Er så sjukt deprimert… Vil bare forsvinne

[AnonymBruker]

Er gravid uke 29, førstegangs. 

Har siden starten av graviditeten følt meg som en inkubator, at jeg ikke er viktig, spesielt for mannen. Har vært sykemeldt store deler av svangerskapet, er det fortsatt. Har blitt mer og mer nedstemt og isolert meg selv mer og mer. Har ikke lyst, motivasjon eller energi til å gjøre noe som helst eller møte folk eller noe annet. Ser ikke poenget i noenting og alt av sosiale greier og andre ting å gjøre virker kun som et ork. Vil kun ligge for meg selv på sofa eller sengen. 

Blir mer og mer knust av tanken på at mannen ikke bryr seg, jeg irriterer han, er og blir ikke en prioritet for han lengre osv. Gråter så og si daglig og er sliten. Håper på å dø av komplikasjoner evt. dra fra mannen så han ikke lengre kan få meg til å føle meg så lite verdt. Føler ikke han hadde brydd seg heller så lenge barnet hans hadde klart seg.  

Har snakket med jordmor, som jeg følte så på meg som et problem ettersom hun selv sa «jeg er ikke her bare for å passe på deg men på barnet». joda takk, trengte liksom ikke få dytta i trynet at eneste grunn til jeg er viktig er barnet. Ble henvist til en annen del av kommunens tjenester hvor jeg snakket med en svært hyggelig dame om utfordringene mine, men hverken jeg eller hun så helt hva de kunne tilby for å hjelpe meg.

Lege får jeg ikke meg selv til å snakke med fordi jeg er på vikar nr 6 iløpet av svangerskapet og er bare utrolig ukomfortabel. Å snakke med jordmor på nytt er ikke et alternativ siden sist jeg gjorde det følte jeg meg så dritt at jeg gråt en uke i strekk etterpå.

Jeg er helt rådvill og kan ikke fortsette sånn her.. hva kan jeg gjøre selv for å lette noe på dette? er det noe konkrete ting jeg kan ta meg til for å ikke ha det SÅ for jævlig hver dag.. takk på forhånd til alle som orker å lese alt dette ❤️

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

Kjære deg, sånn skal du ikke ha det! Du har krav på å få snakke med psykolog via helsestasjonen, det er et gratis lavterskeltilbud. Jeg brukte det da jeg var gravid. Ta kontakt med en gang for å få deg time snarest! ♥️

 

Anonymkode: 21411...63c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Kjære deg, sånn skal du ikke ha det! Du har krav på å få snakke med psykolog via helsestasjonen, det er et gratis lavterskeltilbud. Jeg brukte det da jeg var gravid. Ta kontakt med en gang for å få deg time snarest! ♥️

 

Anonymkode: 21411...63c

Hvem skal jeg kontakte? Klarer ikke snakke med jordmoren jeg har via helsestasjonen igjen… hun henviste meg til noe annet allerede (ikke psykolog?) og der var det lite hjelp å få 😕

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvem skal jeg kontakte? Klarer ikke snakke med jordmoren jeg har via helsestasjonen igjen… hun henviste meg til noe annet allerede (ikke psykolog?) og der var det lite hjelp å få 😕

Anonymkode: df093...d77

Hva var noe annet?

Anonymkode: d3c65...88f

[AnonymBruker]

Bytt jordmor. Hadde svangerskapsdepresjon selv og fikk veldig god oppfølging. Ring/send dem e-post og be om å få hjelp. Depresjon hos mor skal bli tatt på alvor, det skal være prioritert i svangerskapsomsorgen. Ta også kontakt med fastlegekontoret, uansett vikar så skal de henvise deg.

Anonymkode: 858c2...859

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hva var noe annet?

Anonymkode: d3c65...88f

Familietjenesten? Snakket med en psykiatrisk sykepleier tror jeg..

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Bytt jordmor. Hadde svangerskapsdepresjon selv og fikk veldig god oppfølging. Ring/send dem e-post og be om å få hjelp. Depresjon hos mor skal bli tatt på alvor, det skal være prioritert i svangerskapsomsorgen. Ta også kontakt med fastlegekontoret, uansett vikar så skal de henvise deg.

Anonymkode: 858c2...859

Er såpass langt nede at jeg har ikke krefter eller «driv» til å kjempe for meg selv på den måten. Tenker at depresjonen min får bare gå over, eller så gjør den ikke det, ingen andre synes jeg er nøye/viktig så hvorfor skal jeg.
 

Vet fastlegekontor skal henvise meg uansett jeg er bare ikke komfortabel å snakke med enda en ny lege/person om alt det her, som jeg bare får inntrykk av sitter å dømmer og tvil på meg. Blir så nedbrutt av ingenting. men takk uansett

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Bytt jordmor. Hadde svangerskapsdepresjon selv og fikk veldig god oppfølging. Ring/send dem e-post og be om å få hjelp. Depresjon hos mor skal bli tatt på alvor, det skal være prioritert i svangerskapsomsorgen. Ta også kontakt med fastlegekontoret, uansett vikar så skal de henvise deg.

Anonymkode: 858c2...859

Og ja beklager, tenkte også på å bytte jordmor. Men første time jeg hadde med henne fikk jeg et tlfnr som var til helsestasjonen, som hørtes ut som gikk direkte til henne. Så dersom jeg skal bytte jordmor må jeg gå gjennom henne, og jeg bor på en liten plass så det virket ikke helt som det var andre jordmødre der.. jeg vet ikke. Synes det var så fælt å være til henne at jeg skal prøve en gang til med kontroll til henne, blir jeg like nedbrutt dropper jeg jordmor og tar resten av kontrollene kun hos vikarlegene..

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

Vil egentlig bare ha tips/råd om ting jeg selv kan gjøre for å få det bedre. Føler ikke det er noen i helsetjenestene som kan gjøre noe for meg og jeg føler meg kun som en plage hver gang jeg har luftet tankene til noen. Om det så er mannen, jordmor, søsteren min etc. Klarer ikke mer av det🙁

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vil egentlig bare ha tips/råd om ting jeg selv kan gjøre for å få det bedre. Føler ikke det er noen i helsetjenestene som kan gjøre noe for meg og jeg føler meg kun som en plage hver gang jeg har luftet tankene til noen. Om det så er mannen, jordmor, søsteren min etc. Klarer ikke mer av det🙁

Anonymkode: df093...d77

Det du kan fokusere på er at dersom du har svangerskapsdepresjon, kan det gå over 😊

Du er den viktigste i hele verden for barnet ditt. Vet du det? Akkurat så viktig er du. 

Det er bare du som kan være mammaen hans/hennes. Du har en ufattelig viktig rolle. Hva så om du føler at mannen din ikke forstår. For det første så gjør han ikke det, han skjønner ikke. For det andre så er noen menn veldig dårlige til å snakke om følelser.

Du blir helt sikkert bedre. Det er mange i samme båt som deg.

Kanskje noen som vet åssen du har det melder seg her inne, til å snakke med deg på pm? 

Anonymkode: 608ca...280

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Det du kan fokusere på er at dersom du har svangerskapsdepresjon, kan det gå over 😊

Du er den viktigste i hele verden for barnet ditt. Vet du det? Akkurat så viktig er du. 

Det er bare du som kan være mammaen hans/hennes. Du har en ufattelig viktig rolle. Hva så om du føler at mannen din ikke forstår. For det første så gjør han ikke det, han skjønner ikke. For det andre så er noen menn veldig dårlige til å snakke om følelser.

Du blir helt sikkert bedre. Det er mange i samme båt som deg.

Kanskje noen som vet åssen du har det melder seg her inne, til å snakke med deg på pm? 

Anonymkode: 608ca...280

Har ikke troa for at jeg blir det heller, for barnet. Jeg kommer til å være mat og annet «must haves» men mannen blir den som er viktigst på alt annet. Høres nok heeeelt koko ut men det er allerede sånn med feks katten og hunden vi har 😅 Han skal gni inn at han er «favoritten» dems mens jeg er den som passer på at de har mat og vann osv. Ser for meg det blir likt med barnet.

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Familietjenesten? Snakket med en psykiatrisk sykepleier tror jeg..

Anonymkode: df093...d77

Hvorfor hjalp ikke det? Ikke kritisk spørsmål altså, bare nysgjerrig. 

Anonymkode: a2a37...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvorfor hjalp ikke det? Ikke kritisk spørsmål altså, bare nysgjerrig. 

Anonymkode: a2a37...68e

Nei jeg vet ikke, hun forklarte at de hadde noen kurs for det ene og det andre, eller så kunne man bare ha samtaler.
Men jeg forklarte henne også at jeg tidligere grunnet depresjon og div. har snakket med psykologer, sykepleiere, leger, helsesøster osv og egentlig aldri fått noe som helst ut av det. Så hverken hun eller jeg forsto helt hvordan de/hun kunne hjelpe meg, og det ble avsluttet der. 

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Har ikke troa for at jeg blir det heller, for barnet. Jeg kommer til å være mat og annet «must haves» men mannen blir den som er viktigst på alt annet. Høres nok heeeelt koko ut men det er allerede sånn med feks katten og hunden vi har 😅 Han skal gni inn at han er «favoritten» dems mens jeg er den som passer på at de har mat og vann osv. Ser for meg det blir likt med barnet.

Anonymkode: df093...d77

Det er fordi du er fullstendig irrasjonell pga depresjonen ❤️ den gjør at du leter etter negative ting å klamre deg til.

1. Dyr er ikke mennesker, og det kan ikke sammenlignes engang.

2. Ingenting du har skrevet underbygger påstanden om at han blir favoritten.

3. Barn trenger begge foreldrene sine (faktisk), og begge foreldrene er akkurat like viktige i hver sine roller.

Tror dette går bra, bare du slapper av, tar én dag av gangen, tar vare på deg selv og fortsetter å være sterk.

Anonymkode: 608ca...280

[AnonymBruker]

Hei TS! Først, det er dritt å ha det sånn! 

Så, det du føler er jo på en måte reelt: det er barnet som ses på som viktigst. Det er jo der fokuset er, og det er ikke rart at du føler deg oversett og uviktig da. Det er dessverre slik samfunnet og helsevesenet er lagt opp.

Du bad om tips til hva du selv kan gjøre. Som du skriver det i HI så virker det som om du har noen ting du kan justere på. Å isolere seg er ikke bra, så prøv å komme deg litt ut. Få frisk luft og dagslys! Det føles kanskje ikke ut som det hjelper med én gang, men kroppen din har godt av det. Du kan også prøve selvhjelpsprogram, for eksempel finnes en app som heter Mamma Mia (i appstore eller play store). 

Anonymkode: d1c3c...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nei jeg vet ikke, hun forklarte at de hadde noen kurs for det ene og det andre, eller så kunne man bare ha samtaler.
Men jeg forklarte henne også at jeg tidligere grunnet depresjon og div. har snakket med psykologer, sykepleiere, leger, helsesøster osv og egentlig aldri fått noe som helst ut av det. Så hverken hun eller jeg forsto helt hvordan de/hun kunne hjelpe meg, og det ble avsluttet der. 

Anonymkode: df093...d77

Men da har du alltid vært deprimert da? Eller har det gått over av seg selv? 

Anonymkode: a2a37...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hei TS! Først, det er dritt å ha det sånn! 

Så, det du føler er jo på en måte reelt: det er barnet som ses på som viktigst. Det er jo der fokuset er, og det er ikke rart at du føler deg oversett og uviktig da. Det er dessverre slik samfunnet og helsevesenet er lagt opp.

Du bad om tips til hva du selv kan gjøre. Som du skriver det i HI så virker det som om du har noen ting du kan justere på. Å isolere seg er ikke bra, så prøv å komme deg litt ut. Få frisk luft og dagslys! Det føles kanskje ikke ut som det hjelper med én gang, men kroppen din har godt av det. Du kan også prøve selvhjelpsprogram, for eksempel finnes en app som heter Mamma Mia (i appstore eller play store). 

Anonymkode: d1c3c...490

Tusen takk❤️ skal forsøke på det.

Jeg var forberedt på at samfunnet og helsevesenet er bygget opp sånn… men at mannen min også skulle overse meg, spesielt når jeg føler jeg gjør alt jeg kan for at han skal ha det bra oppi dette, er ekstra sårt. Og selvfølgelig mine egne foreldre, men de har egentlig aldri vært noe bra støttepersoner eller engang fungerende foreldre så der var jeg mindre overrasket 😅

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men da har du alltid vært deprimert da? Eller har det gått over av seg selv? 

Anonymkode: a2a37...68e

Det har gått veldig opp og ned siden jeg var rundt 10-11 år gammel. Har hatt veldig bra perioder og dårlige, aldri så dårlig som nå da.

Anonymkode: df093...d77

[AnonymBruker]

Hei TS 

Ta kontakt her:

Amathea - Stiftelsen Amathea
 

ellers er det denne listen som kanskej kan hjelpe deg:

Fastlege

Mental Helse: Hjelpetelefonen – tlf. 116 123
Mental Helse: Sidetmedord.no
Mental Helse/Stine Sofies Stiftelse: Foreldresupport tlf. 116 123 – tast 2 eller chat foreldresupport.no
Kirkens SOS Norge: Ring SOS tlf. 22400040, SOS melding og SOS – Chat.
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) (ikke at du nødvendigvis er der men likevel..)
 

Anonymkode: dfe24...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei TS 

Ta kontakt her:

Amathea - Stiftelsen Amathea
 

ellers er det denne listen som kanskej kan hjelpe deg:

Fastlege

Mental Helse: Hjelpetelefonen – tlf. 116 123
Mental Helse: Sidetmedord.no
Mental Helse/Stine Sofies Stiftelse: Foreldresupport tlf. 116 123 – tast 2 eller chat foreldresupport.no
Kirkens SOS Norge: Ring SOS tlf. 22400040, SOS melding og SOS – Chat.
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord (LFSS) (ikke at du nødvendigvis er der men likevel..)
 

Anonymkode: dfe24...eb5

Tusen takk

Anonymkode: df093...d77