Er det vanlig at psykologer oppfordrer pasienter til å søke uføretrygd?

[AnonymBruker]

Det er veldig mange unge uføre som er trygdet pga syken.  Det kan være mange grunner til at utviklingen har blitt sånn, men har helsevesenet selv noe skyld i dette?

Jeg følte meg presset av en psykolog for å gå for 100 prosent uføretrygd. Mantraet var " det har ikke fungert noe særlig bra for deg i jobb før, så hvorfor skal det fungere nå" Det var ikke særlig oppmuntrende terapi.  Jeg sa at jeg hadde gått fem år på universitetet og gjerne ville bruke kompetansen min, men det så han ikke noe poeng i. Jeg kunne eventuelt gå på Fontenehuset og de kunne skaffe meg en jobb fikk jeg høre. Arbeidslivet skulle jeg bare gi opp fikk jeg høre. 

Jeg endte til slutt på 60 prosent ufør. Det er ikke bare psyken som har skapt problemer for meg, men også en fysisk lidelse. Så har jeg omsider fått meg en jobb og klarer å forsørge meg sånn 50 prosent.  Det er ikke med god hjelp av psykologen eller helsepersonell som skulle hjelpe. Det var tilfeldigheter at jeg fant en nisje som passet meg og min restarbeidsevne. 

Er det vanlig at helsepersonell psyker ned pasienter på den måten og oppfordrer til uføretrygd?  Hva får de i såfall ut av det?

Anonymkode: d0b9d...825

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke vanlig og psykologen din kan heller ikke presse deg til og gå for 100% uføretrygd da det ikke er psykologens avgjørelse. Hvor lenge gikk du hos psykolog? Det de eventuelt får ut av det er og avslutte for og gi plass til andre hvis det ikke er tegn på fremgang. Fontenehuset kunne skaffe deg jobb, men arbeidslivet skulle du bare gi opp? 
det er jo uansett fint at du har fått deg jobb da! 

Anonymkode: 6b568...796

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Nei, det er ikke vanlig og psykologen din kan heller ikke presse deg til og gå for 100% uføretrygd da det ikke er psykologens avgjørelse. Hvor lenge gikk du hos psykolog? Det de eventuelt får ut av det er og avslutte for og gi plass til andre hvis det ikke er tegn på fremgang. Fontenehuset kunne skaffe deg jobb, men arbeidslivet skulle du bare gi opp? 
det er jo uansett fint at du har fått deg jobb da! 

Anonymkode: 6b568...796

gikk heldigvis bare et halvt år hos denne psykologen.  Har aldri opplevd  bli psyket ned så mye som da.  Jeg har alltid tenkt at psykologens jobb er å løfte folk opp, men det er kanskje en misforståelse? 

Fontenehuset var tydeligvis et kompromiss her, for å få  jobb. Men de tilbyr etter det jeg har forstått veldig enkle jobber, som ikke krever noen utdannelse. Jeg har ikke lyst på en oppvaskjobb, hvis jeg kan få en jobb til noe jeg er faglig kvalifisert for. 

Jeg synes opplevelsen var merkelig og veldig trist. Jeg er veldig glad for at jeg ikke var noen lang tids pasient hos ham.  For er det dette han styrer med på DPSen? gi opp folk? Si at de bare kan bli uføretrygdede?

 

Anonymkode: d0b9d...825

[AnonymBruker]

Måket med terapi er vel at pasienten skal bli friskest mulig og kunne stå i jobb? 

Anonymkode: e622b...9a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Måket med terapi er vel at pasienten skal bli friskest mulig og kunne stå i jobb? 

Anonymkode: e622b...9a9

Joda, og dersom det ikke er mulig å oppnå er målet at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. For for eksempel meg vil det si uføretrygd, med stabil inntekt og null bekymringer for å havne på gata på grunn av null inntekt. Så jeg ble rådet til uføretrygd av behandler, og han hjalp meg gjennom prosessen med nav.

Anonymkode: 6cc99...7ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Joda, og dersom det ikke er mulig å oppnå er målet at pasienten skal ha best mulig livskvalitet. For for eksempel meg vil det si uføretrygd, med stabil inntekt og null bekymringer for å havne på gata på grunn av null inntekt. Så jeg ble rådet til uføretrygd av behandler, og han hjalp meg gjennom prosessen med nav.

Anonymkode: 6cc99...7ab

^ This.

Er inne i denne prosessen jeg nå også. Psykologen har sagt til meg at, hvis jeg blir 100% ufør - så betyr det ikke alltid ufør. Men at jeg får muligheten til å bruke lenger tid til å bli frisk, har trygghet og stabil inntekt - som kan være stressfaktorer som påvirker livskvaliteten.

Arbeidstiltak OG behandling samtidig gjorde meg bare sykere, så jeg måtte slutte med arbeidstiltak etter 8 mnd med jobbsøking, praksis, utprøving etc - og heller fokusere 100% på behandling. Men så har jeg en del diagnoser som ikke er medisinske tilstander (som ikke kan gjøres noe med). Psykologen begynte å lufte uføretrygd for meg før jul, som en mulighet - men jeg fikk bestemme selv. Det var jo trossalt bare et råd fra han, og det gjorde at jeg begynte og tenke og reflektere litt over hva som er viktig for meg - og hva er det jeg trenger for å kunne bli bedre og ha en god livskvalitet.

Etter et møte med psykolog og NAV, så besluttet NAV veileder at jeg ikke skulle ute i flere arbeidstiltak - men at målet nå er bedring av livskvalitet. Har bare gått på AAP i snart 2 år, men veileder har allerede begynt å hente inn erklæringer og dokumentasjon for uføresøknad.

Anonymkode: af69c...80c

[AnonymBruker]

Når jeg gikk på dps var nav og arbeidsevne et tema de prøvde å unngå. Det ble direkte sagt, fordi de ønsket ikke fokus på det. Fokuset skulle være på den mentale helsen, så kunne nav og fastlege snakke om den andre biten. Skal nevnes at min arbeidsevne var nedsatt pga fysisk sykdom, men var innom dps grunnet mental krise pga sykdomsforløpet.

Jeg tror det var riktig vei å gå av et dps, for man kan bli ganske oppslukt av ustabilitet og usikkerhet mens man går på nav. Det siste man trenger er en ekstra dytt mot uføretrygd. Dps pushet heller for IPS her. 

Anonymkode: 2c3d1...a66

[Purple_Pixiedust]

Psykolog og fastlege var de som sa at det var på tide med uføretrygd her. Også sa Nav at selv om jeg ble ufør nå, så kunne jeg komme ut i jobb hvis jeg skulle bli bedre senere. 

Min prosess i Nav har ikke vært så vanskelig som mange andre beskriver. Jeg har ikke vært i noen andre tiltak enn behandling. Har prøvd å jobbe samfunnstjeneste med dårlig resultat da og det tok de med i beregningen. Der ble nesten alt lagt inn i behandling. Har aldri blitt presset og aldri har det vært noen mistillit. Behandler, fastlege og kommunen var med på samarbeidsmøtene og da fikk jo de jeg hadde i Nav høre hvordan det stod til fra faglig hold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Måket med terapi er vel at pasienten skal bli friskest mulig og kunne stå i jobb? 

Anonymkode: e622b...9a9

Jeg lurer litt på det etter den opplevelsen jeg hadde 

Anonymkode: d0b9d...825

[AnonymBruker]

On 1/27/2023 at 8:01 PM, AnonymBruker said:

Nei, det er ikke vanlig og psykologen din kan heller ikke presse deg til og gå for 100% uføretrygd da det ikke er psykologens avgjørelse. Hvor lenge gikk du hos psykolog? Det de eventuelt får ut av det er og avslutte for og gi plass til andre hvis det ikke er tegn på fremgang. Fontenehuset kunne skaffe deg jobb, men arbeidslivet skulle du bare gi opp? 
det er jo uansett fint at du har fått deg jobb da! 

Anonymkode: 6b568...796

Han ene medarbeideren på mitt lokale fontenehus er psykisk ustabil og rusavhengig. Det er litt merkelig at han skal hjelpe andre folk med å skaffe jobb. 

Anonymkode: 17557...c30