til dere som har tatt steget

[Gjest Gjest]

Hvor lang tid brukte dere på å bli sikker på å bryte opp ekteskapet? Hvordan vite hva som er rett å gjøre? Råd, tips og erfaringer mottas med takk!

[Gjest WERTHA]

Prosessen i forkant av skilsmissen, mot det å ende ut i et brudd som den eneste riktige løsningen, brukte jeg ca 3 år på. Selv bruddprosessen, tok kun en måned. Angrer på at jeg ikke tok bruddet lenge før.

[Amber]

Dette lurer jeg også på... Jeg tror jeg har bestemt meg for å gå, men er veldig redd for fremtiden.. hvordan det skäl gå... Følelsene er helt borte og har vært det lenge. Våkner man en dag og er bombesikker på at beslutningen er riktig?

[Gjest Gjest]

Dette lurer jeg også på... Jeg tror jeg har bestemt meg for å gå, men er veldig redd for fremtiden.. hvordan det skäl gå... Følelsene er helt borte og har vært det lenge. Våkner man en dag og er bombesikker på at beslutningen er riktig?

←

Hvis ikke bevisstheten om at følelsene er borte, er tilstekkelig "oppvåking", da vet ikke jeg...

[Gjest Meg]

Jeg er midt i det, og tror ikke man noen gang blir helt bombesikker på om man gjør det rette, før man har følt litt på det ukjente.

Vi er vel skapt litt sånn at vi er redde for forandringer.

Jeg har vært frem og tilbake i flere år, og kommer nok til å bruke enda en del tid.

Vanskelig avgjørelse, men det bør det vel være!

Lykke til

[Gjest StoreSky]

Nope - i går var det ett år siden jeg fortale at jeg ikke vil mer...Har fremdeles mine tvil om det var det rette, for han er en bra og god mann.

Men når man er betatt og forelsket i andre så...

Ja for meg har jeg vel egentlig ikke vært i tvil om at det å gå var riktig!! Har et godt og bra og spennende liv!

[Gjest Gjest]

Nope - i går var det ett år siden jeg fortale at jeg ikke vil mer...Har fremdeles mine tvil om det var det rette, for han er en bra og god mann.

Men når man er betatt og forelsket i andre så...

Ja for meg har jeg vel egentlig ikke vært i tvil om at det å gå var riktig!! Har et godt og bra og spennende liv!

←

Trådstarter her. Har dere barn? Og hvordan har det økonomiske vært? Kjenner meg igjen i det du skriver om å være betatt av andre..

[Gjest Olga i.i.]

Man bestemmer selv når man går, men det er ikke like enkelt dermed sagt.

Det starter i hodet, og plutselig er du singel igjen.

Enkelt.

[Gjest Meg]

Tror man fort kan bli litt distrahert når man er betatt av andre. Fort gjort å ta forhastede beslutninger da...

Men så er det jo engang sånn, at det er lettere å bli betatt av andre hvis man ikke har det så bra på hjemmefronten heller da.

Jeg har heldigvis ingen som forstyrrer beslutningene mine.

[Gjest Olga i.i.]

Men da har du jo et godt forhold eller så ligger det i arven din at du skal holde ekteskapet hellig.Hva vet jeg.Et brudd er hardt uansett om du selv bestemmer deg for å gå.

Sannsynligvis vil du møte deg selv i døra, sorg, alenehet, deprimert, tomhet. Det var jo ikke kun en mann du forlot, du forlot også alle planer og ønsker, det du valgte...

[Nabodama]

Jeg brukte et år fra jeg på en måte ga opp, og snudde fokus mot det å bryte opp, til jeg faktisk flyttet.

Det var eksen min forresten klar over denne prosessen, han visste at skulle vi fortsette, måtte det noen endringer til hos oss begge.

Men ingen av oss gjorde noe med problemene, vi var vel kanskje ferdige med hverandre begge to.

Jeg var ikke redd for det ukjente da, jeg hadde en plan for hvordan livet skulle bli de neste månedene, for å si det sånn. Jeg hadde heller ikke involvert meg i noen andre før jeg flyttet, men møtte ganske raskt etterpå ham som jeg er gift med nå.

Reaksjonen min kom da det nærmet seg jul, altså 3-4 mnd etter at jeg flyttet. Sorgprosess samtidig som jeg var nyforelsket, lurte på om jeg hadde gjort det rette, savnet det som var kjent, var litt redd for det ukjente (hvordan ble livet nå?) osv.

Kort fortalt.

Det veltet liksom innover meg at framtida ikke ble som jeg hadde planlagt, elelr sett for meg i mange år, og det tok litt tid før jeg roet meg på det, 4-5 mnd.

Tradisjoner osv ble også brutt, nye ble til. Men det ukjente ble også kjent og kjært etter en stund, og nå har jeg det bedre enn noen gang.

Har et godt forhold til eksen i dag, og angrer ikke at jeg brøt med ham.

[Wonderwoman]

Med meg tok det ca et år fra jeg visste at alle følelser var borte før jeg tok "spranget" ut i det ukjente. Følte at jeg gikk mange runder med meg selv det året... Du kan aldri vite sikkert om du gjør det "riktige". Du må kjenne etter om du klarer å leve det livet du har.

Jeg var også betatt av andre underveis, og innså at det ikke var riktig hverken overfor meg selv eller han jeg var sammen med å fortsette. Men jeg brøt ikke ut for å være sammen med noen andre. jeg gjorde det fordi jeg ikke klarte å legge kjærlige og seksuelle følelser på hylla i en alder av 26.

Når man har barn sammen er sånne avgjørelser ufattelig vonde å ta, og man må leve med konsekvensene for alltid. For min del var det riktig. Min eks og jeg samarbeider utrolig bra om barn i dag, og mine følelser for han er de samme. Glad i han, men ikke på riktig måte.

Når det er sagt hender det jo at følelsen av å ha "ødelagt" for mitt eget barn ,på en måte, dukker opp (mødres innebygde dårlige samvittighet?). Men jeg mener at man kan ikke leve på tvers av seg selv og tro at det vil gagne barna på lang sikt.

I dag har jeg det godt. Med meg selv.

[Gjest StoreSky]

Trådstarter her. Har dere barn? Og hvordan har det økonomiske vært? Kjenner meg igjen i det du skriver om å være betatt av andre..

←

Vi har et barn sammen (snart sju år). Vi har delt omsorg -50/50 løsning.

Den første tiden var det økonomisk vanskelig. Jeg hadde dårlig samvittighet og tok derfor ikke med meg så mye. Så kjøleskap, komfyr, møbler, og ikke minst depositum måtte finansieres!! Følte meg litt som om jeg var 18 år igjen og nettopp flyttet hjemme fra...:-) Men nå går det mye bedre, klarer meg fint, sparer inn der jeg vil spare inn og bruker penger der JEG vil bruke pengene. Er endel ute på byen/konserter og festivaler..

Altså: I desember ifjor sa jeg fra. Men da hadde jeg (som flere her) brukt ett år på å bli klar over dette...det er en prosess, og venninner rundt meg skjønte dette før jeg selv.

Men det var ikke lett....I tunge stunder der jeg føler meg ensom, så tenker jeg endel på ex'en. (kan leses litt om i min dagbok, der jeg setter "+ og -" på han!!)

Innerst inne VET jeg at jeg ikke vil ha han tilbake, jeg titter for mye på andre gutter og liker for godt å flørte. Men jeg har idag et ganske godt forhold og vi finner på mye sammen. Vi skal feire jul sammen og da overnatter jeg der. (selv om vi bor i samme by)

Jeg har vært litt "dum" i forhold til å ikke sette klare nok grenser, vi har hatt mye sex etter at jeg flyttet ut, og det har nok gjort han forvirret. Han har vært mye deprimert og lei seg. Men jeg prøver å distansere meg og si til meg selv at det er hans følelser -ikke noe jeg har ansvaret for.

Gode venner og forståelsesfull sjef har gjort ting lettere. Feks når jeg plutselig har blitt borte fra jobben (med sykemelding) pga "kriser" som har dukket opp.

Jeg er vel egentlig enda i prosessen med å skille meg fra han. Men det hjelper med flørting og oppmerksomhet fra andre. Har hatt ett slags forhold til en i høst (mest via mail og telefon: se dagbok,haha) og nå har jeg truffet en ny en...Som jeg liker godt. Det er bra å få den oppmerksomheten og annerkjennelsen på at jeg er attraktiv og fremdeles et potensielt emne for andre..(eller hvordan jeg skal forklare det!!)

Spør hvis noe er uklart, eller noen lurer på!!

[Gjest Gjest]

Jeg er litt i samme situasjonen - men ikke helt...

Problemet er at ekteskapet har hatt alt for store problemer over lang tid, men det som får meg til å "våkne opp" på en måte er at jeg forelsker meg i en annen mann. Følelsene for mannen min er helt borte, kan ikke forestille meg at vi klarer å fikse det mellom oss, det er helt tomt...

Men jeg er jo livredd for at forelskelsen min blender meg. Og det kommer ikke til å gå over heller, den blir bare sterkere... JEg ser ham hver dag og det er gjensidig... er så rådvill!

[Gjest Meg]

Uansett hvor følelsesløst det føles, er det viktig at man avslutter et forhold før man innleder et annet. Tror det da er viktig å ikke ha noe kontakt med en evnt ny flamme inntil man har funnet ut av hva man vil

[Gjest Gjest]

Det er ikke så lurt å hoppe av ett ekteskap for å hoppe rett inn i et nytt forhold, enig med flere i det. Men det er så j...lig vanskelig å jobbe med ekteskapet sitt eller vite hva man skal gjøre når man samtidig er forelsket i en annen!

Ta tiden til hjelp, tror jeg er det lureste. Og i mellomtiden finner kanskje den du er forelsket i på si en ny dame, for menn orker ikke å være alene....

[Gjest Gjest]

Jeg er midt i noe nå. Har det helt forferdelig... Har vært sammen med sambo i over åtte år, men har litt for mange tanker om en annen akkurat nå... Og forholdet er helt ok, men det subber kanskje litt.

Jeg blir veldig distrahert av følelsene for denne andre. Så det er veldig vanskelig å tenke klart på mitt nåværende forhold, om det er verd å fortsette...

Venner mener selvfølgelig at om det er følelser for andre inn i bildet, er eneste løsning brudd, men det er f.. ikke så enkelt heller.

Fant "trøst" i å lese her. At jeg ikke er den eneste liksom.

Føler meg ikke bra. Er jo forferdelig glad i sambo. Og fristelser har jeg stått imot før,men...akkurat midt oppe i det ser det ganske mørkt ut...

Hvis det ikke går over snart blir jeg gal! Ingen bra situasjon.

[Gjest Gjest]

Been there, done that.

Sleit i 2 år før jeg tok skrittet og sa at nok var nok.

Har angra mange ganger og har hatt mye dårlig samvittighet.

Fikk også en sorgreksjon 4 mnd etter at vi flytta fra hverandre.

Skulle gjerne hatt mere vennskapelig omgang med x-kona men hun tar alt feil opp og vil ha oppmerksomhet 24-7.

Får å få til dette har det vært tatt i bruk virkemidler som selvmordstrusler og sjikane og det har skremt meg fra å ha noe særlig kontakt med henne.

Vær klar over at man lett føler seg ensom og forlatt selv om man er den parten som vil ut.

For min del endra dette seg da jeg begynte å tørre å gå ut blant folk igjen. Har det på mange måter bedre enn på mange år nå.