Gjenoppta samliv eller i det miste bli venner

[AnonymBruker]

Nyskilt med små barn. Ex har vanskelig med å prate om ting på en behersket måte. Avskyr alle hjelpetilbud, og torpederer de få forsøk som har vært å få til en dialog med hjelp. Barna klarer seg, men merker at de sliter med ting. Verst for de voksne.

Noen som har klart å få til en bedring og hva var det som gjorde det? 

eller må man bare innse at slik kommer det til å være resten av livet? Det er vel de råd jeg har fått, men jeg vet at det finnes noen solskinnshistorier der ute.

Anonymkode: 5457b...a7e

[AnonymBruker]

Ikke svar på spørsmålet ditt, men er selv barn av foreldre som ikke klarte å samarbeide. Vi var i tenårene da foreldrene våre gikk fra hverandre, men likevel gjør man det vanskelig for barna når man ikke klarer å samarbeide og ha en helt enkel samtale. Barna ble budbringere mellom foreldrene "si til pappa at han skylder meg penger" etc. Den eneste gangen de møttes var vel i retten. Selv nå når vi er voksne og har fått egne barn har dette vært et irritasjonsmoment, og skaper bare avstand. For oss har det vært uaktuelt å ha separate feiringer av dåp, bursdag etc., og de klarer nå å være i samme rom, men det er ubehagelig for oss barna. Men vil anbefale dere å ta tak i problemet tidlig og ikke bare la det ligge, barna merker det garantert dersom dere har et vanskelig forhold og mye sinne ovenfor hverandre. 
lykke til hvertfall! 

Anonymkode: d0398...607

[svartkatt]

Hvis dere kan være venner er det kjempebra. Du kan heller vurdere noe mer etterhvert hvis du merker en bedring. 

[Engel]

En ting som har hjulpet meg mye:

Innse at han ikke kommer til å endre seg og bli den personen du skulle ønske han var. Aksepter at han er som han er, og at du ikke kan gjøre noe med det. Det som skjer når du gjør dette er at du ikke lenger trigges på samme måte av det han gjør/sier. Når han da ikke får en respons fra deg som kan fyre oppunder han, så roer alt seg på en helt annen måte. Hvem gidder krangle når de ikke får noen respons? Det har vært en utrolig stor forskjell i forhold til min eks. Og ikke minst, JEG har det mye bedre. Bare ved å heller trekke pusten dypt og tenke "Det er hans problem, og ikke mitt" framfor å bli irritert, svare på samme måte, eller prøve å fikse noe hvis han feks har glemt noe e.l. Og samtidig sier jeg Nei! og er tydelig på mine grenser. Jeg skulle ønske jeg hadde vært bevisst på dette allerede mens vi var sammen. Det er virkelig natt og dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ikke svar på spørsmålet ditt, men er selv barn av foreldre som ikke klarte å samarbeide. Vi var i tenårene da foreldrene våre gikk fra hverandre, men likevel gjør man det vanskelig for barna når man ikke klarer å samarbeide og ha en helt enkel samtale. Barna ble budbringere mellom foreldrene "si til pappa at han skylder meg penger" etc. Den eneste gangen de møttes var vel i retten. Selv nå når vi er voksne og har fått egne barn har dette vært et irritasjonsmoment, og skaper bare avstand. For oss har det vært uaktuelt å ha separate feiringer av dåp, bursdag etc., og de klarer nå å være i samme rom, men det er ubehagelig for oss barna. Men vil anbefale dere å ta tak i problemet tidlig og ikke bare la det ligge, barna merker det garantert dersom dere har et vanskelig forhold og mye sinne ovenfor hverandre. 
lykke til hvertfall! 

Anonymkode: d0398...607

Leit å høre. Vi har heldigvis klart å Skåne barna, men har vansker med å være i samme rom av og til men det har sjelden oppstått noe. Mer trykkende stemning som barna merker som du sier og utmattende for meg. Gått bedre i det siste. Går/legger på når ex er stressa/urolig/sint fordi jeg vet det kan komme noe og klarer bedre å stå i det nå om det smeller. Litt mer som like før brudd.

Om jeg klarer selv å ta opp noe må jeg sette av tid, og det har vi ikke. Og 45 minutter terapi kommer man ingen vei med da vi gjorde det. Bare en av oss fikk sagt noe, så trakk ex seg da det var min tur. Så mekling hvor jeg bare fikk sagt mitt. Ikke mer tid. 
 

virker som det ksn være enklere nå, men er redd for å grave seg ned i det når jeh endelig har fått hodet over vannet

Anonymkode: 5457b...a7e

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (38 minutter siden):

Hvis dere kan være venner er det kjempebra. Du kan heller vurdere noe mer etterhvert hvis du merker en bedring. 

Ja, først nå innser jeg at det er mulig. Synd, for var egentlig der i starten. Vært et helvete med barnefordeling og penger i mellom!

Anonymkode: 5457b...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Leit å høre. Vi har heldigvis klart å Skåne barna, men har vansker med å være i samme rom av og til men det har sjelden oppstått noe. Mer trykkende stemning som barna merker som du sier og utmattende for meg. Gått bedre i det siste. Går/legger på når ex er stressa/urolig/sint fordi jeg vet det kan komme noe og klarer bedre å stå i det nå om det smeller. Litt mer som like før brudd.

Om jeg klarer selv å ta opp noe må jeg sette av tid, og det har vi ikke. Og 45 minutter terapi kommer man ingen vei med da vi gjorde det. Bare en av oss fikk sagt noe, så trakk ex seg da det var min tur. Så mekling hvor jeg bare fikk sagt mitt. Ikke mer tid. 
 

virker som det ksn være enklere nå, men er redd for å grave seg ned i det når jeh endelig har fått hodet over vannet

Anonymkode: 5457b...a7e

Nei, man må være to om å ta tak i problemet, vanskelig om den ene ikke er interessert. Håper for din del at det med tiden blir lettere. Om dere klarer å oppføre dere siviliserte og holder dere for gode til å prøve å svartmale den andre parten ovenfor barna, gjør dere det hvertfall lettere for dem. 
Om bruddet er ganske ferskt kan man jo håpe at det blir lettere for dere voksne etterhvert også! 

Anonymkode: d0398...607

[AnonymBruker]

Vær rolig. Selv om det stormer på innsiden. Få det gjerne ut men ikke foran eksen din (og barna, selvsagt).

Et brudd er tøft i starten. Vi reagerer på forskjellige måter. Jeg er sikker på at eksen din ikke ønsker å være slik, selv om han ikke innrømmer at han er slik.

Kanskje dere må kommunisere med meldinger (korte og saklige!! Ingen "angrep"; "Du skader ungene når du oppfører deg sånn") nå i starten. Etterhvert vil følelsene roe seg, og dere kan snakke sammen face to face uten at pulsen går amokk.

Ikke forvent at dere klarer å kommunisere normalt nå. Men det skal heller ikke gå via ungene. Meldinger er ok. Da modererer man seg gjerne også da dere vet at meldingene kan vises til andre. Og lurt å ikke sende meldingene mens du er sint. Skriv gjerne, men vent en time eller to eller et par dager før du leser over igjen og sletter 90%,kanskje, og trykker send.

Anonymkode: 4fc13...ba6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vær rolig. Selv om det stormer på innsiden. Få det gjerne ut men ikke foran eksen din (og barna, selvsagt).

Et brudd er tøft i starten. Vi reagerer på forskjellige måter. Jeg er sikker på at eksen din ikke ønsker å være slik, selv om han ikke innrømmer at han er slik.

Kanskje dere må kommunisere med meldinger (korte og saklige!! Ingen "angrep"; "Du skader ungene når du oppfører deg sånn") nå i starten. Etterhvert vil følelsene roe seg, og dere kan snakke sammen face to face uten at pulsen går amokk.

Ikke forvent at dere klarer å kommunisere normalt nå. Men det skal heller ikke gå via ungene. Meldinger er ok. Da modererer man seg gjerne også da dere vet at meldingene kan vises til andre. Og lurt å ikke sende meldingene mens du er sint. Skriv gjerne, men vent en time eller to eller et par dager før du leser over igjen og sletter 90%,kanskje, og trykker send.

Anonymkode: 4fc13...ba6

Dette er gode råd. Det er vel der vi har vært og nå kommet litt videre slik at det faktisk blir slik. Ingen angrep ingen forsvar osv. En lettelse å kunne la være uten å vri seg i smerte.

Men det var nesten umulig å la være å si fra når vi var oppi det forholde seg rolig til en mengde anklager, olme blikk og halvsannheter/halvløgner som ble blåst ut i tide og utide både på privaten og rundt omkring. For så å få slengt det i mot seg.. Ikke stolt over alt jeg har sagt og skrevet i noen av disse sitausjonene… Det boblet til slutt bare over når man hadde holdt tett noen måneder og plutselig fikk en ny anklage eller man mistenkte den andre for noe..

Skulle ønske noen bare kunne sperret oss inne på et rom så vi kunne fått blåst ut på hverandre til vi var ferdig, og grepet inn om det ble for ille. Hadde sikkert ikke vært lurt da…

Føles som om vi har vært to barn og det er bare flaut. Ex klarer generelt ikke ha en dialog om følelsesladde ting uten å eksplodere, så jeg må tåle å stå i det om det skal skje forbedringer. Tror jeg kan klare det etterhvert, men kommer til å ta på

Anonymkode: 5457b...a7e