Er det så stas med barn? Egentlig

[AnonymBruker]

Jeg har i dag barn som er i tenårene. Jeg har ingen avlasting og er egentlig ikke så tett med tenåringen.Hun vil aldri være med på noe er negativ til mye. Vi har ikke så nært forhold heller.

Jeg bekymrer meg mye for hvordan barnet skal klare seg etterhvert alene. Alt er så dyrt å jeg har ingen mulighet til å hjelpe økonomisk . 
 

Hva er egentlig så bra med å ha barn. Jeg synes egentlig det er ganske slitsomt. Må ha middag på bordet hver dag. Aldri alene.  Jeg er så lei .
 

 

Anonymkode: 9eaf8...849

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Det er jo forferdelig slitsomt til tider. Men det er noen fine øyeblikk innimellom. Blir stolt og glad når jeg ser barnet mitt mestre noe nytt.

Anonymkode: 53e8c...a1f

[AnonymBruker]

Jeg er i hvert fall helt utmattet, har vært stress i fire år nå.

Anonymkode: 32dd9...8f5

[Andro]

Jeg fikk barn fordi jeg liker å omgås barn, og har sett det som en ren glede hele veien.
Har aldri skjønt poenget med barnløse helger heller. Vi har et fint liv.

[LillaGorilla<3]

Det er det beste og fineste jeg har gjort. hvertfall, til tross for søvnmangel, mas og bekymringer, ville jeg ikke byttet det mot noe. Ungene mine er de beste menneskene jeg vet om.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke stas.

Anonymkode: d71eb...d9a

[Veggdyret]

Jeg har 3 små barn (eldste er 9 år) og jeg storkoser meg med det, Har ikke noen avlasting heller (unntatt skole/barnehage). Slitsomt å lage middag hver dag? Vil du ikke helst ha middag hver dag uansett?

[AnonymBruker]

Jeg har to tenåringer og elsker de over alt. Klart de kan være slitsomme, de skal jo nå sakte men sikkert løsrive seg mot voksenlivet. Jeg skal jo hjelpe dem med å bli selvstendige voksne. Du er snart ferdig med den største jobben som forelder. Vær stolt av deg selv. Tenåringer ønsker ikke å være så mye med foreldrene sine, så det er ikke uvanlig. Fortsett å tilby, men godta et nei. 

Anonymkode: 6e0ee...4f1

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt. Jeg opplever og at bekymringene bare blir større, jo eldre barna blir. Til tider ganske altoverskyggende. 
 

men, man er jo glad i de, og må bare prøve å gjøre sitt beste, og passe på at de vet at de er elsket. Så går jo alt i perioder, og gledene og bekymringene endres. 
 

pass på at du har ting som er bare dine, som gir deg glede underveis. Hobbier, og venner o.l

Anonymkode: 7faaf...a41

[Urwa]

Ja jeg syns det er veldig stas😊. Har 4 barn. 
For meg er de livet❤️

Endret 30. januar 2023 av Urwa

[AnonymBruker]

Synes det er helt fantastisk. Største er tenåring i år og vi har lagt veldig mye tid i idretten hans. Blir både godt kjent med foreldrene og resten av guttene på laget. Føler dette fungerer som et lim i relasjonen og gir oss en felles plattform som gjør mye godt for forholdet.

 

Men, kan godt hende det blir tøffere dess lenge ut i tenårene han kommer. Vi får se. Men for å svare på spørsmålet: Det er kjempestas å være mamma 🥰🥰

Anonymkode: 7e5b7...bf3

[AnonymBruker]

Jeg syns det er kjempekoselig❤️

Det er selvsagt tøft i perioder. Er selv alenemor til en ungdom. Faren har ikke hatt kontakt med henne siden tidlig barneårene pga. han misbrukte henne. Årene i etterkant har selvsagt vært en berg og dalbane av følelser, traumer, PTSD, depresjon og angst. I perioder har jeg ikke visst hvordan vi skulle komme os igjennom alt det vanskelige, mens i andre perioder har vi hatt det fint. Skulle jeg bare fokusert på det tøffe og vanskelige, ville det selvsagt vært uholdbart. Men det er jo så mye fint også, som jeg heller velger å fokusere på.  
 

Vi har et nært og trygt forhold, sannsynligvis er alt vi har vært igjennom sammen en stor grunn til det. Samtidig er det jo helt naturlig at ungdommer skal begynne å løsrive seg fra foreldrene, så det er klart hun ikke gidder å være så mye sammen med meg. Og selvfølgelig har vi har våre diskusjoner.  Og innimellom trenger vi noen timer fra hverandre. Da går jeg meg gjerne en tur eller noe. 
 

Men jeg er så glad for at akkurat hun ble min datter. Det er det beste som kunne skjedd meg. Hun er et helt fantastisk menneske å ha i livet. Og ikke minst har hun lært meg å være et bedre menneske og mer forståelsesfull ovenfor andre mennesker. 

Anonymkode: d2d50...cda

[AnonymBruker]

Har to barn, eldste 9. De er fantastiske mennesker, men Gud så krevende det kan være. Når det stormer som verst. Det jeg synes er aller tyngst,er når barnet er sur eller sint, og legger seg på sofaen og nekter å gjøre som det skal gjøre. Det er mentalt krevende.

Men så er det jo mange magiske øyeblikk. Det vakreste som finnes,er å se inn i glitrende barneøyer, der barnet stråler av enten ivrighet etter å fortelle noe, eller ler seg nesten skakk 😅😅😅

Anonymkode: e88f2...624

[AnonymBruker]

Det har ikke alltid vert så stas med barn. Har tre tette. Ble alene med de, uten avlastning. I dag er det bedre, barnefar er inn i bildet, og jeg har litt alenetid. Men det var ikke slik jeg så for meg å få barn nei. 

Anonymkode: 750bb...86c

[tussi680]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Jeg har i dag barn som er i tenårene. Jeg har ingen avlasting og er egentlig ikke så tett med tenåringen.Hun vil aldri være med på noe er negativ til mye. Vi har ikke så nært forhold heller.

Jeg bekymrer meg mye for hvordan barnet skal klare seg etterhvert alene. Alt er så dyrt å jeg har ingen mulighet til å hjelpe økonomisk . 
 

Hva er egentlig så bra med å ha barn. Jeg synes egentlig det er ganske slitsomt. Må ha middag på bordet hver dag. Aldri alene.  Jeg er så lei .
 

 

Anonymkode: 9eaf8...849

Bare vent til de flytter ut du.....

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen, TS. Er i noenlunde lik situasjon, har en tenåring og en som snart er tenåring, den ene har nå fått autismediagnose, er sint HELE tiden, og det er mye utagering og lite hjelp å få fra det som skulle vært hjelpeapparatet. Jeg er helt utslitt.

Pengene ryr ut - alt koster penger, og det er ukelønn og penger til kantina på skolen og penger til å dra i bassenget og ha pizzakveld med venner, penger til gaver, til klær. Det går så vidt rundt økonomisk for oss, det blir virkelig ingenting til overs. Det er nesten bra at autisten min ikke vil være med på ferie, for vi har uansett ikke råd til å reise noe fancy sted.

Det er ikke stas å ha barn. Kanskje det var litt stas da de var små og medgjørlige og lo av ting rundt seg og var nysgjerrige, de glitrende barneøynene som personen over meg beskriver. Men selv om det ikke er stas på den måten lenger, tenker jeg at det er en del av livet. Opplevelsen som det innebærer å være en del av menneskeheten. Jeg angrer ikke, selv om hverdagen er kjip nå. Det gir meg en mening å ha barn, være en del av biologien i verden, og jeg får bare stå i det valget jeg tok. Og kollegaene mine som er single og barnløse strever også med sitt, så det er veldig få som nyter livet i alle fasene av livet.

Anonymkode: 19e62...b85

[AnonymBruker]

tussi680 skrev (6 minutter siden):

Bare vent til de flytter ut du.....

Hva mener du?

Anonymkode: 9eaf8...849

[AnonymBruker]

Jeg er sliten av å være mor, men jeg eøsker barnet mitt over alt i verden og er så glad for akkurat hun kom inn i livet. Livet har blitt bedre på alle mulige måter og jeg ville ikke engang ha barn. Det beste jeg har gjort!

Anonymkode: 2aed8...67a

[AnonymBruker]

Det er mye kos med barn. Men også mye mas, slit og bekymringer.

Hadde jeg kunne skrudd tiden tilbake. Så hadde jeg nok valgt et barnløs liv. 

Anonymkode: 78529...892

[AnonymBruker]

Ja, livet med barn er slitsomt, spesielt for oss som ikke har avlastning. Men barna gjør livet mitt meningsfylt. (Hadde aldri trodd jeg skulle tenke slik før jeg selv fikk barn.) Jeg har fire, og elsker dem høyere og høyere. Bekymrer meg dog for framtida, klima, samfunnsutvikling, økonomi og slikt. Håper jeg klarer å gi dem verdier slik at de klarer seg fint.

Anonymkode: f42e4...418