Har vi for store forventninger om livslang forelskelse?

[AnonymBruker]

Det er vel en utopi for de fleste, å ha et langvarig forhold med sommerfugler og gnister? Tror vi at den euforiske forelskelsen i starten, høye på følbra-kjemikalier og hormoner, skal vare - og så blir vi skuffa?

Så mange tråder om folk som har det fint sammen, et velfungerende familieliv og ja, bygget et helt liv sammen. Men kriblingen i magen er død,  så da... savner man noe. Så debatterer man frem og tilbake med seg selv, skal man bli eller gå? Er dette alt, er dette så bra livet blir? Har jeg sjans på noe bedre? Synes det er så trist at det strander der, liksom  Noe som var bra drukner i hverdager og så tar det slutt. 

Anonymkode: d667d...8d6

[Amossa]

Ja, vi har absolutt for store forventninger om evig forelskelse.  Livslang forelskelse eksisterer ikke.  I følge forskere varer forelskelsen i 1 år.  Da er den store, brusende forelskelsen over. 

For de fleste av oss glir vi inn i en fase av trygghet, samhørighet og solidaritet.  Vi synes det er godt at uro og usikkerhet er over.  At vi har fått en partner som er vår aller beste kjæreste. 

Men noen kommer dessverre aldri dit.  De vil fortsette etter å hige etter forelskesesrusen, oppmerksomheten og spenningen.  De er forelsket i selve forelskelsen, og vil stadig søke ny bekreftelse gjennom livet sitt.  

[Epictetus]

Ja.

 

Jeg tror det er samme rotårsak som overdreven skjermbruk: jakten på lett tilgjengelige endorfiner. 

Man tror den kortvarige lykkefølelse gir livet bedre mening.

[Snok1]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

følbra-kjemikalier og hormoner, skal vare - og så blir vi skuffa?

Det er vel individuelt?

[Skogshuldra]

Mye av feilen ligger i at de fleste nå er så innsausa og hekta på  "instant gratification" - det finnes ingen tålmodighet, nye impulser og muligheter er rett rundt hjørnet. Motstand er noe folk ikke gidder å kjenne på - det er så lett å la være og heller velge noe/noen andre. Det holder ikke lenger med "trygt og godt", "godt nok". 

Livet er faktisk ikke egentlig noe mer enn det - "bra nok" om man velger å akseptere det slik, og jobber for det - hver dag. Det kan være fantastisk også :), men det er ikke gitt at det er det hele tiden! Og som sagt er det her utfordringen for forrige og dagens generasjon.

Føler meg forbanna heldig som traff mannen min da jeg var voksen og FØR det store smartmobil-tinder-app-tiktok-insta-facebook kjøret. En tid da vi kjente på hvordan livets små og store begivenheter ga oss noe mer.

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (4 minutter siden):

Det er vel individuelt?

Hva mener du, individuelt om man blir skuffa? Eller hvorvidt utskillelsen av disse stoffene avtar?

Anonymkode: d667d...8d6

[AnonymBruker]

Skogshuldra skrev (1 minutt siden):

...Føler meg forbanna heldig som traff mannen min da jeg var voksen og FØR det store smartmobil-tinder-app-tiktok-insta-facebook kjøret. En tid da vi kjente på hvordan livets små og store begivenheter ga oss noe mer.

Du mener den tida da folk flest ruste seg mer, og gjerne møttes i fylla? 

Anonymkode: 44d09...8cb

[Snok1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du, individuelt om man blir skuffa? Eller hvorvidt utskillelsen av disse stoffene avtar?

Anonymkode: d667d...8d6

Jeg mener at forventningene er individuelle.

Noen vil ha en kokke eller en snømåker og danne et arbeidslag, andre vil stirre hverandre romantisk inn i øynene hver dag resten av livet.

[Gjest DreamWorks]

Det er klart at livslang forelskelse ikke finnes. Livslang kjærlighet via hardt arbeid, å prioritere hverandre og å klare å finne ut av tenning sammen derimot der finnes. 

Men så kan man også finne en ny kjærlighet sammen. I årene med små barn erstatter den felles kjærligheten til barna noe av kjærligheten til hverandre på godt og vondt. Men det å ha en å dele den enorme kjærligheten man har til barna med en personer ganske spesiellt. Vi kan sammen også være forelsket i barna. Den kjærligheten vi da får dele er ikke like spennende som nyforelskelsen men den er ekstremt dyp. Mine følelser for ham forsterkes når jeg ser hvordan han ser på barna. 

For håpentligvis finner vi nye ting å forelske oss i sammen i løpet av årene også. 

[Skogshuldra]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du mener den tida da folk flest ruste seg mer, og gjerne møttes i fylla? 

Anonymkode: 44d09...8cb

Veit ikke hva slags omgangskrets du har, men følte meg ikke spesielt truffet sånn personlig. Traff ham i 2007, og rus og fyll har det vært i alle år , overalt - nothing new.

Mente mer at folk faktisk traff hverandre face to face, pratet face to face - hadde kunnskap om kroppspråk og mimikk. Flørta. Hadde tid sammen - ikke sammen med skjermen sin.

[aksase]

Kjærlighet gjør blind, sies det. I starten er man forelsket og man ser ofte bare de gode tingene ved partneren sin i tillegg til at man anstrenger seg for å gjøre seg attraktiv for sin partner. Alt er tipp topp, og mange ganger kunstig vakkert.

Forelskelsen varer sjelden mer en kanskje 10-18 måneder før man blir mer seg selv, Hvis man etter denne tiden fortsatt er glad i hverandre og trives godt sammen, går forholdet gjerne over i et kjærlighetsforhold. Da kjenner man hverandre bedre, både på godt og vondt, men liker hverandre kanskje, tross alt.

Jeg tror det er dumt å flytte sammen og stifte familie i forelskelsesfasen, for da er man rett og slett ikke helt tilregnelig. Den gamle tradisjonen med å forlove seg i god tid før bryllup og felles hjem var nok ikke så dumt, for man fikk tid til å bli ferdig med forelskelsesrusen og bli kjent før man startet på noe som det var vanskelig å komme ut av.

Endret 27. januar 2023 av aksase

[Gjest Paramount]

Nei, men problemet er at mange lever i fortiden. En fortid hvor levealderen var 60 år og vi var kjerring og gubbe når vi passerte 30. I dag har du et stort potensial til å leve et energisk og innholdsrikt liv lenge etter dette. Da sitter noen par og ser dumt på hverandre, og tenker hva nå? Hva skal vi gjøre med de neste 20-30 åra? Å være bestemor og bestefar i 40 år blir litt mye for mange, det hjelper ikke mye å slå i hjel tiden med noen ekstra hobbyer heller. Vi må leve. Heldig er de som skjønner dette. Og våger ta konsekvensen av det.

Endret 27. januar 2023 av Paramount

[Trolltunge]

Ja jeg tror nok en del forventer at man skal være forelsket stadig opp gjennom årene, slik noen hele tiden jakter på og forventer at man skal være boblende lykkelig også generelt. Å kjenne kjærlighet, tillit og tilfredshet er nok mer realistisk angående forhold, og det er ganske umulig vil jeg tro, om man forventer evig forelskelse. Samme som at å tro at å være boblende lykkelig er nødvendig for å ikke være lite tilfreds. Å være tilfreds og fornøyd er egentlig den ultimate lykke. Er man tilfreds er man lykkelig, med forhold og med livet, selv om det ikke er verken stjerner, rosa skyer eller boblende lykke. Å være tilfreds med at ting er bra nok er også et valg er min erfaring. Da velger man å se og vektlegge det gode, istedenfor å vektlegge det som kunne vært bedre. 

Tror mange velger bort kjærlighet og lykke ved å tro det skal boble og bruse stadig, og jakter på det. Ser ikke at de allerede har lykke, om de bare valgte å være tilfreds med at de har det bra. 

[Amossa]

Trolltunge skrev (6 minutter siden):

Ja jeg tror nok en del forventer at man skal være forelsket stadig opp gjennom årene, slik noen hele tiden jakter på og forventer at man skal være boblende lykkelig også generelt. Å kjenne kjærlighet, tillit og tilfredshet er nok mer realistisk angående forhold, og det er ganske umulig vil jeg tro, om man forventer evig forelskelse. Samme som at å tro at å være boblende lykkelig er nødvendig for å ikke være lite tilfreds. Å være tilfreds og fornøyd er egentlig den ultimate lykke. Er man tilfreds er man lykkelig, med forhold og med livet, selv om det ikke er verken stjerner, rosa skyer eller boblende lykke. Å være tilfreds med at ting er bra nok er også et valg er min erfaring. Da velger man å se og vektlegge det gode, istedenfor å vektlegge det som kunne vært bedre. 

Tror mange velger bort kjærlighet og lykke ved å tro det skal boble og bruse stadig, og jakter på det. Ser ikke at de allerede har lykke, om de bare valgte å være tilfreds med at de har det bra. 

Enig.  Du formulerte det bare bedre enn meg.  

[Gjest DreamWorks]

Paramount skrev (25 minutter siden):

Nei, men problemet er at mange lever i fortiden. En fortid hvor levealderen var 60 år og vi var kjerring og gubbe når vi passerte 30. I dag har du et stort potensial til å leve et energisk og innholdsrikt liv lenge etter dette. Da sitter noen par og ser dumt på hverandre, og tenker hva nå? Hva skal vi gjøre med de neste 20-30 åra? Å være bestemor og bestefar i 40 år blir litt mye for mange, det hjelper ikke mye å slå i hjel tiden med noen ekstra hobbyer heller. Vi må leve. Heldig er de som skjønner dette. Og våger ta konsekvensen av det.

Kanskje er det ikke riktig at man skal uttale seg før man har gått i den andres sko og oppleve hvordan det er å være over 50 i det samme forholdet i 30 år? Jeg kan se jeg kanskje ikke er den rette til å ha svarene. Men jeg har et langt ekteskap bak meg til å uttale meg litt. 

Men jeg undrer meg.  Er det ikke slik at når barna flytter ut så kan man finne seg selv og partneren igjen? Kjøpe ferieleilighet ett eller annet sted, drikke vin i de lange timer (eller til man sovner sammen kl 22). Gå naken hjemme, ha sex når på døgnet man vill, slippe å gjemme unna leketøyet. Ha lange gode frokoster, ha råd til å dra på The Well eller det hotellet i London med giga vinduer mot hele byen. MÅ man bare se dumt på hverandre og bli besteforeldre sammen? Jeg tror mer enn dette er mulig. Kanskje spiser jeg mine egne ord om ti år

Endret 27. januar 2023 av DreamWorks

[Gjest Paramount]

DreamWorks skrev (5 minutter siden):

Kanskje er det ikke riktig at man skal uttale seg før man har gått i den andres sko og oppleve hvordan det er å være over 50 i det samme forholdet i 30 år? Jeg kan se jeg kanskje ikke er den rette til å ha svarene. Men jeg har et langt ekteskap bak meg til å uttale meg litt. 

Men jeg undrer meg.  Er det ikke slik at når barna flytter ut så kan man finne seg selv og partneren igjen? Kjøpe ferieleilighet ett eller annet sted, drikke vin i de lange timer (eller til man sovner sammen kl 22). Gå naken hjemme, ha sex når på døgnet man vill, slippe å gjemme unna leketøyet. Ha lange gode frokoster, ha råd til å dra på The Well eller det hotellet i London med giga vinduer mot hele byen. MÅ man bare se dumt på hverandre og bli besteforeldre sammen? Jeg tror mer enn dette er mulig. Kanskje spiser jeg mine egne ord om ti år

Det tror jeg også. Derfor skrev jeg "noen", altså at min beskrivelse gjelder noen. 

Paramount skrev (30 minutter siden):

Da sitter noen par og ser dumt på hverandre, og tenker hva nå?

Dersom du har mye ugjort og mange ideer, så er det alltid muligheter. Høres fint og nokså typisk ut det du beskriver, og er helt sikkert godt for noen det også. Det viktigste er drømmen om noe å strekke seg etter. Om den går i oppfyllelse eller ikke er mindre viktig. 

[AnonymBruker]

Det er forskjell på forelskelse og kjærlighet. 

Man har for store forventninger hvis man tror man vil kjenne på forelskelse resten av livet, uansett hven det er.

Anonymkode: e8c28...246

[Tingtang]

Jeg tenker at en evig forelskelse ikke er mulig, men at forelskelsen går over i en annen fase.

Jeg er ikke forelsket hver dag i min mann men føler alltid en dyp kjærlighet og jeg er fortsatt glad hver gang han kommer hjem fra jobb, selv etter 17 år og 2 unger

[Gjest Agent smith]

Livslang forelskelse eksistere jo selvfølgelig ikke, i lengden er det viktig å ha trygghet og selskap. Og ingen er sammen med drømmeprinsen eller drømmedama 

[Gjest DreamWorks]

Paramount skrev (3 minutter siden):

Det tror jeg også. Derfor skrev jeg "noen", altså at min beskrivelse gjelder noen. 

Dersom du har mye ugjort og mange ideer, så er det alltid muligheter. Høres fint og nokså typisk ut det du beskriver, og er helt sikkert godt for noen det også. Det viktigste er drømmen om noe å strekke seg etter. Om den går i oppfyllelse eller ikke er mindre viktig. 

Har vært her inne for lenge til å klare og se at noen innlegg faktisk har nyanse, ser den. På nett blir det diskutert den ene eller den andre siden så jeg forventer nok ofte det når jeg leser innlegg her. 

Og jeg er enig, noen par burde nok gått fra hverandre tidligere, eller forsøkt andre løsninger. Men mange higer for mye etter forelskelsen og verdsetter for lite den litt kjedeligere kjærlighet