Skal forlate kreftsyk partner og han er knust.

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke mer å være nærmeste pårørende, med alle opp og nedturene som det medfølger..

Jeg er lei av sykdomsprat 24/7, raseri, diagnoser, mirakeldietter, medisiner, behandlinger, helsekost som skal hjelpe, nye  kroppslukter, humørsvingninger, stresset, kroppen / utseendet som forandrer seg, sorgen, hjelpesløsheten, uvissheten...

Følelsene druknet i sykdommen og jeg ønsker det ikke, men kan ikke noe for det.

Synes jeg er verdens verste kjæreste men klarer ikke mer.

Alt av hjelpeapparat er prøvd og nå må jeg forlate han.

Han er knust og har lyst å gi opp, og jeg har så dårlig samvittighet.

💔

Anonymkode: b54c4...9fa

[AnonymBruker]

Sånn kan det gå.

Dere vil nok begge få det bedre.

Anonymkode: 3873f...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Sånn kan det gå.

Dere vil nok begge få det bedre.

Anonymkode: 3873f...f65

Han kan være død innen året hvis han er uheldig.😐

ts

Anonymkode: b54c4...9fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Han kan være død innen året hvis han er uheldig.😐

ts

Anonymkode: b54c4...9fa

Da kan han gå døden i møte uten en der som ikke vil være der.

Anonymkode: 3873f...f65

[AnonymBruker]

Jeg har aldri stått i en slik situasjon selv, men jeg synes nå egentlig at man burde bli til det er over hvis det er kort tid igjen (et par år). Tenk hvis det var deg som skulle gå døden i møte. All frykten man må føle, og så skal man attpåtil bli forlatt av den man elsker, for så å dø uten en partner ved siden side. Du har jo hele livet igjen etter dette. Det her er vel en mann du elsket en gang i tiden?

Anonymkode: c7ed6...b8f

[Akryl]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg klarer ikke mer å være nærmeste pårørende, med alle opp og nedturene som det medfølger..

Jeg er lei av sykdomsprat 24/7, raseri, diagnoser, mirakeldietter, medisiner, behandlinger, helsekost som skal hjelpe, nye  kroppslukter, humørsvingninger, stresset, kroppen / utseendet som forandrer seg, sorgen, hjelpesløsheten, uvissheten...

Følelsene druknet i sykdommen og jeg ønsker det ikke, men kan ikke noe for det.

Synes jeg er verdens verste kjæreste men klarer ikke mer.

Alt av hjelpeapparat er prøvd og nå må jeg forlate han.

Han er knust og har lyst å gi opp, og jeg har så dårlig samvittighet.

💔

Anonymkode: b54c4...9fa

Det var visst ikke ekte kjærlighet, det er lov. 

Jeg bare håper du også hadde forlatt ham hvis han var skikkelig rik.

Men hvis han er sur så forstår jeg.

Endret 30. januar 2023 av Akryl

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg klarer ikke mer å være nærmeste pårørende, med alle opp og nedturene som det medfølger..

Jeg er lei av sykdomsprat 24/7, raseri, diagnoser, mirakeldietter, medisiner, behandlinger, helsekost som skal hjelpe, nye  kroppslukter, humørsvingninger, stresset, kroppen / utseendet som forandrer seg, sorgen, hjelpesløsheten, uvissheten...

Følelsene druknet i sykdommen og jeg ønsker det ikke, men kan ikke noe for det.

Synes jeg er verdens verste kjæreste men klarer ikke mer.

Alt av hjelpeapparat er prøvd og nå må jeg forlate han.

Han er knust og har lyst å gi opp, og jeg har så dårlig samvittighet.

💔

Anonymkode: b54c4...9fa

Da håper jeg for guds skyld at du ikke skaffer deg mann og barn i fremtiden. Man stikker ikke når ting blir vanskelig…. Du velger den enkle utveien, han sitter igjen og har ikke noe annet enn en utvei i møte, og den alene. 

Anonymkode: 96e7a...ef4

[Jessic_a]

I gode og onde dager, heter det. Stakkars mann. Han må være livredd 

[AnonymBruker]

Enkelt å dømme, ser jeg. TS, jeg skjønner det gjør vondt for begge, men noen ganger må det dessverre til. Å leve med en dødssyk partner over tid er virkelig noe av det vanskeligste man kan gå gjennom. Hele personen man en gang ble sammen med forsvinner mer og mer, og igjen er det en helt annen person du skal leve med under de verste omstendigheter. Personen du ikke kjenner skal dø med alt det fører med seg av vonde følelser, sinne og total avmakto. Sorgen har allerede vært der lenge hos deg, men også ham. Han er nok redd og vet han har kort tid igjen og vil naturlig nok ikke gå inn i døden alene.

Jeg håper dere finner en god utvei, brudd eller ikke.  

Anonymkode: 07a53...7a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg klarer ikke mer å være nærmeste pårørende, med alle opp og nedturene som det medfølger..

Jeg er lei av sykdomsprat 24/7, raseri, diagnoser, mirakeldietter, medisiner, behandlinger, helsekost som skal hjelpe, nye  kroppslukter, humørsvingninger, stresset, kroppen / utseendet som forandrer seg, sorgen, hjelpesløsheten, uvissheten...

Følelsene druknet i sykdommen og jeg ønsker det ikke, men kan ikke noe for det.

Synes jeg er verdens verste kjæreste men klarer ikke mer.

Alt av hjelpeapparat er prøvd og nå må jeg forlate han.

Han er knust og har lyst å gi opp, og jeg har så dårlig samvittighet.

💔

Anonymkode: b54c4...9fa

Skjønner virkelig hvorfor jeg  holder meg singel.

KG er et utrolig destruktivt og negativt sted hvis man ønsker å ha tro på mennesker, eller kjærlighet.

Anonymkode: 75f8d...61a

[AnonymBruker]

Hva om det er du som får kreft rundt neste sving? 

Er du ok med at kjæresten din stikker fra deg da?

Anonymkode: 8b92c...7bb

[AnonymBruker]

Du trenger noen å snakke med som pårørende. 

Du elsket denne mannen en gang,  og nå er han redd og skal dø. Stå i det. 

Anonymkode: 4b023...785

[AnonymBruker]

Her han egen famile da? Foreldre,søsken? 

Anonymkode: 491a8...bb6

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men som helsepersonell har jeg sett hvordan mennesker kan forandre seg når alvorlig sykdom rammer. Da tenker jeg spesielt på de som endrer seg i negativ retning, der de blir ekstremt selvfokuserte, krevende og vanskelige å være rundt. Alt handler om deres søvn, avføring, kosthold, medisiner og om hvilke leger eller sykepleiere som er sånn eller sånn eller som sa ditt eller datt. Tilsynelatende umotiverte sinneutbrudd mot de nærmeste, silence treatment av de nærmeste, skyldpåføring på de nærmeste for alt og ingenting. Her får du mye kritikk fra mange som mener at du bør holde sammen i tykt og tynt. Men du skrev kjæreste, så antar jeg at dere ikke gift? Uansett, så har man et ansvar for seg selv og for å gjøre gode valg for seg selv. Prøv å snu om på det, hvordan ville denne mannen taklet det om det var du som ble syk og oppførte deg på samme måte?

Anonymkode: d9835...f0f

[Maestro]

Ikke bare kvinner som gjør dette.

Min ekssamboer forlot meg pga daværende alvorlig psykisk influensa. Hadde ikke ryggrad og bære meg når jeg var såpass syk. Hadde ny dame i bakhold som han hang med FØR vi slo opp. En felles venn sier at han er sånn. Blir ting vanskelig så stikker han eller drikker vekk problemer. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri vært i den situasjonen, men som helsepersonell har jeg sett hvordan mennesker kan forandre seg når alvorlig sykdom rammer. Da tenker jeg spesielt på de som endrer seg i negativ retning, der de blir ekstremt selvfokuserte, krevende og vanskelige å være rundt. Alt handler om deres søvn, avføring, kosthold, medisiner og om hvilke leger eller sykepleiere som er sånn eller sånn eller som sa ditt eller datt. Tilsynelatende umotiverte sinneutbrudd mot de nærmeste, silence treatment av de nærmeste, skyldpåføring på de nærmeste for alt og ingenting. Her får du mye kritikk fra mange som mener at du bør holde sammen i tykt og tynt. Men du skrev kjæreste, så antar jeg at dere ikke gift? Uansett, så har man et ansvar for seg selv og for å gjøre gode valg for seg selv. Prøv å snu om på det, hvordan ville denne mannen taklet det om det var du som ble syk og oppførte deg på samme måte?

Anonymkode: d9835...f0f

Det er tross alt en del av sykdommen og en del av det man må klare å stå i når man har valgt et liv sammen.

Anonymkode: 4851f...31e

[Maskinfører]

Er du glad i han selv om han kjefter så syns jeg du bør bli han har jo kanskje bare ut året som du sier det kan jo være sykdommen som gjør han annerledes men du gjør som du vil jeg hadde ikke klart og gått fra ei jente med evt sykdom med døden til følge 

[Tanuki]

3 minutter siden, Maestro said:

Ikke bare kvinner som gjør dette.

Min ekssamboer forlot meg pga daværende alvorlig psykisk influensa. Hadde ikke ryggrad og bære meg når jeg var såpass syk. Hadde ny dame i bakhold som han hang med FØR vi slo opp. En felles venn sier at han er sånn. Blir ting vanskelig så stikker han eller drikker vekk problemer. 

Leser stadig om syke kvinner som blir forlatt av sine menn, er såpass vanlig at leger ofte advarer kvinnet at det er stor sannsynlighet for at mannen drar om hun er syk. 

[AnonymBruker]

Jessic_a skrev (1 time siden):

I gode og onde dager, heter det. Stakkars mann. Han må være livredd 

Alle oppegående folk vet at ingen kan love og garantere det.

Anonymkode: dda66...31b

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (7 minutter siden):

Leser stadig om syke kvinner som blir forlatt av sine menn, er såpass vanlig at leger ofte advarer kvinnet at det er stor sannsynlighet for at mannen drar om hun er syk. 

Undervurdert kommentar. Sier meg enig. Det er forventet at kvinner er lojale, men menn er ofte ikke det.

Anonymkode: 5ab43...c45