Noen som har tatt en beslutning på å bo sammen som en familie, men ikke være kjærester?

[AnonymBruker]

Altså, fortsette som As familien med unger, bolig, logistikk og alt det medfører, men ikke ha et kjærlighetsforhold med den andre foreldren? Hvordan fungerer det?

Anonymkode: 944e4...8d2

[Tomas77]

Ikke jeg men jeg har en kvinnelig slektning som gjør det med en homofil mann hun har barn med. Virker som det funker, de er på åttende året nå. 

[Rosakatt]

Høres ut som en fin ide, så fremt ingen er redde for å gå glipp av å oppleve kjærligheten, å er åpen om det, om lengselen for det skulle oppstå 

[AnonymBruker]

Hvorfor kaste bort livet sitt på det? Må jo være fullstendig ute av stand til å ta vare på seg selv og barna... ubegripelig 

Anonymkode: df6e0...d60

[bettsa]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, fortsette som As familien med unger, bolig, logistikk og alt det medfører, men ikke ha et kjærlighetsforhold med den andre foreldren? Hvordan fungerer det?

Anonymkode: 944e4...8d2

Kan sikkert gå bra inntil den ene får seg kjæreste. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er greit så lenge barna får vite om ordningen deres. At ikke barna tror at dere er kjærester selv om dere ikke er det. De vil da få seg et stort sjokk den dagen en av dere møter noen andre og ordningen deres ikke fungerer lengre. Men jeg tenker også det samme som flere over her, dere gjør muligheten til å møte noen andre veldig vanskelig. Og jeg tror kanskje ikke helt jeg forstår hvordan det skal fungere i praksis. Skal dere ha hvert deres soverom eller skal dere fortsatt dele seng? Det vil nok være uavhengig av sovesituasjonen være vanskelig å holde "fingrene fra fatet" når dere bor sammen og gjerne har følelser for hverandre som henger igjen fra kjæresteforholdet. Det vil være vanskelig å klare å miste de siste følelsene for hverandre med denne løsningen. Jeg ser egentlig for meg at en av dere kommer til å ende opp veldig såret dersom den ene finner seg en annen ... Sannsynligvis vil en av dere fremdeles ha et lite håp om at det skal fungere igjen. 

Men det er vanskelig å si med så lite informasjon om forholdet deres og hvorfor dere vurderer denne ordningen. Har du lyst til å utdype litt? 

Anonymkode: 3d5e9...748

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke orket å leve i sølibat i masse år, så jeg hadde ikke gjort det. Livet er for kort. 

Anonymkode: 6dd38...010

[AnonymBruker]

Føler jeg lever sånn med min mann.

Anonymkode: ad96e...7b6

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Forelskelse går over. I de fleste kulturer holder familien sammen nettopp fordi de er familie. 

Anonymkode: a6932...f12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er helt vanlig. Forelskelse går over. I de fleste kulturer holder familien sammen nettopp fordi de er familie. 

Anonymkode: a6932...f12

Det handler ikke om forelskelse. Det handler om å være ferdige med hverandre men låst pga familie. Ts

Anonymkode: 944e4...8d2

[AnonymBruker]

Man er ikke låst selv om man har barn. Mange foreldre INNBILLER seg, og liker å tro, at de er låst. 
Dere kan bo sammen i bofellesskap. Men du må tenke litt lenger frem. Til du evt skakkjører livet ditt «for barnas skyld»

Hva med kjærester? Er det lov? Sex? Finnes det noen som vil være i et forhold som bor sammen med sin «x»? Hva skal barna vite mht kjærester?  Er det litt rart for vennene til barna, at mamma og pappa ikke er kjærester? Eller har andre kjærester?   Og hvor langt frem tenker du?  barna flytter ut? Skal huset selges når barna er utflyttet? 
 

Anonymkode: 94e40...f48

[AnonymBruker]

Guri Melby i Venstre flytta sammen med eksen da hun kom inn på Stortinget, for å få hverdagslogistikken til å fungere.

 

Jeg bor ikke sammen med eksen,  men ser han svært ofte, for å få hverdagslogistikken til å gå opp. Vi har, for nå, blitt enig om å sette oss selv til side for en stund. Barna er knøttsmå. Om 1-3 år tipper jeg vi kan bli mer "vanlig" skilt, og ha mer tid til eget liv, inkl evt nye kjærester.

Anonymkode: db0bf...232

[AnonymBruker]

Det tror jeg de fleste gjør. For å opprettholde fasade, økonomi og livstandard. 

Hvordan jeg (Med et glimt av humor) opplever de i generasjonen 30 til 45år som har gjort alt riktig.  

De er A4. De er ordentlige og de har gjort alt rett i livet. De har ikke fysiske eller spesielt store psykiske utfordringer. 

En eller begge to kommer fra en familie med god økonomi, tradisjoner og en kjernefamilie.

Det begynner med sommerjobb for å tjene penger. Forholdet fra tenårene tar slutt. Mannen gjennomfører førstegangstjeneste. De reiser verden rundt sammen med venner. De møtes i studietiden. Gjennom felles venner/bekjente eller på byen. De er begge opptatt av fysisk aktivitet, men tar seg gjerne en fest. Mannen studerer økonomi/ingeniør/jus og kvinnen studerer noe innen helse/omsorg/utdanningssektoren. De blir kjærester. De er sosiale og bor i hvert sitt kollektiv. De har ikke behov for å være oppå hverandre hele tiden. De har både egne og felles venner. De lever egne sosiale liv, men vennekretsen blir etterhvert felles og behovet for vennskap med andre par fremfor single blir større. De kjøper leilighet sammen og blir forlovet. De er i midten eller slutten av 20årene. Kanskje blir de gravide før de gifter seg. Livet går over i neste fase og de flytter hjem til den enes barndomssted som gjerne er en middels stor norsk by. Økonomi er ikke noe problem. Egenkapital er på plass. 

På hjemstedet bygges stort hus i et nyetablert byggefelt med naboer som er i samme livsituasjon, arbeidslivet oppleves stabilt og nettverk utvides enda mer. Livet går etter planen og årene går. De har tre tette barn - en eller flere i barnehagealder. Mor er god på kjøkkenet og "elsker" å lage middag til mange. Ferieturer tilbringes sammen med familie eller vennepar med barn. Vinterferie på fjellet, sommerferie i Spania eller Norgesferie med Danmarkstur. 

De romantiske følelsene går over i trygghet og stabilitet. Å forlate partner er ikke et alternativ. Livet er rutine. 

De drar aldri eller svært sjeldent på ferie bare mor, far og tre barn. Alltid sammen med andre. De elsker å være sosiale og fremstår svært ordentlige og hyggelige. I ferier (og ofte helger) kan det nytes alkohol etter at de yngste barna er lagt fordi de drikker jo bare to glass eller øl hver. Det er jo ikke deres barn som det snakkes om i slike alkoholkampanjer. 

De har samlet (mer enn) millioninntekt, fondssparing, stor ny enebolig, fin hage, to biler, egen hytte på fjellet, men også tilgang til andre hytter/fritidsboliger innen familien, de har trener/oppmannverv, dugnadsånd, nabo-fellesskap som gjerne går over i vennskap, middager med vennepar, egenpleie med muligheten for spontane løpe/fjellturer, storbyferier med nye og gamle venner i samme livsituasjon og ikke minst; tre perfekte barn med korte dager og høst/vinterferie fra barnehage/sto. kommer seg opp og frem. De gjør det som regel bra på skolen, har mange venner og flere aktiviteter. Barnas venner og foreldre inkluderes i det sosiale nettverket. Også klassevenner av barna som kommer fra andre typer hjem (Aleneforeldre, fattige, barn i fosterhjem, barn med utfordringer) blir tatt ekstra godt vare på i deres hjem. 

Om mannen eller kvinnen har det psykisk bra er vanskelig å bedømme, men ut i fra hvordan livet deres fremstår trives de med dette livet. Kvinnen har gjerne beholdt en venninne eller to som er singel, ungdommelig og glad i en fest og/eller ufrivillig barnløs, psykisk syk og ensom. En slik venninne er godt å ha en gang i blant de gangene kvinnen har lyst på en bytur eller har behov for en dyp samtale. Venninnen(e) kan føles krevende, masete og de møtes sjeldnere pga "tidsklemma" og mangel/vilje til å skaffe barnevakt. Kvinner faser gjerne ut disse venninnen(e) fra livet sitt fordi det oppleves forstyrrende med slike vennskap og andre enn de nærmeste sine problemer og utfordringer er det ikke tid til. 

En gang i blant blir det skilsmisse i nettverket. Pga mannens utroskap eller kvinnens behov for å finne seg selv. I de tilfellene kvinnen går har hun selvsagt økonomi til å beholde eller kjøpe enebolig eller et rekkehus i et rolig område. Kvinnen og/eller mannen får etterhvert ny kjæreste som blir til samboer - som er i samme livsituasjon som seg selv. 

Livet er trygt. 

Livet er praktisk, stabilt og forventet. Hadde dette vært mitt liv ville jeg aldri gitt det opp! 

Anonymkode: bdbe9...5ee

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Det tror jeg de fleste gjør. For å opprettholde fasade, økonomi og livstandard. 

Hvordan jeg (Med et glimt av humor) opplever de i generasjonen 30 til 45år som har gjort alt riktig.  

De er A4. De er ordentlige og de har gjort alt rett i livet. De har ikke fysiske eller spesielt store psykiske utfordringer. 

En eller begge to kommer fra en familie med god økonomi, tradisjoner og en kjernefamilie.

Det begynner med sommerjobb for å tjene penger. Forholdet fra tenårene tar slutt. Mannen gjennomfører førstegangstjeneste. De reiser verden rundt sammen med venner. De møtes i studietiden. Gjennom felles venner/bekjente eller på byen. De er begge opptatt av fysisk aktivitet, men tar seg gjerne en fest. Mannen studerer økonomi/ingeniør/jus og kvinnen studerer noe innen helse/omsorg/utdanningssektoren. De blir kjærester. De er sosiale og bor i hvert sitt kollektiv. De har ikke behov for å være oppå hverandre hele tiden. De har både egne og felles venner. De lever egne sosiale liv, men vennekretsen blir etterhvert felles og behovet for vennskap med andre par fremfor single blir større. De kjøper leilighet sammen og blir forlovet. De er i midten eller slutten av 20årene. Kanskje blir de gravide før de gifter seg. Livet går over i neste fase og de flytter hjem til den enes barndomssted som gjerne er en middels stor norsk by. Økonomi er ikke noe problem. Egenkapital er på plass. 

På hjemstedet bygges stort hus i et nyetablert byggefelt med naboer som er i samme livsituasjon, arbeidslivet oppleves stabilt og nettverk utvides enda mer. Livet går etter planen og årene går. De har tre tette barn - en eller flere i barnehagealder. Mor er god på kjøkkenet og "elsker" å lage middag til mange. Ferieturer tilbringes sammen med familie eller vennepar med barn. Vinterferie på fjellet, sommerferie i Spania eller Norgesferie med Danmarkstur. 

De romantiske følelsene går over i trygghet og stabilitet. Å forlate partner er ikke et alternativ. Livet er rutine. 

De drar aldri eller svært sjeldent på ferie bare mor, far og tre barn. Alltid sammen med andre. De elsker å være sosiale og fremstår svært ordentlige og hyggelige. I ferier (og ofte helger) kan det nytes alkohol etter at de yngste barna er lagt fordi de drikker jo bare to glass eller øl hver. Det er jo ikke deres barn som det snakkes om i slike alkoholkampanjer. 

De har samlet (mer enn) millioninntekt, fondssparing, stor ny enebolig, fin hage, to biler, egen hytte på fjellet, men også tilgang til andre hytter/fritidsboliger innen familien, de har trener/oppmannverv, dugnadsånd, nabo-fellesskap som gjerne går over i vennskap, middager med vennepar, egenpleie med muligheten for spontane løpe/fjellturer, storbyferier med nye og gamle venner i samme livsituasjon og ikke minst; tre perfekte barn med korte dager og høst/vinterferie fra barnehage/sto. kommer seg opp og frem. De gjør det som regel bra på skolen, har mange venner og flere aktiviteter. Barnas venner og foreldre inkluderes i det sosiale nettverket. Også klassevenner av barna som kommer fra andre typer hjem (Aleneforeldre, fattige, barn i fosterhjem, barn med utfordringer) blir tatt ekstra godt vare på i deres hjem. 

Om mannen eller kvinnen har det psykisk bra er vanskelig å bedømme, men ut i fra hvordan livet deres fremstår trives de med dette livet. Kvinnen har gjerne beholdt en venninne eller to som er singel, ungdommelig og glad i en fest og/eller ufrivillig barnløs, psykisk syk og ensom. En slik venninne er godt å ha en gang i blant de gangene kvinnen har lyst på en bytur eller har behov for en dyp samtale. Venninnen(e) kan føles krevende, masete og de møtes sjeldnere pga "tidsklemma" og mangel/vilje til å skaffe barnevakt. Kvinner faser gjerne ut disse venninnen(e) fra livet sitt fordi det oppleves forstyrrende med slike vennskap og andre enn de nærmeste sine problemer og utfordringer er det ikke tid til. 

En gang i blant blir det skilsmisse i nettverket. Pga mannens utroskap eller kvinnens behov for å finne seg selv. I de tilfellene kvinnen går har hun selvsagt økonomi til å beholde eller kjøpe enebolig eller et rekkehus i et rolig område. Kvinnen og/eller mannen får etterhvert ny kjæreste som blir til samboer - som er i samme livsituasjon som seg selv. 

Livet er trygt. 

Livet er praktisk, stabilt og forventet. Hadde dette vært mitt liv ville jeg aldri gitt det opp! 

Anonymkode: bdbe9...5ee

🤣

Tror du har rett i mye ja.

Lysten til å starte på nytt blir mindre med årene.

[AnonymBruker]

De fleste i langvarige forhold holder jo sammen pga barn og familien AS.

Men når de kommer i 50åra så skiller de seg....barna har flyttet ut, plutselig skulle man bare være sammen alene. Da ser man at forholdet ikke var der, eller fungerer i heletatt. Så har du de idiotene som har holdt på med pliktsex i flere tiår.

Sorry, men dette er nok gjennomsnittet av forhold i dag.

Anonymkode: ca8af...228

[AnonymBruker]

Jeg har mer tro på venner som får barn enn kjærester som får barn. Ektefeller har jeg ikke tro på i det hele tatt.

Anonymkode: 399bf...f65

[AnonymBruker]

Gode Gud.

Dette er jo å anse som helt normalt. Tror flere burde innse at etter man får barn, legges kjæresteforholdet mer på hylla, så trer man inn i foreldreforhold. Da må man legge egoismen vekk, og fokusere på den situasjonen man, helt frivillig, har satt i stand.

Barna skal alltid settes først, men de nedprioriteres av en alt for stor andel mødre. «Barna er ikke lykkelige hvis mor ikke er lykkelig» er den største løgnen i dagens samfunn. Barna har det best ved at mor og far holder sammen, dine dypeste, egentlige seksuelle følelser og lengsler, bryr de seg så godt som ingen ting om.

Kjøp en god sjokolade og fyll opp et glass med vin på fredagskvelden, og slutt å grave deg ned i «elendigheten».

Anonymkode: e3b20...32c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjøp en god sjokolade og fyll opp et glass med vin på fredagskvelden, og slutt å grave deg ned i «elendigheten».

Anonymkode: e3b20...32c

Snakk om dårlig tips. Å medisinere seg med alkohol og søtsaker.

Anonymkode: ca8af...228

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Føler jeg lever sånn med min mann.

Anonymkode: ad96e...7b6

Jeg også.

Anonymkode: 3a03f...a80

[shab]

Familien AS