Samboer ba meg slutte å selvmedisinere meg selv…

[AnonymBruker]

Jeg har i en periode hatt det tøft pga svik fra noen jeg trodde var familie og i månedene før jul kjørte jeg meg selv for hardt både på jobb og privat. I julen fikk jeg en smell og følte meg helt på bunnen. Ente meg panikkanfall og besøk på legevakten.Samboer var både irritert og sint på meg da jeg fikk panikkanfall, noe som bare gjorde det verre.
 Jeg tok grep, begynte å trene mer, sa nei til ting jeg ikke hadde lyst til, sørget for nok søvn osv. 

Har truffet veggen en gang for flere år siden og jeg tok nå i bruk de verktøyene jeg lærte da å bruke bl.a en del selvhjelp som podkaster og lesning om hvordan håndtere tunge tanker. Det går bedre nå og jeg føler meg mye bedre nå enn for en måned siden. Men, innimellom kan jeg ha dårlige dager, lunta er kort og jeg føler meg elendig. Men, jeg jobber med meg selv og tankene mine hver eneste dag og som sagt så går det mye bedre heldigvis. Gjennom  hele prosessen har samboer vist null interesse og null støtte. Dette kom vi inn på i går og jeg sa som sant var at jeg er stolt av meg selv for å klare dette på egen hånd, men at jeg savnet støtte fra han og at på dårlige dager kunne jeg trenge kanskje litt ekstra omsorg. Han ble skikkelig sint og langet ut kommentar om at « Slutt å selvmedisiner deg selv og kom deg heller til en psykolog». Jeg ble såret av kommentaren hans, da dette er noe jeg virkelig jobber med og er fornøyd med resultatet jeg er i ferd med å få helt på egen hånd med de verktøyene jeg har lært å bruke tidligere. Med selvmedisinering mente han det jeg leser og hører på og bruker for å bli bedre.  
Jeg har ikke på noen måte belemret han med dette i denne tiden, ikke snakket om det iom at jeg vet det ikke er støtte å få. 

Kjenner jeg blir oppgitt av at han er så kald og lite interessert, skjønner ikke hvordan man kan klare å være så kald og lite følsom ovenfor en person man visstnok elsker?
Hvordan er det egentlig mulig å bli irritert og sint på en person som får et panikk anfall? 

Sa til han i dag at jeg velger å bare heve meg over kommentaren hans og fortsette den gode stien jeg er inne på nå, da ble han ganske flat.  (Gadd ikke engang nevne at jeg faktisk ble såret, da jeg vet han ikke bryr seg). 
Jeg skal nok klare å bygge meg sterk igjen uten hans hjelp, jeg er stolt av meg selv. 
 

Anonymkode: 2c3e3...217

[Virrevirrevapp]

Din nærmeste mener du bør gå i behandling og at å gjøre kun tiltak selv ikke fungerer godt nok. Hvorfor avviser du innspillet? Du sier jo selv at du tom utagerer hjemme. Og nå er du "såret" fordi han sa fra at han ikke synes det fungerer? 

Endret 29. januar 2023 av Virrevirrevapp

[AnonymBruker]

Jeg ville revurdert det forholdet... Tenk om dere får barn og han behandler de slik.

Anonymkode: fd8c6...716

[AnonymBruker]

Rævhol. Han altså. Om det hersker tvil.

Anonymkode: be877...53f

[AnonymBruker]

Jeg synes det var fornuftig sagt av mannen at han ba deg oppsøke psykolog. 
Det virker som han synes denne selvterapien  du driver med er ensformig og for dominerende i hverdagen. 
Du ser det sikkert ikke selv, og jev er enig at du bør ta denne terapien ut av hjemmet og dit det et professjonelle fagfolk som hjelper deg videre og gir deg ny imput. 
 

Anonymkode: 16bb6...2c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har i en periode hatt det tøft pga svik fra noen jeg trodde var familie og i månedene før jul kjørte jeg meg selv for hardt både på jobb og privat. I julen fikk jeg en smell og følte meg helt på bunnen. Ente meg panikkanfall og besøk på legevakten.Samboer var både irritert og sint på meg da jeg fikk panikkanfall, noe som bare gjorde det verre.
 Jeg tok grep, begynte å trene mer, sa nei til ting jeg ikke hadde lyst til, sørget for nok søvn osv. 

Har truffet veggen en gang for flere år siden og jeg tok nå i bruk de verktøyene jeg lærte da å bruke bl.a en del selvhjelp som podkaster og lesning om hvordan håndtere tunge tanker. Det går bedre nå og jeg føler meg mye bedre nå enn for en måned siden. Men, innimellom kan jeg ha dårlige dager, lunta er kort og jeg føler meg elendig. Men, jeg jobber med meg selv og tankene mine hver eneste dag og som sagt så går det mye bedre heldigvis. Gjennom  hele prosessen har samboer vist null interesse og null støtte. Dette kom vi inn på i går og jeg sa som sant var at jeg er stolt av meg selv for å klare dette på egen hånd, men at jeg savnet støtte fra han og at på dårlige dager kunne jeg trenge kanskje litt ekstra omsorg. Han ble skikkelig sint og langet ut kommentar om at « Slutt å selvmedisiner deg selv og kom deg heller til en psykolog». Jeg ble såret av kommentaren hans, da dette er noe jeg virkelig jobber med og er fornøyd med resultatet jeg er i ferd med å få helt på egen hånd med de verktøyene jeg har lært å bruke tidligere. Med selvmedisinering mente han det jeg leser og hører på og bruker for å bli bedre.  
Jeg har ikke på noen måte belemret han med dette i denne tiden, ikke snakket om det iom at jeg vet det ikke er støtte å få. 

Kjenner jeg blir oppgitt av at han er så kald og lite interessert, skjønner ikke hvordan man kan klare å være så kald og lite følsom ovenfor en person man visstnok elsker?
Hvordan er det egentlig mulig å bli irritert og sint på en person som får et panikk anfall? 

Sa til han i dag at jeg velger å bare heve meg over kommentaren hans og fortsette den gode stien jeg er inne på nå, da ble han ganske flat.  (Gadd ikke engang nevne at jeg faktisk ble såret, da jeg vet han ikke bryr seg). 
Jeg skal nok klare å bygge meg sterk igjen uten hans hjelp, jeg er stolt av meg selv. 
 

Anonymkode: 2c3e3...217

Samboeren din høres veldig uempatisk ut, han driver jo med psykisk vold. Helt motsatt av min empatiske samboer ihvertfall. Han høres ikke bra ut for deg. 

Anonymkode: 15a29...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har i en periode hatt det tøft pga svik fra noen jeg trodde var familie og i månedene før jul kjørte jeg meg selv for hardt både på jobb og privat. I julen fikk jeg en smell og følte meg helt på bunnen. Ente meg panikkanfall og besøk på legevakten.Samboer var både irritert og sint på meg da jeg fikk panikkanfall, noe som bare gjorde det verre.
 Jeg tok grep, begynte å trene mer, sa nei til ting jeg ikke hadde lyst til, sørget for nok søvn osv. 

Har truffet veggen en gang for flere år siden og jeg tok nå i bruk de verktøyene jeg lærte da å bruke bl.a en del selvhjelp som podkaster og lesning om hvordan håndtere tunge tanker. Det går bedre nå og jeg føler meg mye bedre nå enn for en måned siden. Men, innimellom kan jeg ha dårlige dager, lunta er kort og jeg føler meg elendig. Men, jeg jobber med meg selv og tankene mine hver eneste dag og som sagt så går det mye bedre heldigvis. Gjennom  hele prosessen har samboer vist null interesse og null støtte. Dette kom vi inn på i går og jeg sa som sant var at jeg er stolt av meg selv for å klare dette på egen hånd, men at jeg savnet støtte fra han og at på dårlige dager kunne jeg trenge kanskje litt ekstra omsorg. Han ble skikkelig sint og langet ut kommentar om at « Slutt å selvmedisiner deg selv og kom deg heller til en psykolog». Jeg ble såret av kommentaren hans, da dette er noe jeg virkelig jobber med og er fornøyd med resultatet jeg er i ferd med å få helt på egen hånd med de verktøyene jeg har lært å bruke tidligere. Med selvmedisinering mente han det jeg leser og hører på og bruker for å bli bedre.  
Jeg har ikke på noen måte belemret han med dette i denne tiden, ikke snakket om det iom at jeg vet det ikke er støtte å få. 

Kjenner jeg blir oppgitt av at han er så kald og lite interessert, skjønner ikke hvordan man kan klare å være så kald og lite følsom ovenfor en person man visstnok elsker?
Hvordan er det egentlig mulig å bli irritert og sint på en person som får et panikk anfall? 

Sa til han i dag at jeg velger å bare heve meg over kommentaren hans og fortsette den gode stien jeg er inne på nå, da ble han ganske flat.  (Gadd ikke engang nevne at jeg faktisk ble såret, da jeg vet han ikke bryr seg). 
Jeg skal nok klare å bygge meg sterk igjen uten hans hjelp, jeg er stolt av meg selv. 
 

Anonymkode: 2c3e3...217

Forakt kalles dette. Forakt for angst og ting man ikke forstår, og ser ned på. 

Eksen min reagerte likedan når han så noen få panikkanfall, eller hørte noen snakke om angst. Han var skikkelig hoven. 

Pluttselig en dag, så fikk han selv panikkangsanfall, og da forstod han mye mere, og ble et bedre menneske,  med sin økte forståelse. Da måtte han beklage sin tidligere oppførsel. 

Anonymkode: 1dd7b...1f8

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (5 minutter siden):

Din nærmeste mener du bør gå i behandling og at å gjøre kun tiltak selv ikke fungerer godt nok. Hvorfor avviser du innspillet? Du sier jo selv at du tom utagerer hjemme. Og nå er du "såret" fordi han sa fra at han ikke synes det fungerer? 

Hvis du leser hva jeg skriver, så sier jeg det at det går mye bedre nå, jeg er på rett vei. Dessuten så er det veldig lange ventelister på hjelp på, så da er det bedre å gjøre det en kan selv, jeg vet hva jeg trenger å gjøre og det gjør jeg. 
Hvor sier jeg at jeg utagerer hjemme? At jeg fikk et panikk anfall? Det kunne jeg dessverre ikke styre, men jeg tok grep etter det, grep som fungerer veldig bra. 

Anonymkode: 2c3e3...217

[AnonymBruker]

Det hjelper nok ikke på den psykiske helsen å være sammen med en mann som hele tiden viser at han ikke er glad i deg.

Anonymkode: 6ba16...9fb

[AnonymBruker]

Vil du virkelig være sammen med en slik uempatisk gjøk? 

Anonymkode: 1dd7b...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Han ble skikkelig sint og langet ut kommentar om at « Slutt å selvmedisiner deg selv og kom deg heller til en psykolog».

Dere som sier at han hadde et poeng, det er godt mulig, men det er ikke slik han mente det. Han slengte det ut som et motangrep på at hun ba om mer annerkjennelse og støtte i en tøff situasjon, da var det ikke av støtte eller av kjærlighet han ba henne søke mer hjelp, det var et skikkelig stikk. 

Anonymkode: be877...53f

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (8 minutter siden):

Din nærmeste mener du bør gå i behandling og at å gjøre kun tiltak selv ikke fungerer godt nok. Hvorfor avviser du innspillet? Du sier jo selv at du tom utagerer hjemme. Og nå er du "såret" fordi han sa fra at han ikke synes det fungerer? 

Jeg er ikke enig, her snakker ts om helheten - ikke bare det utsagnet. Og samboeren til ts virker svært uempatisk, nesten så jeg vil kategorisere det som psykisk vold. Tenk å behandle partneren sin slik, midt i et angstanfall. Ja, ts burde oppsøke psykolog, men det er ikke hva tråden handler om. 

Anonymkode: 15a29...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes det var fornuftig sagt av mannen at han ba deg oppsøke psykolog. 
Det virker som han synes denne selvterapien  du driver med er ensformig og for dominerende i hverdagen. 
Du ser det sikkert ikke selv, og jev er enig at du bør ta denne terapien ut av hjemmet og dit det et professjonelle fagfolk som hjelper deg videre og gir deg ny imput. 
 

Anonymkode: 16bb6...2c3

Han vet ikke noe om den før jeg sa fra,  dette er noe jeg gjør på egen hånd, og da spesielt da han er på jobb (han jobber turnus). 
Jeg trenger ikke hjelp utenfra, jeg er mye bedre og blir bedre for hver dag. Det vil uansett ta måneder før jeg får hjelp. 

Anonymkode: 2c3e3...217

[AnonymBruker]

Du vet det ikke er noe støtte å få fra samboeren din, men likevel fortsetter du å være sammen med han? Tilværelsen din hadde nok vært mye enklere hvis du hadde vært alene, eller med en mann som virkelig ville deg godt . 

Anonymkode: 15a29...986

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis du leser hva jeg skriver, så sier jeg det at det går mye bedre nå, jeg er på rett vei. Dessuten så er det veldig lange ventelister på hjelp på, så da er det bedre å gjøre det en kan selv, jeg vet hva jeg trenger å gjøre og det gjør jeg. 
Hvor sier jeg at jeg utagerer hjemme? At jeg fikk et panikk anfall? Det kunne jeg dessverre ikke styre, men jeg tok grep etter det, grep som fungerer veldig bra. 

Anonymkode: 2c3e3...217

Han er tydeligvis ikke enig i at det går så bra. Selv om du kanskje har sjeldnere panikkangst nå. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dere som sier at han hadde et poeng, det er godt mulig, men det er ikke slik han mente det. Han slengte det ut som et motangrep på at hun ba om mer annerkjennelse og støtte i en tøff situasjon, da var det ikke av støtte eller av kjærlighet han ba henne søke mer hjelp, det var et skikkelig stikk. 

Anonymkode: be877...53f

Nettopp!! Du sa det jeg tenkte, det var en hånlig kommentar han kom med med et høyt stemme volum. 
Hadde han sagt det så jeg skjønte at han  viste omsorg, så greit, men uansett er det ikke en bra ting å si ting på den måten, å bruke den formuleringen. 

Anonymkode: 2c3e3...217

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (1 minutt siden):

Han er tydeligvis ikke enig i at det går så bra. Selv om du kanskje har sjeldnere panikkangst nå. 

Jeg har kun hatt det ene panikkanfallet, ingenting i ettertid. 

Anonymkode: 2c3e3...217

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du vet det ikke er noe støtte å få fra samboeren din, men likevel fortsetter du å være sammen med han? Tilværelsen din hadde nok vært mye enklere hvis du hadde vært alene, eller med en mann som virkelig ville deg godt . 

Anonymkode: 15a29...986

Tanken er begynt å streife meg, ja. 
Men, jeg må bli sterkere før jeg begynner å tenke på fremtiden vår. 

Anonymkode: 2c3e3...217

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har kun hatt det ene panikkanfallet, ingenting i ettertid. 

Anonymkode: 2c3e3...217

Ok. Men du har andre psykiske symptomer, sier du. Er det ikke han du har kort lunte overfor? :

innimellom kan jeg ha dårlige dager, lunta er kort og jeg føler meg elendig...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvis du leser hva jeg skriver, så sier jeg det at det går mye bedre nå, jeg er på rett vei. Dessuten så er det veldig lange ventelister på hjelp på, så da er det bedre å gjøre det en kan selv, jeg vet hva jeg trenger å gjøre og det gjør jeg. 
Hvor sier jeg at jeg utagerer hjemme? At jeg fikk et panikk anfall? Det kunne jeg dessverre ikke styre, men jeg tok grep etter det, grep som fungerer veldig bra. 

Anonymkode: 2c3e3...217

Du skriver at du har kort lunte. Det høres jo ikke så bra ut.

Anonymkode: f21d6...70b