Å bryte et vennskap

[AnonymBruker]

Leste denne lange, men intetsigende kommentaren på NRK om skjeve vennskap og eventuelle brudd - pussig nok illustrert med bare bilder av kvinner, bortsett fra de fra filmen - og tenkte her må man jo få mye (!) mer kjøtt på beinet for å få noe å snakke om.

Så...har du opplevd brudd i vennskap?

Anonymkode: b91ac...796

[AnonymBruker]

Ja. 

Anonymkode: ea80a...017

[Btw]

Yup,4 brudd her. Tungt men det var tyngere for meg å fortsette. 

Nr. 1.

Venner siden vi 12. Brøt da vi var 26. Skjønte at hele vennskapet var på hennes premisser. Hun var så utrolig selvopptatt og var veldig sjalu da jeg hang med andre venniner at hun faktisk ringte til dem og spurte jeg var der (det var før vi hadde mobiler).  Klagde alltid på at jeg fortalte henne aldri noe og at jeg aldri ringer i da jeg var student. Når jeg ringte så var hun kun interessert å snakke om seg selv. Hun ringte på et tidspunkt hvor jeg var veldig stresset og nede og klagde over hvorfor jeg aldri ringte. Så sa jeg som det var mens vi kranglet. Hun tålte ikke det og gråt. Deretter hun brøt med meg hvilket jeg er glad for. Vi skulle egentlig aldri ha vært venner siden vi var så ulike. 

Nr. 2

Venner siden 12. Litt samme som nr1. Hun var snill men vi hadde egentlig ikke mye til felless. Jeg faset ut da hun klarte å miste en stor koffert med mine eiendeler og sa at det var meg som har rotet den bort. Morsomt nok så var det hun som insisterte å ta vare på den da jeg var på flyttefot. Rotehode er ikke noe for meg.

Nr. 3

Var venner i 14år. Trodde vi hadde like verdier selv om hun liker å tekste og jeg foretrekker å ringe. Meg jeg har forholdt meg til hennes spilleregel selv om jeg hater å tekste egentlig. Hun brøt med meg hovedsakelig i en diskusjon hvor hun synes jeg var et dårlig/usympatisk menneske fordi  jeg synes at folk med peniser ikke bør dele do med folk med vaginaer. Vi hadde nok ikke samme verdier alikevel lol. 

Nr. 4

Venner også i 14år siden universitetet. Men de siste 12årene så tar hun kun kontakt når hun trengte penger eller en tjeneste. Mens jeg kan følte ikke at jeg kunne ta kontakt siden hun har gitt klar beskjed at hun lider/har lidd av depresjoner som gjør at hun ikke orker å høre på mine problemer. Oki, greit nok. Jeg måtte fase ut nå siden vi har så dårlig kommunikasjon hvor hun skal hele tiden tolke negativ ting som jeg skriver selv når jeg prøver å hjelpe henne å øke inntekten sin og introduserte henne til datingmuligheter (to ting som har nevnt hun trenger hjelp med). Fikk nok da hun begynte å angrepe meg personlig i diskusjoner hvor vi var uenige ulike temaer. Politisk sett så er vi nok på hvert vår ende. Jeg orket ikke å høre mer om at alt/alle er rasistisk, systemet har skylda, tøying av definisjon av ord (hun er utdannet som literaturviter). Klarte bare ikke mer. 

Vennskaper er vanskelig. Men hvis det er ensidig og usunt så hva skal man gjøre enn å komme seg ut av det og la døren stå på gløt.