Hvem er pårørende, og hvilken kompetanse bør de ha v/ innleggelse på institusjon / sykehus ?

[AnonymBruker]

Vi deler mange foreldre sin opplever i  møte  psykisk helsevern  i forbindelse  syke (born i voksenalderen)  som utfordrende.  Foreldre  opplever at de føler seg mer som eit problem eller en rssurs, og får  ingen oppdatetring, fra sykehuset , fastlegen, og helseteamet rundt den syke, og blir  ikkje tatt med på råd. Dette til tross for at mange foreldre vet at de er del av støtteapperatet  rundt den syke i hjemmet, fritiden etc.   Behandling av psykisk syke personer handler vel  ofte i stor grad av  samhandling, mellom hjem, helsetjenesten, nettverk / familee  venner. Taushetsplikten står sterkt innenfor helse,  og brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar, og noe alle har plikt å forholde seg til. 

 

  2-veis kommunikasjon har ofte synt seg å   forbyggende helseeffekt, og ofte heilt avgjørende for personer som sliter med angst, depresjoner.   Noen takler kriser, depresjoner og utfordringer i kvardagen tiksynelatende  bedre en andre uten  kanskje psykiatarien har noe svar.  

 

Når ein havner på sykehus blir  det ofte   reist spørsmål om hvem som er nermeste  pårørende, og samtykker til det ved sin underskift.  Dette utan  tanke på at den pårørende skal vera eit  bindeledd mellom sykehuset, passient, og øvrige familie.  Det er vel ofte  naturleg å plassere navnet til ektefellen, samboer, eit søskenbarn på blokka,og de første som skal underrettes om ein skulle dø, eller ute av stand til å kommunisere med omgivelsene.

 

 

 

Anonymkode: 2aefb...6bc

[AnonymBruker]

Det var ikke lett å få tak på hva du egentlig spør om her, kanskje du kan formulere deg litt klarere?

Anonymkode: 4c7ce...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi deler mange foreldre sin opplever i  møte  psykisk helsevern  i forbindelse  syke (born i voksenalderen)  som utfordrende.  Foreldre  opplever at de føler seg mer som eit problem eller en rssurs, og får  ingen oppdatetring, fra sykehuset , fastlegen, og helseteamet rundt den syke, og blir  ikkje tatt med på råd. Dette til tross for at mange foreldre vet at de er del av støtteapperatet  rundt den syke i hjemmet, fritiden etc.   Behandling av psykisk syke personer handler vel  ofte i stor grad av  samhandling, mellom hjem, helsetjenesten, nettverk / familee  venner. Taushetsplikten står sterkt innenfor helse,  og brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar, og noe alle har plikt å forholde seg til. 

 

  2-veis kommunikasjon har ofte synt seg å   forbyggende helseeffekt, og ofte heilt avgjørende for personer som sliter med angst, depresjoner.   Noen takler kriser, depresjoner og utfordringer i kvardagen tiksynelatende  bedre en andre uten  kanskje psykiatarien har noe svar.  

 

Når ein havner på sykehus blir  det ofte   reist spørsmål om hvem som er nermeste  pårørende, og samtykker til det ved sin underskift.  Dette utan  tanke på at den pårørende skal vera eit  bindeledd mellom sykehuset, passient, og øvrige familie.  Det er vel ofte  naturleg å plassere navnet til ektefellen, samboer, eit søskenbarn på blokka,og de første som skal underrettes om ein skulle dø, eller ute av stand til å kommunisere med omgivelsene.

 

 

 

Anonymkode: 2aefb...6bc

Dette var umulig å forstå

Anonymkode: cb460...98e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det var ikke lett å få tak på hva du egentlig spør om her, kanskje du kan formulere deg litt klarere?

Anonymkode: 4c7ce...1c3

Burde føyd til :  Hvem er pårørende, og hvilken funksjon har de når eit familiemedlem kommer på institusjon, sykehusetc. ?

Anonymkode: 2aefb...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Burde føyd til :  Hvem er pårørende, og hvilken funksjon har de når eit familiemedlem kommer på institusjon, sykehusetc. ?

Anonymkode: 2aefb...6bc

Pårørende er de nærmeste menneskene rundt pasienten. Funksjonen til de pårørende er å være en støtte for pasienten.

Anonymkode: 1caf0...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Burde føyd til :  Hvem er pårørende, og hvilken funksjon har de når eit familiemedlem kommer på institusjon, sykehusetc. ?

Anonymkode: 2aefb...6bc

Pårørende er pårørende, altså den syke sine nærmeste. Det kan være ektefelle, barn, foreldre, venner avhengig av pasientens livssituasjon/familiær situasjon. Deres funksjon kommer helt ann på deres egen livssituasjon.

Dersom de pårørende er foreldrene til et sykt barn under 18 år, har de pårørende ganske mye ansvar i tillegg til å være foreldre. De må være barnets talerør med helsevesenet og ta avgjørelser på vegne av barnet. Avgjørelser tar de basert på medisinske råd fra kompetent helsepersonell. 

Om pårørende er barn, har de ingen ansvar men de må få informasjon av helsevesenet tilpasset sin alder. Kanskje må de barna også få helsehjelp som følge av sin forelder sin sykdom. 

Er de pårørende venner eller voksne barn kan de pårørende velge å være talerør til pasienten,  men de kan også avstå fra det og bare være støttespillere. 

Pårørende er så mangt og det er helt opp til den pårørende å velge hvor involvert den vil være.

Anonymkode: 217a3...255

[AnonymBruker]

Hva mener du ts?

Anonymkode: 15dd8...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Vi deler mange foreldre sin opplever i  møte  psykisk helsevern  i forbindelse  syke (born i voksenalderen)  som utfordrende.  Foreldre  opplever at de føler seg mer som eit problem eller en rssurs, og får  ingen oppdatetring, fra sykehuset , fastlegen, og helseteamet rundt den syke, og blir  ikkje tatt med på råd. Dette til tross for at mange foreldre vet at de er del av støtteapperatet  rundt den syke i hjemmet, fritiden etc.   Behandling av psykisk syke personer handler vel  ofte i stor grad av  samhandling, mellom hjem, helsetjenesten, nettverk / familee  venner. Taushetsplikten står sterkt innenfor helse,  og brudd på taushetsplikten kan medføre straffeansvar, og noe alle har plikt å forholde seg til. 

 

  2-veis kommunikasjon har ofte synt seg å   forbyggende helseeffekt, og ofte heilt avgjørende for personer som sliter med angst, depresjoner.   Noen takler kriser, depresjoner og utfordringer i kvardagen tiksynelatende  bedre en andre uten  kanskje psykiatarien har noe svar.  

 

Når ein havner på sykehus blir  det ofte   reist spørsmål om hvem som er nermeste  pårørende, og samtykker til det ved sin underskift.  Dette utan  tanke på at den pårørende skal vera eit  bindeledd mellom sykehuset, passient, og øvrige familie.  Det er vel ofte  naturleg å plassere navnet til ektefellen, samboer, eit søskenbarn på blokka,og de første som skal underrettes om ein skulle dø, eller ute av stand til å kommunisere med omgivelsene.

 

 

 

Anonymkode: 2aefb...6bc

Er dette et dårlig forsøk på å sette helsevesenet i Norge i et dårlig lys, utført av Killnet? Det var i hvertfall forferdelig vanskelig å skjønne noe som helst.

Anonymkode: f0b13...d9c

[AnonymBruker]

De fleste foreldre oppfatter vel seg selv som næraste pårørende i kronologisk  slekts -rekkefølge, også når eit famlliemedlem havner på institiusjon / sykehus.  Ja, de forventer at de er de nermeste til å få info. om den syke, og evntl. behandlingsopplegget.  Så opplever de at sykehuset/ institusjonen holder tilbake info som de som foreldre forventet å kunne få, men uteblir, og  da ligger svaret  gjerne svaret her. 

Hvem bestemmer verge eller pårørende?

 

Det er i utgangspunktet pasienten som avgjør hvem som er nærmeste pårørende. Pasienten kan også endre valg av nærmeste pårørende, dersom vedkommende er samtykkekompetent. Når pasienten ikke er i stand til å avgjøre dette, skal den som er ansvarlig for helsehjelpen, avklare det.

Anonymkode: 2aefb...6bc

[Helene1982]

Min erfarig er at spesielt når det gjelder psykisk syke, får pårørende et alt for stort ansvar som de ikke har kompetanse til å håndtere. Jeg ble for eksempel tilkalt til Dikemark ved en anledning, da Ullevål hadde tatt moren min av paragraf ved en feiltagelse, for å overtale henne til å bli med meg tilbake til Ullevål, for det var visst regler om at de måtte sette henne på paragraf igjen. Det endte med at moren min ble hysterisk og trodde at jeg var der for å drepe henne, da hun var i en dyp psykose. Hun måtte medisineres og legges i remmer, noe som åpenbart er traumatiserende. Jeg er veldig klar over at mine opplevelser er 10 år gamle, men psykisk helsehjelp i Norge sliter. Mange får ikke hjelp før de er til fare for seg selv eller andre. Det er uholdbart.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Pårørende er pårørende, altså den syke sine nærmeste. Det kan være ektefelle, barn, foreldre, venner avhengig av pasientens livssituasjon/familiær situasjon. Deres funksjon kommer helt ann på deres egen livssituasjon.

Dersom de pårørende er foreldrene til et sykt barn under 18 år, har de pårørende ganske mye ansvar i tillegg til å være foreldre. De må være barnets talerør med helsevesenet og ta avgjørelser på vegne av barnet. Avgjørelser tar de basert på medisinske råd fra kompetent helsepersonell. 

Om pårørende er barn, har de ingen ansvar men de må få informasjon av helsevesenet tilpasset sin alder. Kanskje må de barna også få helsehjelp som følge av sin forelder sin sykdom. 

Er de pårørende venner eller voksne barn kan de pårørende velge å være talerør til pasienten,  men de kan også avstå fra det og bare være støttespillere. 

Pårørende er så mangt og det er helt opp til den pårørende å velge hvor involvert den vil være.

Anonymkode: 217a3...255

Sålenge ein passienten er under 18 år eller ikkje kan samtykke så er det ofte naturleg at det er foreldre såfremt foreldreretten ikkje er tatt bort.   Er man over 18 år, og kan samtykke så ligger ansvaret om deling av info  helse  hos passenten, og ikkje hos de som dei fleste oppfatter som nermeste pårørende. 

Poenget : Som foreldre måtte vi pent  sitte på gangen når det var pårørendemøte på psykiatrien, og kun samboer fekk ta del, og dette sjølv om samboer hadde ønske om at vi som foreldre skulle ta det i møtet. Passienten selv var for syk til å delta, og hadde ikkje anført foreldre del  de pårørende.  

Anonymkode: 2aefb...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Burde føyd til :  Hvem er pårørende, og hvilken funksjon har de når eit familiemedlem kommer på institusjon, sykehusetc. ?

Anonymkode: 2aefb...6bc

Mine Pårørende er min beste venninne da jeg ikke har familie. Og når jeg har vært innlagt er det kun en formalitet. Klart at helsepersonell ikke kan diskutere og legge ut i det vide og brede til pårørende. Alle mennesker både når det gjelder fysisk og psykisk (så lenge pasient selv er samtykkekompetent) har rett til å bestemme hva som blir sagt til pårørende. Dette er selve grunnpilaren innen helsevesenet. Når jeg er innlagt har ikke engang de ansatte lov til å bekrefte eller avkrefte om jeg er på behandlingsinstutisjonen med mindre jeg opphever at slike opplysninger blir delt for den og den av de jeg selv mener kan få vite dette. Det skal være strengt, og de pårørende bør ikke ha mer makt en pasienter selv til å få vite alle mulige helseopplysninger om pasienten. 

Anonymkode: a98e4...9a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mine Pårørende er min beste venninne da jeg ikke har familie. Og når jeg har vært innlagt er det kun en formalitet. Klart at helsepersonell ikke kan diskutere og legge ut i det vide og brede til pårørende. Alle mennesker både når det gjelder fysisk og psykisk (så lenge pasient selv er samtykkekompetent) har rett til å bestemme hva som blir sagt til pårørende. Dette er selve grunnpilaren innen helsevesenet. Når jeg er innlagt har ikke engang de ansatte lov til å bekrefte eller avkrefte om jeg er på behandlingsinstutisjonen med mindre jeg opphever at slike opplysninger blir delt for den og den av de jeg selv mener kan få vite dette. Det skal være strengt, og de pårørende bør ikke ha mer makt en pasienter selv til å få vite alle mulige helseopplysninger om pasienten. 

Anonymkode: a98e4...9a4

Taushetsplikten er strek i Norge , og det er bra, men trist når selv ikkje politiet får hente ut opplysninger om ein psyken til en passient som mkan vera helsefarleg. 

Her bør det reises noen kritiske spørsmål om hvem som skal  få fortroleg info. når ein passient er i psykisk ubalanse, og havner på sykehus. Den som står oppført som pårørende skal vera eit bindeledd mellom den syke, familien, og balansere også innenfor taushetsplikten.  Det  handler ikkje om ha makt overfor passient, men som pårørende bør ein til enhver tid kunne reise kritiske spørmål om passienten får den riktige behandling. 

NRK -brennpunkt avslørte av eldre led under omsorgsvikt på sykehjemmet, og hvor var de pårørende her !  Hvor var de pårørende når gamle mor ikkje fekk tilstrekkeleg oppfølgning.  

Dersom eit menneske dør følges pårørendereglen  gjerne  i kronologsik rekkefølge,men som passient er det ikkje en selvfølge. 

Anonymkode: 2aefb...6bc

[AnonymBruker]

Heldigvis har pasienten selv lov å bestemme hvem som skal ha helseinformasjon om dem. Det er utrolig viktig at dette bli overholdt, selv om du som forelder føler du  ikke får vite alt du vil. Hensynet til pasientens ønsker om å begrense andres innsyn i egen helseinformasjon er selvfølgelig viktigere enn ditt behov for å vite. Min erfaring er også at mange, mange pasienter med psykiske lidelser har familie (ofte foreldre) som har bidratt sterkt til at de er blitt syke, klart pasienten da skal slippe å få infoen spredt den veien.

Anonymkode: 0e440...22c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Taushetsplikten er strek i Norge , og det er bra, men trist når selv ikkje politiet får hente ut opplysninger om ein psyken til en passient som mkan vera helsefarleg. 

Her bør det reises noen kritiske spørsmål om hvem som skal  få fortroleg info. når ein passient er i psykisk ubalanse, og havner på sykehus. Den som står oppført som pårørende skal vera eit bindeledd mellom den syke, familien, og balansere også innenfor taushetsplikten.  Det  handler ikkje om ha makt overfor passient, men som pårørende bør ein til enhver tid kunne reise kritiske spørmål om passienten får den riktige behandling. 

NRK -brennpunkt avslørte av eldre led under omsorgsvikt på sykehjemmet, og hvor var de pårørende her !  Hvor var de pårørende når gamle mor ikkje fekk tilstrekkeleg oppfølgning.  

Dersom eit menneske dør følges pårørendereglen  gjerne  i kronologsik rekkefølge,men som passient er det ikkje en selvfølge. 

Anonymkode: 2aefb...6bc

Men det er jo ikke de pårørende sitt ansvar å påse at bestemor får den helsehjelpen hun trenger? Det er jo helsevesenet som må kritiseres, ikke stilles spørsmål til hvor pårørende er! 

Å være pårørende til noen med psykisk sykdom (alvorlig) er langt mer krevende om man tenker man skal ha kontroll. Man må akseptere og respektere pasienten sine ønsker, og har absolutt ikke rett på å få vite alt - uansett hvor urimelig man måtte synes dette er. 

Anonymkode: 217a3...255

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Taushetsplikten er strek i Norge , og det er bra, men trist når selv ikkje politiet får hente ut opplysninger om ein psyken til en passient som mkan vera helsefarleg. 

Her bør det reises noen kritiske spørsmål om hvem som skal  få fortroleg info. når ein passient er i psykisk ubalanse, og havner på sykehus. Den som står oppført som pårørende skal vera eit bindeledd mellom den syke, familien, og balansere også innenfor taushetsplikten.  Det  handler ikkje om ha makt overfor passient, men som pårørende bør ein til enhver tid kunne reise kritiske spørmål om passienten får den riktige behandling. 

NRK -brennpunkt avslørte av eldre led under omsorgsvikt på sykehjemmet, og hvor var de pårørende her !  Hvor var de pårørende når gamle mor ikkje fekk tilstrekkeleg oppfølgning.  

Dersom eit menneske dør følges pårørendereglen  gjerne  i kronologsik rekkefølge,men som passient er det ikkje en selvfølge. 

Anonymkode: 2aefb...6bc

Dette bestemmer pasienten selv og psykisk sykdom kan være absolutt alt fra depresjon til angst osv osv. Pasienten skal alltid ha det siste ordet hvem som skal få vite hva og sånn må det være, dette er utelukkende bra. Vi kan ikke ha det det slik at foreldre/søsken eller som i mitt tilfelle venner skal  ha rett til å vite noe pasienten selv ikke ønsker du skal få vite. Pårørende har ingen rett til å overstyre den det gjelder. Så får vi heller være enig om å være uenig men du vil nok ikke møte mye gehør for dine tanker om dette tror jeg.

Anonymkode: a98e4...9a4

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Sålenge ein passienten er under 18 år eller ikkje kan samtykke så er det ofte naturleg at det er foreldre såfremt foreldreretten ikkje er tatt bort.   Er man over 18 år, og kan samtykke så ligger ansvaret om deling av info  helse  hos passenten, og ikkje hos de som dei fleste oppfatter som nermeste pårørende. 

Poenget : Som foreldre måtte vi pent  sitte på gangen når det var pårørendemøte på psykiatrien, og kun samboer fekk ta del, og dette sjølv om samboer hadde ønske om at vi som foreldre skulle ta det i møtet. Passienten selv var for syk til å delta, og hadde ikkje anført foreldre del  de pårørende.  

Anonymkode: 2aefb...6bc

Men da sier det seg selv at dere ikke hadde rett til å delta. Det er pasienten som bestemmer hvem som skal få informasjon, ikke de pårørende.

Anonymkode: 885ff...2c9

[AnonymBruker]

De fleste foreldre oppfatter vel seg selv som næraste pårørende i kronologisk  slekts -rekkefølge, også når eit famlliemedlem havner på institiusjon / sykehus.  Ja, de forventer at de er de nermeste til å få info. om den syke, og evntl. behandlingsopplegget.  Så opplever de at sykehuset/ institusjonen holder tilbake info som de som foreldre forventet å kunne få, men uteblir, da ligger gjerne svaret her. 

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Heldigvis har pasienten selv lov å bestemme hvem som skal ha helseinformasjon om dem. Det er utrolig viktig at dette bli overholdt, selv om du som forelder føler du  ikke får vite alt du vil. Hensynet til pasientens ønsker om å begrense andres innsyn i egen helseinformasjon er selvfølgelig viktigere enn ditt behov for å vite. Min erfaring er også at mange, mange pasienter med psykiske lidelser har familie (ofte foreldre) som har bidratt sterkt til at de er blitt syke, klart pasienten da skal slippe å få infoen spredt den veien.

Anonymkode: 0e440...22c

Det du her skriver er selvsagt veldi vesentlig, men kanskje er ikkje alltid valg  av hem som blir satt opp som pårørende til passientens beste dersom pårørende opptrår som ein "nikkedokke" overfor helseforetaket. 

Anonymkode: 2aefb...6bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De fleste foreldre oppfatter vel seg selv som næraste pårørende i kronologisk  slekts -rekkefølge, også når eit famlliemedlem havner på institiusjon / sykehus.  Ja, de forventer at de er de nermeste til å få info. om den syke, og evntl. behandlingsopplegget.  Så opplever de at sykehuset/ institusjonen holder tilbake info som de som foreldre forventet å kunne få, men uteblir, da ligger gjerne svaret her. 

Det du her skriver er selvsagt veldi vesentlig, men kanskje er ikkje alltid valg  av hem som blir satt opp som pårørende til passientens beste dersom pårørende opptrår som ein "nikkedokke" overfor helseforetaket. 

Anonymkode: 2aefb...6bc

Men du har ikke rett på informasjon! Pårørende har ikke det og slik skal det være innenfor helsevesenet. Det er til det beste for pasienten som gjelder ikke slik du synes det skal være - til det beste for de pårørende. Helsevesenet skal møte pasientens behov,ikke de pårørende. Alle mennesker har krav på å møte et helsevern som tar de på alvor og som ikke deler taushetsbelagt informasjon med andre med mindre en gir de lov. Vi kan ikke ha et helsevesen som er bygget på denne metoden din der de pårørende har krav på å få vite alt fordi de selv mener de er berettiget til dette. 

Anonymkode: a98e4...9a4

[Helene1982]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du har ikke rett på informasjon! Pårørende har ikke det og slik skal det være innenfor helsevesenet. Det er til det beste for pasienten som gjelder ikke slik du synes det skal være - til det beste for de pårørende. Helsevesenet skal møte pasientens behov,ikke de pårørende. Alle mennesker har krav på å møte et helsevern som tar de på alvor og som ikke deler taushetsbelagt informasjon med andre med mindre en gir de lov. Vi kan ikke ha et helsevesen som er bygget på denne metoden din der de pårørende har krav på å få vite alt fordi de selv mener de er berettiget til dette. 

Anonymkode: a98e4...9a4

jeg er helt enig. Det er helsevesenet som har i oppgave å følge opp pasienter. Ikke pårørende.