Er du komfortabel med å holde tale i forsamlinger?

[Rødstrupa]

De fleste synes det er ugreit/skummelt  å holde tale/si noen ord i større forsamlinger som konfirmasjoner, bryllup mm. Hva med deg, holder du taler? Har selv gjort det et par ganger. Har vært nervøs men det har jo gått greit. Det gjelder å puste med magen samt forberede seg godt. Gøy etterpå, når man får ros for fine ord/bra tale. Hva med deg, har du gjort deg noen erfaringer?

[Jdz]

Pleide å være veldig redd for det, men etter å ha gjort det noen ganger går det mye lettere nå.

[Tulla25j]

Alltid synes sånt er ubehagelig; men har holdt i to bursdager (begge for min mor) og broren min sin konfirmasjon. Første talen jeg holdt så ble alle i rommet rørt og jeg fikk masse gode ord etterpå. Det var selvfølgelig veldig koselig! 
I bursdag 2 gikk vi for mer humor, og fikk skryt for underholdningen. 
Det hjelper at det bare er kjentfolk rundt da!
 

Største problemet nå er skoleoppgaver. Har lyst til å slutte på studie pga to store oppgaver som skal presenteres foran klassen. Hadde muntlig før jul for to sensorer, det var helt forferdelig. Synes det er grusomt å skulle gjøre det for en hel klasse hvor jeg kjenner 5 -6 stk av 40.  Jeg kan ofte alt utenatt, men detter helt ut samme hvor mye jeg puster med magen 😕 kjipt at sånt skal ødelegge så fælt for å stå på skolen. 

[Rødstrupa]

Tulla25j skrev (9 timer siden):

Alltid synes sånt er ubehagelig; men har holdt i to bursdager (begge for min mor) og broren min sin konfirmasjon. Første talen jeg holdt så ble alle i rommet rørt og jeg fikk masse gode ord etterpå. Det var selvfølgelig veldig koselig! 
I bursdag 2 gikk vi for mer humor, og fikk skryt for underholdningen. 
Det hjelper at det bare er kjentfolk rundt da!
 

Største problemet nå er skoleoppgaver. Har lyst til å slutte på studie pga to store oppgaver som skal presenteres foran klassen. Hadde muntlig før jul for to sensorer, det var helt forferdelig. Synes det er grusomt å skulle gjøre det for en hel klasse hvor jeg kjenner 5 -6 stk av 40.  Jeg kan ofte alt utenatt, men detter helt ut samme hvor mye jeg puster med magen 😕 kjipt at sånt skal ødelegge så fælt for å stå på skolen. 

Jeg forstår deg veldig godt.. Trøsten er kanskje at når du har kommet gjennom dette så vil’’alt annet’’føles mye lettere pga. da har du ikke lenger det prestasjonskravet. Kanskje du skal be om å få være blant de første til å holde innlegget/talen for da slipper du å ha det hengene over deg/grue deg så lenge. Lykke til, og du, det blir sikkert en fin fremføring når du har forberedt deg godt.🙃👍

Endret 28. januar 2023 av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så veldig glad i å holde taler, men mest fordi jeg ikke føler at jeg har så mye interessant å komme med. Jeg er heller ikke spesielt glad i mange mennesker som gir meg sin fulle oppmerksomhet, men redd er jeg ikke. 

Anonymkode: 9faed...49b

[Millaz]

Nei, å holde tale eller snakke i forsamlinger er helt uaktuelt! Noe av det værste jeg kan tenke meg!

[Tabris]

Ja, så lenge jeg er trygg på teamet.

[Lauv]

Null problem. 

[skreppamedleppa]

Tja det er ikke meg imot. Jeg kan ikke fordra å ta ting på sparket, men om jeg er forbredt så har jeg ikke noe problem med det. Har holdt tale i min fars begravelse  min brors bryllup, konferanser mm. Men om det blir mer uforberedt og jeg ikke har sjangs til å skrive litt på forhånd om tema i talen så mister jeg litt munn og mæle 

[AnonymBruker]

Hater det. Kvier meg for å ta master pga det.

Anonymkode: 16b7c...a66

[Helene1982]

Det kommer selvsagt an på talen. Da jeg holdt tale i moren min sin begravelse, trodde jeg ikke jeg skulle greie å gjennomføre, men er det hyggelige anledninger, er det selvsagt mye lettere. Jeg var likevel kjempenervøs før bryllupstalen til broren min, selv om jeg hadde "jukset" og laget en videotale. Jeg har som hobby å skrive taler, så jeg har en tale klar til de fleste anledninger. Jeg pleier ofte å fokusere på å glede meg til det er over, spesielt i jobbsammenheng, i stedet for å grue meg, og det hjelper 😊

[AnonymBruker]

Ja, er blitt det. Hadde veldig angst for det tidligere. Men både frivillig og mindre frivillig eksponering for det, har gjort at jeg i dag er komfortabel med å gjøre det, og til og med kan like det innimellom.

Tulla25j - gjennomfør! Husk at det trenger på ingen måte være perfekt. Og mest sannsynlig vil de andre kjenne på mye av samme nervøsiteten som det du gjør. Dessuten, selv om du ikke ser at noen er nervøs betyr ikke nødvendigvis at de ikke er det. Tidligere, da jeg hadde angst for å gjøre det var min mestringsstrategi å stenge helt av, ble veldig effektiv, ingen nervøse fakter overhodet (i så stor grad at det ble kommentert av lærere og andre). Inne meg kunne jeg være så dårlig at jeg seriøst vurderte å løpe ut eller kaste opp. Men utad fremstod jeg som roligheten selv. Har møtt andre som også er på den måten. Måten jeg kom over angsten på var å starte med å si at jeg var veldig nervøs og at om jeg stotret, stoppet eller skalv, så var det bare derfor. Det å si det høyt foran de som skal høre på gjorde at jeg slapp å bruke energi på å forsøke å skjule nervøsiteten - jeg hadde jo allerede innrømmet den, så da ufarliggjorde jeg den om den ble synlig, om du forstår.

Og en annen ting, det gikk etterhvert opp for meg at det uansett bare er noen få minutter av mitt liv, det sier svært lite om hva jeg kan om det jeg skal snakke om, eller hvem jeg er.

Så forsøk å gi litt f..., stå for det at du er så nervøs at du ikke har lyst å være der. Jeg tror du vil se at du både får støtte, at du blir sett på som modig og at andre vil kjenne seg igjen i å være så nervøs. Dessuten, du kan ikke forvente å være god i noe du bare er en nybegynner på. Men om du står i det, gjør det du skal, så kan du bli god på det. Ingen er mer overrasket enn meg over at jeg gikk fra nesten lammende angst til å faktisk like det. Så det er mulig!

Så bare gjør det, om det stokker seg helt, så er det ingen krise det heller, for da er det veldig bra bare at du forsøkte, og så kan du snakke med lærer om det i ettertid.

Ta med deg notater, men ikke stress om du innser at du har glemt å si noe. Bare vær stolt av deg selv at du gjennomfører - for det er måten å bli trygg i rollen på. Lykke til

Anonymkode: aebec...69b

[Anonymburker]

Det er fullstendig uaktuelt!

[Tulla25j]

Rødstrupa skrev (17 timer siden):

Jeg forstår deg veldig godt.. Trøsten er kanskje at når du har kommet gjennom dette så vil’’alt annet’’føles mye lettere pga. da har du ikke lenger det prestasjonskravet hengende over deg. Kanskje du skal be om å få være blant de første til å holde presentasjonen for da slipper du å ha det hengene over deg/grue deg så lenge. Lykke til, og du, det blir sikkert en fin fremføring når du har forberedt deg godt.🙃👍

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tulla25j - gjennomfør! Husk at det trenger på ingen måte være perfekt. Og mest sannsynlig vil de andre kjenne på mye av samme nervøsiteten som det du gjør. Dessuten, selv om du ikke ser at noen er nervøs betyr ikke nødvendigvis at de ikke er det. Tidligere, da jeg hadde angst for å gjøre det var min mestringsstrategi å stenge helt av, ble veldig effektiv, ingen nervøse fakter overhodet (i så stor grad at det ble kommentert av lærere og andre). Inne meg kunne jeg være så dårlig at jeg seriøst vurderte å løpe ut eller kaste opp. Men utad fremstod jeg som roligheten selv. Har møtt andre som også er på den måten. Måten jeg kom over angsten på var å starte med å si at jeg var veldig nervøs og at om jeg stotret, stoppet eller skalv, så var det bare derfor. Det å si det høyt foran de som skal høre på gjorde at jeg slapp å bruke energi på å forsøke å skjule nervøsiteten - jeg hadde jo allerede innrømmet den, så da ufarliggjorde jeg den om den ble synlig, om du forstår.

Og en annen ting, det gikk etterhvert opp for meg at det uansett bare er noen få minutter av mitt liv, det sier svært lite om hva jeg kan om det jeg skal snakke om, eller hvem jeg er.

Så forsøk å gi litt f..., stå for det at du er så nervøs at du ikke har lyst å være der. Jeg tror du vil se at du både får støtte, at du blir sett på som modig og at andre vil kjenne seg igjen i å være så nervøs. Dessuten, du kan ikke forvente å være god i noe du bare er en nybegynner på. Men om du står i det, gjør det du skal, så kan du bli god på det. Ingen er mer overrasket enn meg over at jeg gikk fra nesten lammende angst til å faktisk like det. Så det er mulig!

Så bare gjør det, om det stokker seg helt, så er det ingen krise det heller, for da er det veldig bra bare at du forsøkte, og så kan du snakke med lærer om det i ettertid.

Ta med deg notater, men ikke stress om du innser at du har glemt å si noe. Bare vær stolt av deg selv at du gjennomfører - for det er måten å bli trygg i rollen på. Lykke til

Tusen takk for gode ord.
 

Vært igjennom så mange ganger og synes det ikke blir noe bedre dessverre. Kan øve i timesvis og det er fortsatt ikke nok! Har jeg med notater så glemmer jeg å se på de, og stresser når jeg stopper opp og må finne ut hvor jeg er i teksten. 

Prøver å tenke at ingen følger jo med på det jeg sier uansett (for sannheten er jo at alle driver med sitt for å få tiden til å gå 😂), men det hjelper så lite!

[AnonymBruker]

Ikke noe problem med forsamlingen, men innholdet i talen er det verre med. Det er enklest når det er i jobbsammenhenger, men holdt også tale i min fars begravelse og sto klar til å steppe inn i min tantes hvis de aller nærmeste fant ut de ikke klarte det. (Ble spurt om å være backup for sikkerhets skyld.) 

Har ikke vært til stede i mer gledelige anledninger der det har passet at jeg skulle si noe så da har jeg klokelig holdt munn. 

Anonymkode: f653f...89e

[AnonymBruker]

Hater det! Holder ikke taler hverken i bryllup, konfirmasjon eller dåp. Synes tilogmed det er grusomt å holde møter på jobb 😅

Anonymkode: ddff7...d23

[Tradegy]

Jeg blir så rørt at det blir ødeleggende. Hèlt katastrofe  

Beundringsverdig at man tør

[AnonymBruker]

Bare å glemme! Jeg kan gjerne prate «uformelt» i store forsamlinger, men det å holde en tale eller legge frem et eller annet på jobb for eksempel er helt uaktuelt. 

Anonymkode: 4e602...6a2

[AnonymBruker]

Ingen problem. 
 

Det er stort sett en øvelsessak. Mange gjør en sånn big deal ut av det. Bare snakk og ta det med ro og ikke vær så selvhøytidelig. Synest spesielt kvinner ikke vil (jeg er selv kvinne). 
 

Fordi ingen andre vil, blir det meg. Stort sett hver gang. Skulle svært gjerne ha hørt på noen andre. Prøver å oppmuntre andre, men «vil ikke tør ikke». Det kan jo ikke være slik at 99 prosent av  kvinnene har angst…

Anonymkode: 12b68...246

[Wednesday Addams]

Jeg hatet det som pesten på skolen. Det går greit i jobbsammenhenger og i seriøse omstendigheter - hadde for eksempel ingen problemer med å holde tale i en begravelse. Dersom det er i bursdager og lignende så klarer jeg det ikke, av en eller annen grunn. Synes liksom det er noe utrolig kleint med det.