Han bryter avtaler. Små juger og jeg er gravid

[AnonymBruker]

For  et år siden møtte jeg min kjærste. Jeg var på den tiden ikke åpen for å møtenoen egentlig pga sviktet i forrige samboerforhold. Jeg hadde bestemt meg at livet var best alene.Men så kom jeg edru på en fest, møtte en fantastisk hyggelig mann. Vi snakket den kvelden og allt birket bra. Dagen etter skaffet han seg mitt nr og tok kontakt. Jeg sa igjen da at jeg ikke ønsket å møte noen. Men han lurte på om han kunne komme innom å se gården min og dyra. Etter litt tenking lot jeg han komme og dagen ble utrolig koselig. Etter dette møttes vi ofte og litt etter litt lot jeg han komme inn i min verden. Han øste meg ned blomster og kjærlige ord. Tok meg med på dater jeg ikke hadde opplevd før. Vi dro på tur sammen osv og jeg var overbevist at dette var min rette. Endelig hadde jeg møtt en som så meg.

..... desverre varer ikke dette... Han begynte etter 4 mnd og gli i fra. Være mer på jobb enn hjemme. Jobber i anleggsbransjen  så jeg forstår at det ikke er en 08-16 jobb. Han kommer til meg 22 og jeg drar på jobb 05... dvs lite tid. Etterhvert blir han dårligere på komme på avtalte dater osv. Jeg er naiv å orker ikke forholde meg tillat dette også går feil vei.... bli glad i noen å slippe de inn i livet for å så åføle seg utestengt. 

Jeg tok dette opp. Han fortalte han hadde ADHD å hadde vanskeligheter med å forholde seg til fler ting. Osv masse unnskyldninger. Lovet bedring og at han skulle se meg. Han ville virkelig dette.... 

Det tar ca 1 mnd og vi er igjen på samme spor. Vi avtaler men han møter ikke opp. 

Og hvorfor finner jeg meg i dette tenker sikkert både dere og jeg. Men det er så enkelt at jeg virkelig ønsker meg kjærste. Jeg vil bare bety noe for noen . Jeg vil ha den ene som ringer ihvertfall hver dag, noe han også gjør.han som spørr hvordan dagen har vært. For på tlf er han alltid tilgjengelig. 

Men jeg føler meg ensom i forholdet. Føler meg tatt formgitt.  Jeg gir han masse egentid til hobbyer. Venner og gutta tid men han blir aldri fornøyd vil bare ha mer. Inni meg har jeg en vond og såret følelse, noe jeg har fortalt han.  Men han møter alikavel ikke mine behov. 

Fant ut at jeg var gravid for 1 mnd siden. Jeg er 41 og har ingen barn og hadde heller ikke planer om barn. Men nå er jeg usikker.... hadde han vært min kjærste som han var i førsten hadde jeg ikke tvilt på noe. Men igår tok jeg i tillegg kjærsten i løgn. Ikke sånn farlig løgn men at han ikke var med på det han hadde sagt han skulle. Det har jeg å opplevd tidligere. At han liksom er opptatt men han er hjemme istede. Jeg har ikke konfrontert han med at jeg vet han ikke var der han skulle.. for jeg orker ikke bortforklaringer hele tiden. Jeg vet noe av oppførselen kan legges under ADHD men ikke allt. 

Det er kjipt å ha latt noen komme inn i min verden. Å åpne seg for kjærlighet igjen for å så bli uendelig skuffet. 

Han vet ikke jeg er gravid. Han har barn fra tidligere forhold som han ikke følgerså godt opp synes jeg. Men hun er 15 å han mener dattera selv velger hvem hun vil være med. Så jeg aner ikke hva som stemmer.

Tomme ord og ingen handling. Det værtste erat det er så sabla vondt! 

Vær så snill å gi meg lange ordentlige svar. Ikke sånn standar svar- han er utro. Dump han. 

Kanskje noen har noe lignende å fortelle eller egene erfaringer.

Anonymkode: 60da0...965

[ESFP]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 hadde han vært min kjærste som han var i førsten hadde jeg ikke tvilt på noe.

Den første delen var bare et skuespill for å kapre deg. Det er den personen han viser at han er nå, han egentlig er. Prøv alt du kan å se ham for den han er nå og ta valg ut i fra det. 

[Einus]

Du mente kanskje SMÅJUGER ? 

[AnonymBruker]

Lovebombing TS.

Han driver i dag igjen. Han stikker så fort han får vite om barnet. Så her må du ta et valg om å stå alene eller ta abort.

Anonymkode: a1b63...f1e

[AnonymBruker]

ADHD er veldig arvelig. Og du er godt voksen. Sikker på at du orker å være alenemamma for et barn som antakeligvis kommer til å ha noen ekstra utfordringer? Du virker heller ikke spesielt ressurssterk i innlegget ditt, beklager å si det men det er slik det fremstår. For eksempel så finner du deg i å ha en kjæreste som lyver og ghoster deg. Husk at du må forholde deg til denne svært ustabile og løgnaktige mannen resten av ditt liv, dersom du velger å bære frem barnet hans. 

Anonymkode: 5d240...c6a

[AnonymBruker]

Når det kommer til mannen tror jeg ikke gravid nyheten vil ikke det magisk fikse alt. Ofte kan de plutslig stille opp går det nok bare et år eller tre. Så er nok de vane du ser han gikk tilbake til ville komme tilbake. Da hardu plutslig få 2 stk å ta vare på.. 

Om du virkelig ønsker og bli mor hadde jeg beholt det. Men ja må legge en plan for om hvem du kan få hjelp av til og passe barn eller dyrene. 

Men ja ikke så mye en for gjort en at du og den mannen må ta en prat om det. Men er nok greit at du har en viss ide om hva du selv ønsker. Alt vil fikse seg til slutt men er du alene uten hjelp vil de 2-3 første årene være veldig krevene. Så mest ønsklig om du har noe venner eller familie som kan støtte deg og ikke regne med han 100%. 

Anonymkode: 4ee14...400

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kan ikke forandre andre. Du kan bruke all verdens energi på å snakke med han.. bla,bla... Men VIL han ikke, så er det kun deg det går ut over. All energi vil gå til det.

Du må avgjøre hva som er rett for deg, om han er en kjæreste du ønsker. Dvs, sånn han er i dag.

Men du må kjenne etter på om du ønsker barnet. Du vil gå helt fint.

Anonymkode: e4efc...581

[AnonymBruker]

Du finner fort ut hva han vil om du forteller han at du er gravid. Så må du ta det ut fra der.

om du ønsker barn, er dette muligheten. Med han eller uten han.  Ville nok ikke lagt for mye i at han blir, så da blir du aleine med barnet.

kjenn på magefølelsen, så tar du valget for deg. Du som skal ha det bra   Lykke til❤️

Anonymkode: c3952...a90

[AnonymBruker]

En ting er i alle fall sikkert. Han kommer ikke til å endre seg. Min eks var også sånn som gikk all in og love bombet meg og var fantastisk i starten. Han har også adhd blant annet. 

Fikk 3 barn med han der 2 har adhd og en aspergers. Veldig arvelig dette. Hadde ikke valgt det igjen om jeg hadde mulighet. Da hadde jeg valgt å være barnløs. Men jeg var bare 18 og 20 da ungene kom så jeg var ung og dum og skjønte ikke hva jeg begav meg ut på og hvir arvelig ting er.

Hadde heller valgt å ta abort og fått barn via sæddonasjon. De mennene som donerer må ha alt på stell fysisk og psykisk. Det gir et evt barn et bedre utgangspunkt i alle fall.

 

Anonymkode: 3dcf4...d26

[AnonymBruker]

Altså, jeg blir så overrasket over den type damer som tenker at måten hun kjæreste, hvordan går det resten av livet? Trodde du virkelig at han kontroll over blomster og reiser støtt og stadig, ta innsyn til barnet ta abort

 

Jeg bruker talegjenkjenning, derfor en del skrivefeil. Ta abort nå

Anonymkode: f3d97...38f

[AnonymBruker]

Han kommer ikke til å forsndre seg. Så om du fortsetter å være sammen med han så vet du hva du får. Uten at jeg kjenner deg så vil jeg tro at du fortjener mye bedre. ønsket om å ville ha en kjæreste bør ikke gå på bekostning av egen selvrespekt. 

Anonymkode: 18876...abe

[AnonymBruker]

Han kommer til å bli borte.

Vil aldri forandre seg. Du var spennende i starten, så ble du kjedelig.

Snart dukker det opp ei som er mer spennende igjen.

Det du må bestemme deg for, er om du vil bli alenemor i en alder av 41-42.

Anonymkode: 8f262...e85

[AnonymBruker]

Store juger også

Anonymkode: 0f46f...357

[got2go]

Dette ville jeg ikke ha gitt meg ut på. Ta abort, gå videre fra denne fyren, og finn deg en som virkelig er villig til et forhold.

Dette kommer til å bare bli et langvarig anger, dersom du beholder.

[Flowery]

Få barnet og gi faen i han. Dette er din sjanse til å få barn. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Flowery said:

Få barnet og gi faen i han. Dette er din sjanse til å få barn. 

Støtter faktisk denne. Hvis du vil ha barn, behold barnet og drit i fyren. La han stille opp sim pappa hvis han vil, men dropp han som kjæreste. 

Anonymkode: 86078...bb8

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har en tenåring. Ville aldri anbefalt noen å bli alenemor, om du på forhånd vet at du skal bli det. Det er knalltøft å måtte gjøre absolutt alt alene, og krever mye energi, ikke bare babytida. Regn med minst 13 veldig aktive år. Orker du det, er det fint.

Uansett er dette kanskje din eneste mulighet til å få barn. Og urettferdig ovenfor barnet at hvordan barnefar er, avgjør om livets mulighet, men det er dessverre realiteten. For mange bedritne fedre omkring som bryr seg null om sine unger. Du klarer det om du må, men ikke regn med noen forandring hos en som allerede har driti seg ut med tidligere barn før.

Anonymkode: 1acff...1ff