Tåkesyn på ene øyet pga psykisk reaksjon

[AnonymBruker]

Faren din har rett: det er ingenting aggressivt i det han sier, tvert i mot er du den provoserende parten fordi du blir kranglete av helt vanlig nøytral konversasjon. Det er og helt urealistisk å forvente at andre skal behandle deg med den graden av silkehansker som du mener du trenger. Selv om ett menneske i verden har behandlet deg dårlig, kan ikke du forvente spesialbehandling av mennesker som aldri har gjort deg noe som helst. Du bør også lese gjennom dine egne innlegg med et kritisk øye. Innleggene dine er veldig selvsentrert og du virker også være helt blind for at du selv gjør feil. Du behandler jo f.eks din far dårlig, mens lite tyder på at han behandler deg dårlig selv om du mener det. 

Anonymkode: 8456c...bd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Faren din har rett: det er ingenting aggressivt i det han sier, tvert i mot er du den provoserende parten fordi du blir kranglete av helt vanlig nøytral konversasjon. Det er og helt urealistisk å forvente at andre skal behandle deg med den graden av silkehansker som du mener du trenger. Selv om ett menneske i verden har behandlet deg dårlig, kan ikke du forvente spesialbehandling av mennesker som aldri har gjort deg noe som helst. Du bør også lese gjennom dine egne innlegg med et kritisk øye. Innleggene dine er veldig selvsentrert og du virker også være helt blind for at du selv gjør feil. Du behandler jo f.eks din far dårlig, mens lite tyder på at han behandler deg dårlig selv om du mener det. 

Anonymkode: 8456c...bd3

Jeg er blitt veldig selvsentrert ja, det er ikke tvil på, jeg har føyet meg hele livet og nå klarer jeg det ikke mer selvom jeg vil. utenom jobben er jeg stortsett alene nå for jeg blir sliten av mennesker og orker ikke høre om problemer som de har, jeg driter faktisk i det nå.

Før brukte jeg fritiden min på å hjelpe og løse problemer for andre, nå driter jeg oppi det og blir irritert om folk begynner å klage og syte om seg selv. Jeg bryr meg ikke hva folk gjør, tenker, ønsker eller vil. Jeg holder meg bare unna og bryr meg ikke.

Pappa får oppleve at jeg biter tilbake fordi han trigger meg enormt, jeg sier rolig ifra men han hever stemmen.

Jeg velger ikke selv å bli trigget, så det er veldig rart at du sier « selvom andre har vært stygg mot deg så har du ikke rett å være stygg tilbake» Jeg velger jo ikke å få minner og flashback, det er jo dette som er skremmende, jeg har ihvertfalv selvinnsikten på plass og jeg snakker med pappa om dette, og sier til han at jeg blir trigget og ikke tåler sånn og sånn, og at jeg er glad i han.
 

Men han klarer ikke holde seg rolig hele tiden. Jeg kan si « snakk rolig jeg klarer ikke sånn tonefall» Da hever han stemmen igjen « JEG snakker helt NORMALT!!!» og dette er ikke noe jeg innbiller meg, alle søsken mine har snakket om dette hele veien i oppveksten « Du vet pappa når han får sånn reaksjon…» sier de. Så det er ikke noe jeg innbiller meg. Pappa har mye frykt inni seg, han er redd og det er ting som trigger han. Han bekymrer seg for barna og at noe kan gå galt.

Mamma er død, hun hadde psykopatiske trekk og stemor som pappa er gift med nå har psykopatiske trekk, jeg har besøkt pappa kun når han er alene nå fordi jeg ikke kan være tilstede med giftig folk som stemor.

pappa reagerer og har mye frykt inni seg fordi han har vært og forsatt er i forhold med en kontrollerende ondskapsfull egoistisk heks, men han er redd for å klare seg alene og føyer seg etter heksen. Før hun kommer ser jeg at pappa får høy puls begynner å stresse noe enormt, rydder alt han ser og stabler ting i rekkefølge, alt for å unngå hennes ekstreme følelses utbrudd. Jeg har mange historier ang dette, men det handler ikke om det.

Jeg skal prøve å ha ett forhold til pappa fordi jeg er glad i han, jeg har vært åpen med han om alt selvom det er veldig vanskelig, men jeg gjør det for forholdet til meg og pappa, jeg vil ikke kutte han ut, jeg kan ikke det, har alltid følt ett ansvar for å sørge at han føler seg bra, at han ikke er lei seg. Jeg husker mye fra jeg var liten, jeg så pappa knust og ville hjelpe, og siden har jeg alltid villet hjelpe.

Men nå klarer jeg ikke hjelpe noen lenger, jeg er mere nokk med meg selv nå, jeg driter i andre, jeg er drittlei. Nå er det nokk. Kroppen min går i oppløsning av slikt nå, jeg blir lam i armer og bein og får problemer med synet, jeg har brukt opp alt jeg har, den narsissistiske eksen stjal det siste jeg hadde å gi, han tømte meg for kjærlighet og nå har jeg ikke mer.

 

 

Anonymkode: ea581...8a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Faren din har rett: det er ingenting aggressivt i det han sier, tvert i mot er du den provoserende parten fordi du blir kranglete av helt vanlig nøytral konversasjon. Det er og helt urealistisk å forvente at andre skal behandle deg med den graden av silkehansker som du mener du trenger. Selv om ett menneske i verden har behandlet deg dårlig, kan ikke du forvente spesialbehandling av mennesker som aldri har gjort deg noe som helst. Du bør også lese gjennom dine egne innlegg med et kritisk øye. Innleggene dine er veldig selvsentrert og du virker også være helt blind for at du selv gjør feil. Du behandler jo f.eks din far dårlig, mens lite tyder på at han behandler deg dårlig selv om du mener det. 

Anonymkode: 8456c...bd3

Hvordan i all verden vet du det?

Anonymkode: dfa8e...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er blitt veldig selvsentrert ja, det er ikke tvil på, jeg har føyet meg hele livet og nå klarer jeg det ikke mer selvom jeg vil. utenom jobben er jeg stortsett alene nå for jeg blir sliten av mennesker og orker ikke høre om problemer som de har, jeg driter faktisk i det nå.

Før brukte jeg fritiden min på å hjelpe og løse problemer for andre, nå driter jeg oppi det og blir irritert om folk begynner å klage og syte om seg selv. Jeg bryr meg ikke hva folk gjør, tenker, ønsker eller vil. Jeg holder meg bare unna og bryr meg ikke.

Pappa får oppleve at jeg biter tilbake fordi han trigger meg enormt, jeg sier rolig ifra men han hever stemmen.

Jeg velger ikke selv å bli trigget, så det er veldig rart at du sier « selvom andre har vært stygg mot deg så har du ikke rett å være stygg tilbake» Jeg velger jo ikke å få minner og flashback, det er jo dette som er skremmende, jeg har ihvertfalv selvinnsikten på plass og jeg snakker med pappa om dette, og sier til han at jeg blir trigget og ikke tåler sånn og sånn, og at jeg er glad i han.
 

Men han klarer ikke holde seg rolig hele tiden. Jeg kan si « snakk rolig jeg klarer ikke sånn tonefall» Da hever han stemmen igjen « JEG snakker helt NORMALT!!!» og dette er ikke noe jeg innbiller meg, alle søsken mine har snakket om dette hele veien i oppveksten « Du vet pappa når han får sånn reaksjon…» sier de. Så det er ikke noe jeg innbiller meg. Pappa har mye frykt inni seg, han er redd og det er ting som trigger han. Han bekymrer seg for barna og at noe kan gå galt.

Mamma er død, hun hadde psykopatiske trekk og stemor som pappa er gift med nå har psykopatiske trekk, jeg har besøkt pappa kun når han er alene nå fordi jeg ikke kan være tilstede med giftig folk som stemor.

pappa reagerer og har mye frykt inni seg fordi han har vært og forsatt er i forhold med en kontrollerende ondskapsfull egoistisk heks, men han er redd for å klare seg alene og føyer seg etter heksen. Før hun kommer ser jeg at pappa får høy puls begynner å stresse noe enormt, rydder alt han ser og stabler ting i rekkefølge, alt for å unngå hennes ekstreme følelses utbrudd. Jeg har mange historier ang dette, men det handler ikke om det.

Jeg skal prøve å ha ett forhold til pappa fordi jeg er glad i han, jeg har vært åpen med han om alt selvom det er veldig vanskelig, men jeg gjør det for forholdet til meg og pappa, jeg vil ikke kutte han ut, jeg kan ikke det, har alltid følt ett ansvar for å sørge at han føler seg bra, at han ikke er lei seg. Jeg husker mye fra jeg var liten, jeg så pappa knust og ville hjelpe, og siden har jeg alltid villet hjelpe.

Men nå klarer jeg ikke hjelpe noen lenger, jeg er mere nokk med meg selv nå, jeg driter i andre, jeg er drittlei. Nå er det nokk. Kroppen min går i oppløsning av slikt nå, jeg blir lam i armer og bein og får problemer med synet, jeg har brukt opp alt jeg har, den narsissistiske eksen stjal det siste jeg hadde å gi, han tømte meg for kjærlighet og nå har jeg ikke mer.

Anonymkode: ea581...8a4

« snakk rolig jeg klarer ikke sånn tonefall»? Du kan ikke snakke sånn til faren din. Han er ikke et vanskelig barn du skal oppdra..det høres også ut som han er en mann omgitt av svært krevende kvinner på alle bauer og kanter så kanskje du kan forsøke la være å være én av dem? Din far er som han er. En far kan ikke nødvendigvis gi deg det du mener en far skal gi, men han virker som en far som er tilstedeværende selv for voksne barn som behandler han urettferdig og det er ikke så verst. Hvorfor kan du ikke heller ha det hyggelig med faren din, fremfor å drive å herse med han? Han kommer ikke til å leve for alltid. Det høres ut som dere begge hadde trengt komme ut av huset, så hva med å spise middag ute, en kveld han er alene og snakke om helt andre og mer hverdagslige ting? Det kan vise seg mer verdifullt enn utopier som ønsker om at andre skal ta alle mulige hensyn til en i lengden. 

Anonymkode: 8456c...bd3