Medisinering av schizofreni

[AnonymBruker]

Dette er en gammel sak og den schizofrene er død, så er kun nysgjerrig rundt dette hvis noen vet. Min forelder var schizofren (fra 80 tallet til 2000 tallet), og medisinene ble slik jeg opplevde det ikke regulert eller fulgt opp. Konsekvensen av dette var store helseproblemer som førte til en altfor tidlig død. I kjølevannet av min forelders død har jeg vært i kontakt med andre som opplevde lignende; at deres nærmeste ble medisinert til døde uten god nok oppfølging. 
Min forelder gikk på cizordinol, nozinan og valium daglig. Var ikke dette overstadig mye medisinering? Saken er nå uansett forlengst foreldet, men dette plager meg enda. Skal sies at jeg sendte brev til fastlegen og tok dette opp mens vedkommende var i live. Naturlig nok kunne ikke fastlege svare meg på dette, men det skjedde heller aldri noe. 
Min forelder hadde til slutt; enorm overvekt og en ubalanse i væskesystemet, ofte hjertesvikt, cushingssyndrom og diabetes ute av kontroll. Døde antakelig til slutt av slag. Jeg klandrer meg selv for at jeg ikke tok mer tak i dette selv, enn de brevene jeg sendte til fastlege.. føler mye kunne vært annerledes med oppfølgingen og at det kunne hatt et annet forløp hadde jeg vært mer på (men jeg var veldig ung/tenåring). 
Kan være ingen vet så mye om dette, men prøver likevel.. 

Anonymkode: 3d475...2cc

[AnonymBruker]

Nozinan skal vel egentlig brukes ganske forsiktig om man har diabetes eller hjerteproblemer. Og din mor hadde begge deler og brukte sikkert en høy dose. Overvekt er også en bivirkning. Leste bare kjapt i felleskatalogen. Cizordinol kan i noen tilfeller gi hjerterytmeforstyrrelser, og hjerteflimmer/påvirke hjertet. Det står også noe om vannlatningsproblemer og endringer i spyttproduksjonen noe som indikerer at det kan påvirke væskebalansen. Du skriver at medisinene ikke ble endret så da regner jeg hun tok jevn dose valium. Det tror jeg ikke gjør noe skade, men valium kan hvis jeg ikke husker feil påvirke åndedrettet noe som igjen kanskje kan påvirke hjertet pga for lite oksygen (?). Så joda jeg tror du har en sak. 

Desverre står mange på mye medisiner over lang tid uten at det blir revurdert om det trengs. For mye jobb med oppfølging å prøve nedtrapping kanskje..  og frykt for søksmål om det feiler...  

(Jeg er ikke fagperson. Du må undersøke nærmere selv. Dette er hva jeg tror  )

Anonymkode: cf53d...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nozinan skal vel egentlig brukes ganske forsiktig om man har diabetes eller hjerteproblemer. Og din mor hadde begge deler og brukte sikkert en høy dose. Overvekt er også en bivirkning. Leste bare kjapt i felleskatalogen. Cizordinol kan i noen tilfeller gi hjerterytmeforstyrrelser, og hjerteflimmer/påvirke hjertet. Det står også noe om vannlatningsproblemer og endringer i spyttproduksjonen noe som indikerer at det kan påvirke væskebalansen. Du skriver at medisinene ikke ble endret så da regner jeg hun tok jevn dose valium. Det tror jeg ikke gjør noe skade, men valium kan hvis jeg ikke husker feil påvirke åndedrettet noe som igjen kanskje kan påvirke hjertet pga for lite oksygen (?). Så joda jeg tror du har en sak. 

Desverre står mange på mye medisiner over lang tid uten at det blir revurdert om det trengs. For mye jobb med oppfølging å prøve nedtrapping kanskje..  og frykt for søksmål om det feiler...  

(Jeg er ikke fagperson. Du må undersøke nærmere selv. Dette er hva jeg tror  )

Anonymkode: cf53d...f29

Takk for svar. Ja hun var innlagt for hjertesvikt 7-8 ganger på rundt 20 år, den ene gangen tappet de 25 liter vann ut av kroppen via vanndrivende. Hun drakk minst 6 liter vann daglig. Det jeg reagerte mest på var at hun fikk ingen oppfølging av psykiater eller poliklinikk som kunne vurdert medisinene. Dette var det jeg ba om i mine brev til fastlegen; at hun ble henvist til poliklinikk eller psykiater for justering av medisiner.
Medisineringen ble ikke endret overhodet fra hun var innlagt på 80 tallet frem til hun døde. Ergo tok hun nozinan daglig i 30 år.
 

Hun hadde generelt lite oppfølging av helsevesen utover fastlege og de gangene hun ble innlagt på sykehus. 

De siste årene før hun døde hadde de fysiske plagene kommet såpass langt at det ikke var stort mer å gjøre, hun hadde blant annet fått ødelagte nerver i bena og veide sikkert 160 kilo. Hun hadde diabetes type 2 men brukte 4 ulike type sprøyter og hadde langtidsblodsukker på 40. Jeg syntes det var absurd høyt. Jeg vet ikke om dette var direkte konsekvens av medisiner. Men fastlegen kunne naturlig nok ikke svare på dette etter hennes død heller. Hun hadde heller ikke hjemmesykepleie eller hjemmehjelp og mesteparten av stellet de siste årene falt på oss nærmeste. Til slutt var hun så stor at da hun ble akutt dårlig dagene før hun døde at hun turte ikke å tilkalle lege fordi hun bekymret seg for om de skulle få henne ut av boligen. 

Anonymkode: 3d475...2cc

[AnonymBruker]

Jeg er frisk nå, men var syk med schizofreni fra jeg var 12 til jeg var 21. Selv om dette er ganske nytt i tid (jeg er 26 nå), var det dårlig kontroll på medisineringen min også. Medisineringen min ble sak hos fylkeslegen etter et tilsyn på avdelingen hvor jeg var innlagt i flere år og behandlerne forklarte det med at de ikke torde å røre hverandres endringer.

På det verste sto jeg på 30 ulike medisiner, og flere av dem i høyere doser enn de ga til store, voksne menn. Jeg var da en spinkel 14-åring. Det gikk nogenlunde bra (skriver nogenlunde bra fordi jeg har skader på leveren i dag) fordi medisinene slo hverandre ut og fordi jeg har en CYP-mutasjon som påvirket nesten alle medisinene jeg brukte (kroppen forbrant dem sinnsykt raskt). Det var så lite kontroll over hva jeg sto på og i hvilke doser, selv som inneliggende, at jeg ved en feil sto på en veldig høy dose Sobril daglig i 6 måneder før noen plutselig oppdaget det. Mye dårlig og manglende journalføring av medisinendringer.

Etter innleggelser ba legen på poliklinikken om blodprøver for å se hvilke medisiner jeg hadde i blodet, så han kunne få en viss oversikt over hva det var sannsynlig at jeg sto på når jeg kom hjem. Ubehagelig ofte fikk vi telefon av en stressa lege som ba meg slutte med en medisin cold turkey fordi jeg var veldig overdosert. Var bare så sløv og hadde så mange bivirkninger av alle medisinene at jeg ikke kjente noe selv.

Anonymkode: 61a98...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er frisk nå, men var syk med schizofreni fra jeg var 12 til jeg var 21. Selv om dette er ganske nytt i tid (jeg er 26 nå), var det dårlig kontroll på medisineringen min også. Medisineringen min ble sak hos fylkeslegen etter et tilsyn på avdelingen hvor jeg var innlagt i flere år og behandlerne forklarte det med at de ikke torde å røre hverandres endringer.

På det verste sto jeg på 30 ulike medisiner, og flere av dem i høyere doser enn de ga til store, voksne menn. Jeg var da en spinkel 14-åring. Det gikk nogenlunde bra (skriver nogenlunde bra fordi jeg har skader på leveren i dag) fordi medisinene slo hverandre ut og fordi jeg har en CYP-mutasjon som påvirket nesten alle medisinene jeg brukte (kroppen forbrant dem sinnsykt raskt). Det var så lite kontroll over hva jeg sto på og i hvilke doser, selv som inneliggende, at jeg ved en feil sto på en veldig høy dose Sobril daglig i 6 måneder før noen plutselig oppdaget det. Mye dårlig og manglende journalføring av medisinendringer.

Etter innleggelser ba legen på poliklinikken om blodprøver for å se hvilke medisiner jeg hadde i blodet, så han kunne få en viss oversikt over hva det var sannsynlig at jeg sto på når jeg kom hjem. Ubehagelig ofte fikk vi telefon av en stressa lege som ba meg slutte med en medisin cold turkey fordi jeg var veldig overdosert. Var bare så sløv og hadde så mange bivirkninger av alle medisinene at jeg ikke kjente noe selv.

Anonymkode: 61a98...54f

Ja, det høres ille ut! Glad du er frisk i dag! Dette med sløvheten er jo også et problem, fordi den syke var for sløv til å virkelig ta tak i ting selv, og det gjorde ting vanskeligere. 

Anonymkode: 3d475...2cc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det høres ille ut! Glad du er frisk i dag! Dette med sløvheten er jo også et problem, fordi den syke var for sløv til å virkelig ta tak i ting selv, og det gjorde ting vanskeligere. 

Anonymkode: 3d475...2cc

Den sløvheten er så intens også. Føles som å bevege seg i en gigantisk tyggis mens resten av verden fortsetter videre i vanlig fart.

Mange av medisinene som brukes til å behandle schizofreni (og spesielt de "gamle" medisinene som man helst unngår å bruke i dag pga. bivirkninger) gir overvekt i seg selv fordi man får ulvehunger samtidig som medisinene tuller med forbrenningen og hormoner som i seg selv også kan føre til overvekt/forverring av overvekt. Dette sammen med sløvheten gjør det så godt som umulig å gjøre noe med det selv. 😕

Anonymkode: 61a98...54f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Den sløvheten er så intens også. Føles som å bevege seg i en gigantisk tyggis mens resten av verden fortsetter videre i vanlig fart.

Mange av medisinene som brukes til å behandle schizofreni (og spesielt de "gamle" medisinene som man helst unngår å bruke i dag pga. bivirkninger) gir overvekt i seg selv fordi man får ulvehunger samtidig som medisinene tuller med forbrenningen og hormoner som i seg selv også kan føre til overvekt/forverring av overvekt. Dette sammen med sløvheten gjør det så godt som umulig å gjøre noe med det selv. 😕

Anonymkode: 61a98...54f

Ja, det tror jeg på. Jeg kunne aldri ta normale bilder av mamma uten at hun så sløv ut. Føler at majoriteten av hennes voksne liv forsvant i sløvhet. Jeg forstår jo at de måtte medisinere henne sterkt i starten da sykdommen debuterte- men resten av livet virket så unødvendig uten å vurdere justeringer utifra hvordan schizofrenien hadde utviklet seg. Ble aldri egentlig ordentlig kjent med min mor og jeg fikk tidlig en rolle som omsorgsperson ovenfor henne enn omvendt. Igrunn fint å få sløvheten beskrevet, for jeg visste fint lite (og fortsatt lite) om hvordan medisinene påvirket henne fysisk og psykisk annet enn det jeg så og observerte. Hun beskrev ingenting slikt for meg annet enn redselen for å «tørne igjen» som hun sa. Så dessverre ble jeg ofte irritert som barn fordi hun ikke «tok seg sammen» og var mer som alle andre. Med trykk på at det var i hovesak som barn. Det var heller ingen oppfølging for min del som barn og følte jeg var litt overlatt til meg selv med en svært syk mor jeg måtte stelle for som altfor liten. 
 

igjen veldig glad for å høre at du har blitt helt frisk!

Anonymkode: 3d475...2cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er frisk nå, men var syk med schizofreni fra jeg var 12 til jeg var 21. Selv om dette er ganske nytt i tid (jeg er 26 nå), var det dårlig kontroll på medisineringen min også. Medisineringen min ble sak hos fylkeslegen etter et tilsyn på avdelingen hvor jeg var innlagt i flere år og behandlerne forklarte det med at de ikke torde å røre hverandres endringer.

På det verste sto jeg på 30 ulike medisiner, og flere av dem i høyere doser enn de ga til store, voksne menn. Jeg var da en spinkel 14-åring. Det gikk nogenlunde bra (skriver nogenlunde bra fordi jeg har skader på leveren i dag) fordi medisinene slo hverandre ut og fordi jeg har en CYP-mutasjon som påvirket nesten alle medisinene jeg brukte (kroppen forbrant dem sinnsykt raskt). Det var så lite kontroll over hva jeg sto på og i hvilke doser, selv som inneliggende, at jeg ved en feil sto på en veldig høy dose Sobril daglig i 6 måneder før noen plutselig oppdaget det. Mye dårlig og manglende journalføring av medisinendringer.

Etter innleggelser ba legen på poliklinikken om blodprøver for å se hvilke medisiner jeg hadde i blodet, så han kunne få en viss oversikt over hva det var sannsynlig at jeg sto på når jeg kom hjem. Ubehagelig ofte fikk vi telefon av en stressa lege som ba meg slutte med en medisin cold turkey fordi jeg var veldig overdosert. Var bare så sløv og hadde så mange bivirkninger av alle medisinene at jeg ikke kjente noe selv.

Anonymkode: 61a98...54f

Å bråslutte kan være kjempefarlig og livstruende. 

For et helseskadelig råd!

Anonymkode: cf53d...f29

[AnonymBruker]

Det har vært velkjent i mange år at overmedisinering var et stort problem som skjedde i alt for stor grad før. Nå er det mer fokus på å unngå overmedisinering, men selv nå skjer det mer enn jeg liker. (jobber innenfor helsevesen og gir medsiner selv).

Systemet er ganske tunggrodd og man blir sett på som gal om man stiller spørsmål ved sykepleier/lege sine vurderinger. Det er den åpne diskusjonen jeg føler mangler, der man kan komme med innspill og det blir satt pris på selv om det skulle vise seg å ikke være til hjelp. 

Anonymkode: 6378c...3ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har vært velkjent i mange år at overmedisinering var et stort problem som skjedde i alt for stor grad før. Nå er det mer fokus på å unngå overmedisinering, men selv nå skjer det mer enn jeg liker. (jobber innenfor helsevesen og gir medsiner selv).

Systemet er ganske tunggrodd og man blir sett på som gal om man stiller spørsmål ved sykepleier/lege sine vurderinger. Det er den åpne diskusjonen jeg føler mangler, der man kan komme med innspill og det blir satt pris på selv om det skulle vise seg å ikke være til hjelp. 

Anonymkode: 6378c...3ca

Skjønner. Bra fokuset har gått litt bort fra overmedisinering også! Synes det er vanskelig å få noe særlig informasjon rundt behandlingen av schizofreni. Selv venner som er psykiatere og har jobbet med schizofreni ville ikke snakke om det med meg, greit nok at man ikke vil snakke om jobb med venner da.

Anonymkode: 3d475...2cc

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, det tror jeg på. Jeg kunne aldri ta normale bilder av mamma uten at hun så sløv ut. Føler at majoriteten av hennes voksne liv forsvant i sløvhet. Jeg forstår jo at de måtte medisinere henne sterkt i starten da sykdommen debuterte- men resten av livet virket så unødvendig uten å vurdere justeringer utifra hvordan schizofrenien hadde utviklet seg. Ble aldri egentlig ordentlig kjent med min mor og jeg fikk tidlig en rolle som omsorgsperson ovenfor henne enn omvendt. Igrunn fint å få sløvheten beskrevet, for jeg visste fint lite (og fortsatt lite) om hvordan medisinene påvirket henne fysisk og psykisk annet enn det jeg så og observerte. Hun beskrev ingenting slikt for meg annet enn redselen for å «tørne igjen» som hun sa. Så dessverre ble jeg ofte irritert som barn fordi hun ikke «tok seg sammen» og var mer som alle andre. Med trykk på at det var i hovesak som barn. Det var heller ingen oppfølging for min del som barn og følte jeg var litt overlatt til meg selv med en svært syk mor jeg måtte stelle for som altfor liten. 
 

igjen veldig glad for å høre at du har blitt helt frisk!

Anonymkode: 3d475...2cc

Dessverre blir det ofte tull når mange leger er innom. Lege A vil ikke endre noe lege B har gjort og legger i stedet bare på mere i tillegg til det pasienten allerede får, for eksempel.

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du ville hun skulle ta seg sammen. Det er en sykdom som er veldig vanskelig å forstå om man ikke har kjent det på kroppen selv. ❤️ 

7 hours ago, AnonymBruker said:

Å bråslutte kan være kjempefarlig og livstruende. 

For et helseskadelig råd!

Anonymkode: cf53d...f29

Det var farligere å ikke slutte brått de gangene dette skjedde. Medisinene hadde såpass høy konsentrasjon i blodet at det var farlig.  

Anonymkode: 61a98...54f