6 åring som slår og sparker

[AnonymBruker]

Vi har en nesten 6 åring som har litt større reguleringsvansker enn andre (er en diagnose i bildet) og vi sliter mye med at barnet skal være oppå oss hele tiden eller slår/sparker. Typisk er at etter middag setter vi oss i sofaen. Vi har også et småsøken som satt på fanget mitt. 6 åringen vil holde småsøskenet, men søsken vil være i fred og protesterer på å bli løftet. Da klikker 6 åringen og legger seg ned for å sparke mot oss. Jeg prøver å validere følelsene og si at jeg skjønner hen er frustrert, men barnet fortsetter. Treffer søsken i hodet så søskenet gråter og meg i ryggen så det gjør skikkelig vondt. Jeg holder igjen foten og sier det ikke er ok å sparke. Det hjelper ikke og til slutt tar jeg å leder barnet inn på rommet og sier hen ikke kan sitte med oss om hen sparker. 

 

Men det hjelper ikke. Dette gjentar seg hver dag, både med og uten søsken tilstedet. Jeg får også så dårlig samvittighet for hvordan vi håndterer situasjonen, men det hjelper jo ikke å prøve å måte følelsene heller. Det trigger bare mer. Nå begynner barnet å bli ganske sterk også, så slagene/sparkene er veldig vonde.

 

Noen andre som opplever dette? Gode råd?

Anonymkode: 4011f...321

[AnonymBruker]

Har du noen sinne prøvd å bare irettesette, grensesette HØYT OG TYDELIG, istedetfor å alltid bare VALIDERE disse forbannede følelsene? 

Diagnose eller ei: Noen ganger må man bare gi klinkende klar beskjed om hvor skapet skal stå. Virkelig. 

Pedagogikk jmfr år 2023 er bare dratt så totalt ut av alle proporsjoner. Enkelte ting og atferd er bare totalt uakseptabelt, og skal ikke møtes på annen måte enn klar melding om hvor skapet skal stå.

Hilsen politisk ukorrekt forelder.

Anonymkode: 607c8...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du noen sinne prøvd å bare irettesette, grensesette HØYT OG TYDELIG, istedetfor å alltid bare VALIDERE disse forbannede følelsene? 

Diagnose eller ei: Noen ganger må man bare gi klinkende klar beskjed om hvor skapet skal stå. Virkelig. 

Pedagogikk jmfr år 2023 er bare dratt så totalt ut av alle proporsjoner. Enkelte ting og atferd er bare totalt uakseptabelt, og skal ikke møtes på annen måte enn klar melding om hvor skapet skal stå.

Hilsen politisk ukorrekt forelder.

Anonymkode: 607c8...97f

Jeg vil jo si jeg grensesatte når jeg sendte barnet på rommet da hen ikke sluttet. Er jo somregel det vi ender med. Som jeg sa har barnet en diagnose og vi fikk cos kurs hvor vi lærte å prøve å finne ut hvorfor barnet gjør det og validere frustrasjon før det bikker over. Dessverre ender det som regel bare til eskalasjon og vi må fjerne barnet fra situasjonen. Jeg vil jo si at å fjerne barnet er en grensesetting.

Anonymkode: 4011f...321

[AnonymBruker]

Jeg ville gitt EN beskjed om at barnet må stoppe, og så fjerne barnet. Ikke tre-fire-fem beskjeder. 

Så ville jeg snakket med barnet når ingen er sinte eller frustrerte, fortelle at det gjør vondt å bli sparket, og at dere heretter kommer til å ta barnet bort hvis det ikke slutter etter én påminnelse.

Diagnose eller ikke, sånne ting gjør man bare ikke. Så kan man snakke om følelser i etterkant istedenfor å møte barnets følelser når ting koker i hodet til barnet og det tydeligvis overhodet ikke har noen effekt.

Anonymkode: 6e221...97e

[AnonymBruker]

Tar deg en tur til din nærmeste judo-klubb med han og så ordner det seg om litt. Judo er den beste barneidretten som finnes. Til og med barn med helt ekstreme ADHD diagnoser blir de mest rolige kidsene i hverdagen.

 

Anonymkode: 08857...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Tar deg en tur til din nærmeste judo-klubb med han og så ordner det seg om litt. Judo er den beste barneidretten som finnes. Til og med barn med helt ekstreme ADHD diagnoser blir de mest rolige kidsene i hverdagen.

 

Anonymkode: 08857...c84

Interessant! Hva er grunnen til at de blir rolige av å gå på dette?

Anonymkode: 40d09...bfa

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Interessant! Hva er grunnen til at de blir rolige av å gå på dette?

Det er jo syk slitsom trening for kjernemuskelturen. Samtidig mye lek og moro. I tillegg lærer kidsene å slåss uten at de skader treningspartnere. Det handler nemlig å kunne slåss på nytt. Om treningen er bra, så sover han sannsynligvis bak i bilen på vei hjem.

Anonymkode: 08857...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Tar deg en tur til din nærmeste judo-klubb med han og så ordner det seg om litt. Judo er den beste barneidretten som finnes. Til og med barn med helt ekstreme ADHD diagnoser blir de mest rolige kidsene i hverdagen.

 

Anonymkode: 08857...c84

Jeg ser at dette kan være et godt råd hvis det var gutt med ADHD, men barnet det er snakk om er jente med autisme. Tror ikke hun ville satt sine ben innom en judo-klubb

TS

Anonymkode: 4011f...321