg ikke fast til senga og tvang igjennom abort. Men la stort press på meg psykisk, jeg vil definere det som tvang. 

Anonymkode: 98714...417

Det er absolutt ikke rart at du har mistet følelsene for en mann som kan presse deg på den måten der. Ekkelt!

Anonymkode: 2fd3d...7bc

[AnonymBruker]

Jeg er i et samboerforhold, men følelsene er borte. Null sex, null barn fordi han ikke tenner på overhodet. Han trenger porno for å tenne. Han er svært flink til å kritisere og banner og skriker og kaller meg stygge ting. Når jeg gråter så ler han av meg. For å takle må jeg selvskade for han vil ikke gå. Kanskje han går om jeg viser..
 

Anonymkode: 036b3...831