Jeg er 33 år og har aldri fått fast jobb. Er lei meg.

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år gammel, jeg er forsåvidt en ganske oppegående kvinne mener jeg selv, men uten så mange muligheter på jobbmarkedet. Grunnen til det er fordi jeg aldri har klart å ta meg en utdannelse pga store traumer fra mobbing i barne og ungdomsårene. Jeg har prøvd mange ganger, men får ikke til skolen da jeg bare faller tilbake i gamle følelser, minner og mønster. Nettskole har jeg ikke råd til, og jeg kan ikke ta noe på avbetaling da jeg har tullet det til for meg selv økonomisk for mange år siden. Jeg er vel en typisk taper i samfunnet og er inneforstått med det. 

Jeg kom meg ikke ut i jobb før jeg var 25 år, jeg søkte mange jobber årene før, men ingen ansatte meg. Med tiden så cven min så dårlig ut at ingen ville ha et intervju med meg en gang. Jeg fikk min første vikarjobb innen helse og omsorg når jeg som sagt var 25 år og har jobbet av og på i helse årene etter det. Jeg har jobbet flere steder med årene, men det er MANGE vikarer og vaktene er ikke til å leve av. Jeg har også en dårlig lønn og tjener 190 kroner timen og det er med flere års ansiennitet her i kommunen.  

Jeg søker stadig vekk jobber, innen hva som helst. Jeg har virkelig ingen ønsker lengre, jeg kan jobbe med hva som helst. Men jeg får ingenting, jeg får ikke et intervju en gang. Og de få gangene jeg fikk intervju før så fikk jeg ikke jobben, selvom jeg virkelig snakket godt for meg og hadde god kjemi med lederen. 

Nå er jeg blitt 33 år, og føler meg så liten. Jeg søker og søker og søker, men intet resultat. Samtidig leser og hører jeg flere plasser at det skal være så lett å få seg jobb nå, men hvorfor sliter jeg så med det da? Jeg både snakker og skriver godt for meg, og jeg ser helt vanlig ut hvis du ser bort ifra noen synlige tatoveringer. Jeg er ikke særlig pen, men langt ifra stygg heller. Jeg er sosial og får god kontakt med andre mennesker, har en allsidig humor og har verken rare meninger eller er rar generelt. Jeg har ikke lappen da dessverre, da jeg aldri har hatt råd til å ta den, det også gjør at noen jobber slipper. Jeg har spurt nav om hjelp til det, men fått blankt avslag. Tiltak gjennom nav synes jeg heller ikke har fungert, da jeg føler bedrifter har brukt meg. De har hatt god og stor nytte av meg helt til nav "krever" ansettelse, da kvittet de seg med meg og tok inn noen andre fra nav. 

Cven min ser latterlig ut, men når ingen gir meg sjansen så blir den ikke seende ut noe bedre med årene. Hva skal jeg gjøre? Jeg er lei av å ikke ha jobb, konstant dårlig råd og å føle meg liten i samfunnet. Jeg er lei av å være sosialhjelpsmottaker fordi jeg tjener dårlig, jeg ønsker å være noe!  

Jeg kan heller ikke flytte for å jobbe hvor som helst pga jeg har et barn og har delt omsorg med barnets far.  

Hva gjør jeg? Jeg har prøvd alle triksene som å levere søknader personlig og åpne søknader. Jeg søker som sagt hva som helst, men retter søknadene til å være inn mot de bedriftene jeg søker på, sånn at ikke søknaden virker masseprodusert, jeg ringer også og følger opp søknaden. Har i tillegg lest meg opp på tips og triks til cven. 

Hjelp meg vær så snill. 

Anonymkode: ffd15...a42

[AnonymBruker]

Beklager for så langt innlegg, jeg håper noen tar seg tid til å lese. 

Trådstarter.

Anonymkode: ffd15...a42

[Liebe]

Vær glad du har noe jobb og god helse. Fokuser på det positive, sånn som å ta deg godt av barnet ditt 

[svartkatt]

Jeg fikk den jobben jeg har da jeg var 34, og ble ansatt noen år seinere. Det er første stilling jeg har vært ansatt i. Det startet da jeg var på aap eller hva enn det kaltes den gangen. 

Alt håp er ikke ute..? 

[AnonymBruker]

Liebe skrev (Akkurat nå):

Vær glad du har noe jobb og god helse. Fokuser på det positive, sånn som å ta deg godt av barnet ditt 

Jeg har helt ærlig ikke såå god helse. Med årene så har jeg fått flere utfordringer med helsen både kronisk fysisk og psykisk, men ikke nok til og lande på uføretrygd. 

Jeg prøver å fokusere på det positive og barnet mitt tar jeg meg godt av. Men jeg ønsker meg likevel en ordentlig jobb og følelsen av å være noe i samfunnet. Og med en god inntekt eller ihvertfall en normal inntekt så kunne jeg gitt mer opplevelser til barnet mitt. Gått en tur på kino eller dratt i en park, alle trenger å oppleve noe utenfor døren noen ganger i livet. Jeg ønsker også å være et godt forbilde når det kommer til jobb.

Trådstarter.

Anonymkode: ffd15...a42

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk den jobben jeg har da jeg var 34, og ble ansatt noen år seinere. Det er første stilling jeg har vært ansatt i. Det startet da jeg var på aap eller hva enn det kaltes den gangen. 

Alt håp er ikke ute..? 

Det var hyggelig å høre at det ordnet seg for deg. Takk for at du svarte, det ga litt håp.  

Trådstarter. 

Anonymkode: ffd15...a42

[Mardina]

Du har min fulle sympati  Før jeg ble ufør, i en alder av 42, så hadde jeg kun hatt 2 faste jobber. Jeg regner meg selv også som ganske oppegående, pliktoppfyllende og med gode referanser fra de stedene jeg har vært å jobbet. Så jeg vet helt ærlig ikke hva jeg gjorde feil, for å ikke få jobb.... Mulig p.g.a lite utdanning. 

Hvordan skal man få jobb-erfaring, når man ikke får lov å prøve seg noen steder.... 🤔 Her har nok mange arbeidsgivere mye å gå på....

Mitt tips til deg er å bare fortsette å søke. En dag løsner det for deg også og du får deg jobb ☺️ Det er jeg helt sikker på. Jeg vet at det er mest fristende å gi opp, men det håper jeg du ikke gjør. Jeg heier på deg ! 

[AnonymBruker]

Har du gått i tiltak via NAV? F.eks. IPS som er for mennesker med psykiske problemer. 

Anonymkode: b8aa5...263

[Nooni]

Du har antagelig mange gode ressurser, egenskaper og ferdigheter. Ta kontakt karrieresentret i fylket hvor du bor. Der kan du få råd og veiledning mtp hva du skal gjøre videre. Min erfaring er at karrieresentrene er flinke med veiledning, hvordan skrive cv, hvordan håndtere intervju mm. 

Du kan også registrere deg som arbeidssøker på nav.no, skrive i melding til dem at du trenger hjelp til å finne jobb. Jeg tror de da tar kontakt og hvor dere sammen finner ut av hva og hvor de skal søke deg inn (til hvilket tiltak).  

Endret 27. januar 2023 av Nooni

[AnonymBruker]

Har virkelig ikke det lokale sykehjemmet bruk for en ringevikar? Til kjøkken, renhold og pleie? Vær flink i jobben du gjør og vipps så får du fast ansettelse, og på sikt kan du kanskje få betalt utdanning til f eks helsefagarbeider på deltid mot bindingstid? Jeg heier på deg 👌🙌🫶

Anonymkode: b37a6...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du gått i tiltak via NAV? F.eks. IPS som er for mennesker med psykiske problemer. 

Anonymkode: b8aa5...263

Jeg sliter ikke psykisk på den måten, men jeg kan være litt smådeprimert av livet i perioder. 

Tiltak via nav har jeg hatt som nevnt i hovedinnlegget, og det uten noe resultat. 

Trådstarter.

Anonymkode: ffd15...a42

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg er 33 år gammel, jeg er forsåvidt en ganske oppegående kvinne mener jeg selv, men uten så mange muligheter på jobbmarkedet. Grunnen til det er fordi jeg aldri har klart å ta meg en utdannelse pga store traumer fra mobbing i barne og ungdomsårene. Jeg har prøvd mange ganger, men får ikke til skolen da jeg bare faller tilbake i gamle følelser, minner og mønster. Nettskole har jeg ikke råd til, og jeg kan ikke ta noe på avbetaling da jeg har tullet det til for meg selv økonomisk for mange år siden. Jeg er vel en typisk taper i samfunnet og er inneforstått med det. 

Jeg kom meg ikke ut i jobb før jeg var 25 år, jeg søkte mange jobber årene før, men ingen ansatte meg. Med tiden så cven min så dårlig ut at ingen ville ha et intervju med meg en gang. Jeg fikk min første vikarjobb innen helse og omsorg når jeg som sagt var 25 år og har jobbet av og på i helse årene etter det. Jeg har jobbet flere steder med årene, men det er MANGE vikarer og vaktene er ikke til å leve av. Jeg har også en dårlig lønn og tjener 190 kroner timen og det er med flere års ansiennitet her i kommunen.  

Jeg søker stadig vekk jobber, innen hva som helst. Jeg har virkelig ingen ønsker lengre, jeg kan jobbe med hva som helst. Men jeg får ingenting, jeg får ikke et intervju en gang. Og de få gangene jeg fikk intervju før så fikk jeg ikke jobben, selvom jeg virkelig snakket godt for meg og hadde god kjemi med lederen. 

Nå er jeg blitt 33 år, og føler meg så liten. Jeg søker og søker og søker, men intet resultat. Samtidig leser og hører jeg flere plasser at det skal være så lett å få seg jobb nå, men hvorfor sliter jeg så med det da? Jeg både snakker og skriver godt for meg, og jeg ser helt vanlig ut hvis du ser bort ifra noen synlige tatoveringer. Jeg er ikke særlig pen, men langt ifra stygg heller. Jeg er sosial og får god kontakt med andre mennesker, har en allsidig humor og har verken rare meninger eller er rar generelt. Jeg har ikke lappen da dessverre, da jeg aldri har hatt råd til å ta den, det også gjør at noen jobber slipper. Jeg har spurt nav om hjelp til det, men fått blankt avslag. Tiltak gjennom nav synes jeg heller ikke har fungert, da jeg føler bedrifter har brukt meg. De har hatt god og stor nytte av meg helt til nav "krever" ansettelse, da kvittet de seg med meg og tok inn noen andre fra nav. 

Cven min ser latterlig ut, men når ingen gir meg sjansen så blir den ikke seende ut noe bedre med årene. Hva skal jeg gjøre? Jeg er lei av å ikke ha jobb, konstant dårlig råd og å føle meg liten i samfunnet. Jeg er lei av å være sosialhjelpsmottaker fordi jeg tjener dårlig, jeg ønsker å være noe!  

Jeg kan heller ikke flytte for å jobbe hvor som helst pga jeg har et barn og har delt omsorg med barnets far.  

Hva gjør jeg? Jeg har prøvd alle triksene som å levere søknader personlig og åpne søknader. Jeg søker som sagt hva som helst, men retter søknadene til å være inn mot de bedriftene jeg søker på, sånn at ikke søknaden virker masseprodusert, jeg ringer også og følger opp søknaden. Har i tillegg lest meg opp på tips og triks til cven. 

Hjelp meg vær så snill. 

Anonymkode: ffd15...a42

Har du jobbet lenge nok i helse til å gå opp til fagbrev pga arbeid erfaring kanskje? 

[AnonymBruker]

Er i lignende båt, men er 35 år og har brukt en formue på en utdannelse som ikke gir jobb.

Men NAV har gått med på å prøve lønnstilskudd for å hjelpe meg å få jobb. 
 

Sliter tungt med depresjon pga følelsen av hvor mislykket jeg er. Går til psykolog. 

Anonymkode: 87dd7...945

[AnonymBruker]

Bor du et sted hvor folk trenger vaskehjelp? Hva med å starte ditt eget enkeltpersonforetak og tilby hjemmevask hos folk? Du kan be om veiledning hos Brønnøysundregistrene og Nav om hvordan starte ENK. Husk å spare til pensjon fra pengene du tjener. 
 

 

Anonymkode: 35373...82f

[Sofakona]

39 år her.. utdannet førskolelærer.. aldri har fast jobb...bare vikarer 1 år her og 1 år der...

[AnonymBruker]

Ta kontakt med avd. for voksenopplæring i fylket. Jeg er helt sikker på at de kan bistå med litt veiledning og gratis kompetansepåfyll (eks fagbrev på jobb). Har du eks fagbrev innen helse og omsorg, så er du garantert jobb. Der mangler allerede (nesten) 4000 helsefagarbeidere. 

Anonymkode: abee0...259

[AnonymBruker]

Et annet tips er å ta noen gratis studiepoeng på fagskole. Dette kan gi deg en fot innenfor div bransjer. 

Anonymkode: abee0...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ta kontakt med avd. for voksenopplæring i fylket. Jeg er helt sikker på at de kan bistå med litt veiledning og gratis kompetansepåfyll (eks fagbrev på jobb). Har du eks fagbrev innen helse og omsorg, så er du garantert jobb. Der mangler allerede (nesten) 4000 helsefagarbeidere. 

Anonymkode: abee0...259

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Et annet tips er å ta noen gratis studiepoeng på fagskole. Dette kan gi deg en fot innenfor div bransjer. 

Anonymkode: abee0...259

Hei, takk for svar. Men jeg klarer ikke å gå på skole jeg fysisk må ha oppmøte på, dette pga traumer. Og jeg har allerede sjekket ut om jeg kan få dekket utdanning via nettet fra nav og kontoret for voksenopplæring i fylket, svaret var nei. Uansett litt vanskelig å ta selve helsefagene bare på nett, der er det jo mye man må lære seg i praksis. Jeg har prøvd meg på den linja på skolen. Jeg har prøvd å gå skole veldig mange ganger. 

Trådstarter. 

Anonymkode: ffd15...a42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Er i lignende båt, men er 35 år og har brukt en formue på en utdannelse som ikke gir jobb.

Men NAV har gått med på å prøve lønnstilskudd for å hjelpe meg å få jobb. 
 

Sliter tungt med depresjon pga følelsen av hvor mislykket jeg er. Går til psykolog. 

Anonymkode: 87dd7...945

Sender deg en god klem og håper det en dag veldig snart ordner seg for deg. Krysser fingrene 🤞

Trådstarter. 

Anonymkode: ffd15...a42

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (38 minutter siden):

Har du jobbet lenge nok i helse til å gå opp til fagbrev pga arbeid erfaring kanskje? 

Nei, jeg mangler ca tusen timer enda. Planen har vært den å gå opp til fagbrev med nok timer. Men ting tar tid og vaktene er få, da mange vikarer ønsker vakter. En skulle kanskje tro at det var lett å få vakter i fleng, men ikke her i byen. Er for mange vikarer og de yngste vikarene får alltid flest vakter. Jeg tjener aldri mer enn 10.000 kr utbetalt hver måned. 

Trådstarter. 

Anonymkode: ffd15...a42