Psykologen: «Hvorfor forlot du han ikke når han var slem?»

[AnonymBruker]

Jeg har vært i ett forhold med en «skjult Narsissist» - Ikke diagnosert, - Men skriver det for å beskrive en væremåte og ett handlingsmønster til dette mennesket jeg bodde år i lag med.
 

Han kontrollerte osv, men jeg klarer faktisk ikke skrive så mye om han, jeg får prikking og fysiske symptomer av det, kroppen vil unngå å snakke om den personen.

Jeg klarte å forlate personen, men skaffet psykolog før dette pga jeg holdt på å knekke i stykker. Aldri har jeg hatt selvmordstanker, men slutten av forholdet  ville jeg egentlig bare forsvinne fra verden.

Men første tiden med psykologen , da var jeg i en forvirret tilstand, ut og inn av kognitiv dissonans, jeg så ikke hvem han var tydelig før lang stund. Jeg trodde det faktisk var meg det var noe alvorlig galt med.

jeg leste om emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, for jeg tenkte kanskje den diagnosen passet til meg, jeg kunne jo bli i skikkelig ubalanse følelsesmessig at jeg nesten ble redd meg selv. Men denne ubalansen var helt normalt at jeg hadde, fordi jeg var utsatt for alvorlig psykisk mishandling og konstant påføring frykt og med vilje stresse/presse meg så langt personen kunne. 

Jeg kjempet, jeg leste meg ihjel om alt, jeg ville finne ut hva i alle dager som egentlig skjer, og dette gjorde jeg allerede 3 år før jeg forlot han. Leste om ting som intensjonen min ubevisst fortalte meg, jeg er en kjemper og en som vil finne svar av natur, så jeg ga meg ikke.

Da jeg begynte å se virkeligheten, kom virkelig ALT fram! Bokstavelig ALT! Jeg fikk sjokk! Familien min og historien der kunne jeg plutselig se tydelig, tåken forsvant fra hvordan jeg hadde det i oppveksten. Den følelsen av at tåken forsvinner og du ser alt rundt deg.

 Jeg hadde narsissister i oppveksten og familien min er giftig. Jeg glemte da litt bort eksen min som også var narsissist, for jeg begynte å bearbeide min barndom. Det var deilig å kunne se sannheten, samtidig tøft.
 

Det var derfor dette jeg snakket om med psykologen de første timene, og jeg var da fortsatt i det kontrollerende forholdet. Jeg hadde ikke fått bort alt tåken når det gjaldt han, for jeg begynte å tenke at det er familien min som var den gale, og mine reaksjoner er pga barndommen, det er min skyld det som går galt i forholdet.

Men nei, det var ikke min skyld, jeg hadde bare vært ett lett bytte for enda en narisisst da jeg har en skam ifra oppveksten min som han kunne lukte og utnytte. Jeg visste ikke helt enda at han var ett slemt menneske.

Jeg var derfor hos psykologen og flere ganger var jeg helt ute av meg, redd og forvirret. Han forsto ikke at jeg var i ett voldelig forhold. Han forsvarte til og med eksen når jeg fortalte noe som skjedde, dette skapte en sperre for å dele noe videre med psykologen, å ikke bli trodd er det værste for meg, for jeg har vært så alene om dette og han var virkelig slem. Men jeg fikk svar fra psykologen «Hvordan kan du vite at han er passiv aggressiv?», «Du er veldig triggbar og på vakt»

Når jeg hadde vært lenge hos psykologen og snakket mest om barndommen, så forsto han utifra mine reaksjoner at dette forholdet vil knekke meg, og hintet meg om å avslutte det.

Men jeg vet ikke om han tenker det er jeg som ikke tåler å være i ett forhold pga trigger fra fortiden, eller om han forsto at jeg faktisk er i en voldelig relasjon.

Jeg har også prøvd senere å si noe galt eksen gjorde og har da fått spørsmål fra paykologen «Hvorfor ble du værende da?, når han var så stygg mot deg?»

Dette spørsmålet kan påføre meg en skyldfølelse og skam over å være så idiot som velger å være i ett forhold som skader meg.

Jeg svarte raskt tilbake i forsvar «Fordi han kunne være snill også!!» Etter dette, så er det vegger for meg å snakke om eksen til paykologen og alle andre. Jeg ønsker ikke føle på skyld og skam for å ha blitt lurt sv ett menneske uten samvittighet og empati, ett menneske som spillet skuespill og ville kontrollere meg totalt.

Jeg vet derfor ikke hva jeg skal si til psykologen om dette her, hva jeg skal gjøre om han ikke tror på meg, men tenker er alt handler om barndommen. Mine skader og frykt jeg har nå, det er fra forholdet, og den dype skammen er fra barndommen.

Men jeg får ikke noe fremgang i å føle meg trygg og tørre å være med mennesker når psykologen ikke jobber med meg om det voldelige forholdet, han snakker det bare vekk og forstår ikke at mine symptomer og triggere er nettopp fra dette forholdet, ikke barndommen.  
 

Han hjelper meg ikke hvis han skal gi meg skylden for at ett annet menneske med vilje skadet meg. Men det hjelper ikke si noe, for han tror jeg innbiller meg ting fordi jeg har opplevd ting i barndommen, da tror han at jeg ser at noen er slem når de ikke er slem.

Men jeg har vært flere år med en person som holdt på å ta livet av meg. Hva skal jeg fortelle psykologen ? Jeg vil reparere skadene nå når de er fersk, ellers vil jeg kunne få senskader av dette forholdet.

Jeg trenger at han gir meg en bekreftelse på at det ikke er min skyld og at det er sant det jeg ble utsatt for.

Men han er kun opptatt av barndommen og de tingene der, men jeg tenker st det voldelige forholdet er første prioritering også barndommen og de dype sårene kan man jobbe med senere.

Jeg håper virkelig noen kloke, hjelpsomme, omsorgsfulle og fine personer kan gi meg litt hjelp her, hva jeg skal gjøre med dette.

 

Anonymkode: a356e...ad5

[AnonymBruker]

Du skal ikke si noe som helst til psykologen; du skal bytte psykolog.
Kontakt Epitel, de har kompetanse om psykisk vold og de har en hjelpetelefon du kan ringe. Å forsøke å forståelse fra folk som ikke forstår, er nytteløst og du kommer bare til å slite deg ut i forsøket. 
https://epitel.no

https://www.facebook.com/profile.php?id=100064334003671

 

 

 

 

Anonymkode: d6eef...758

[AnonymBruker]

Enig med personen over. Hør på magefølelsen din. Bytt psykolog.

Anonymkode: 63973...2c3

[AnonymBruker]

Bor du i eller i nærheten av Oslo?

https://www.psychol.net/psykolog

Privat så det koster nok en del, men det kan kanskje være en god investering?

Sitat

Jeg jobber særlig med personlighetsforstyrrelser som,  psykopati og narsissisme.  Hjelper også deg som står fast i en vanskelig situasjon eller lever tett med en manipulerende person. Samtaler fysisk og på nett.

 

Anonymkode: d6eef...758

[AnonymBruker]

Enig, synes det er helt feil av en psykolog å si sånt. 

Anonymkode: 6ce0e...9f9

[AnonymBruker]

Epitel holder til på Nøtterøy, og har også åpnet opp et tilbud i Vadsø. Nå aner ikke jeg hvor du bor, men håper at du finner et hjelpetilbud som kan fungere.

Anonymkode: d6eef...758

[AnonymBruker]

Det kan være grunner til at han sier det sånn, for å få deg til å reflektere rundt det, trøste deg selv, forsvare deg selv. At du kanskje oppdager noe nytt da, om hvordan du har blitt manipulert i lang tid og at det ikke var din skyld. At det er mer verdifullt om dette kan komme innenfra deg selv enn hvis han bare sier det.

Uansett så virker det som om denne psykologen har en feil tilnærming for deg og at du kanskje hadde hatt mer nytte av noen som bruker andre metoder. Hva slags behandling er det du får? Hva er han spesialisert i? Du behøver ikke skrive det her, men legg merke til det så du ikke velger det samme på nytt.

Personlig tviler jeg litt på om det å grave i barndommen i time etter time alltid har noe for seg. Når jeg fikk behandling på DPS brukte vi kanskje 15-20 minutter på min barndom. Resten var ting som er her og nå, lære verktøy osv.

Anonymkode: 6ca2e...fb1

[AnonymBruker]

Kontekst har alt å si, for alt vi vet så kan det være riktig at psykologen pusher deg litt. Hva er din forhistorie f.eks. i psykiatrien?

 

Anonymkode: 728fc...e49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kontekst har alt å si, for alt vi vet så kan det være riktig at psykologen pusher deg litt. Hva er din forhistorie f.eks. i psykiatrien?

 

Anonymkode: 728fc...e49

Jeg har aldri gått til psykolog eller sånt før.

 

Anonymkode: a356e...ad5

[AnonymBruker]

Jeg ville byttet psykolog om jeg var deg! Han driver etter min mening en form for "gaslighting" selv, når han liksom skal få deg til å tvile på det du har opplevd i forholdet. Jeg har vært bort i noe lignende selv. Håper ikke det er samme behandler jeg gikk til..

Forresten; Du er kjempetøff som kom deg ut av forholdet med narsissisten samt å ta tak i barndommen din. Ikke alle klarer det. Fortsett slik❤️

Anonymkode: a4b30...7d2