Kvinne på 40 år, føler meg lost

[AnonymBruker]

Jeg føler meg lost. Aner ikke hva jeg vil videre i livet. Er 40 år. Har utdannelse, familie, jobb osv, men jeg føler meg helt lost. Føler at ting bare har blitt slik og jeg har aldri prioritert meg eller mine ønsker. Nå føler jeg det er for seint. Skulle vært voksen, men føler meg ikke voksen med ting på stell. Hva skal jeg gjøre? Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 450b8...c7a

[AnonymBruker]

Du sier mye om hva du har, men lite om hva du ønsker. Det virker som du ikke vet helt hva du ønsker, eller?

Hva legger du i å være voksen? Traust og  kjedelig, eller mer som i ansvarlig og fornøyd? (Halvfullt/halvtomt)

Vet du ikke helt hva du ønsker og at glasset er halvtomt er du kanskje bare litt stressa

Anonymkode: bb645...c15

[AnonymBruker]

Så hva er dine ønsker som du ikke har prioritert? 

Jeg er også 40 og har heller ikke alt på stell. Kjenner folk eldre enn meg som heller ikke har alt på stell. Jeg kjenner også folk som har alt på stell, men de er ikke nødvendigvis noe mer fornøyd.

Jeg tror du er i en slags midtlivskrise. 

Mine barn er tenåringer og går på videregående. Jeg kjenner meg friere nå. Også til å prioritere meg og mine drømmer. Kanskje få nye drømme og mål. 

Du skriver at du ikke aner hva du vil videre i livet. Kanskje du må forsøke å finne ut av det...

Anonymkode: 69a9b...957

[AnonymBruker]

Følte det var litt dritt da jeg ble 40. Bestemte med for å ha det moro resten av livet. Tok opp en idrett, løping og styrke. Startet med en fritidsaktivitet som gir meg følelsen av frihet tilbake. Datteren som bor hjemme har selv to fritidsaktiviteter. Hun syntes det var helt ok at jeg ble borte fra hjemmet en dag i uken, for å utvikle meg. Nå har vi det enda hyggeligere enn før.

I tillegg til dette har jeg bestemt meg for å slutte å ta menn på alvor. Hver gang de sier noe teit, som at kvinner fortjener å voldtas eller l. så bare ler jeg og trekker på skuldrene. Det er troll overalt. Livet er for kort til å bli krenka. Da jeg var ung hadde jeg masse forventninger til familie og venner. Trodde at folk skulle stille opp, oppføre seg normalt etc. Det skjer ikke. Alle har nok med sitt, og mange klarer ikke oppføre seg i det hele tatt.

Nå er eneste jeg forventer at regningene kommer i jevnlig til meg, og instruktøren i idretten jeg har valgt meg ut, skal lære meg å bli en god utøver. Det kommer til å bli gøy som faen!!! For første gang i livet har jeg store barn, og kan satse på meg selv. Jeg brukr pengene som jeg tjener på hun som bor hjemme, og meg selv. Gir ingenting til de fattige lenger. Andre bader jo i penger. De gifter seg, har det kjedelig sammen og pusser opp inne. Jeg ser alt dette, og har sluppet meg selv fri. Nyter det!!

Anonymkode: 4e45f...af7

[AnonymBruker]

Livet er her og nå. Det tar litt tid å omstille seg til det etter mange år med arbeidet mot et mål om hvordan livet skal bli, og å ha vært gjennom et hektisk småbarnsliv. Det er min erfaring. Men når man først slår seg til ro med at dette var det livet jeg fikk utlevert, gjør noen grep for å komme i balanse og ut av hamsterhjulet, er det mye enklere å glede seg over alt det fine i hverdagen. Den omstillingen var ganske hard for min del. Jeg skulle aldri hoppet inn i det hamsterhjulet og vært litt mer til stede, men det var jo også til en viss grad nødvendig.

Anonymkode: bb645...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Følte det var litt dritt da jeg ble 40. Bestemte med for å ha det moro resten av livet. Tok opp en idrett, løping og styrke. Startet med en fritidsaktivitet som gir meg følelsen av frihet tilbake. Datteren som bor hjemme har selv to fritidsaktiviteter. Hun syntes det var helt ok at jeg ble borte fra hjemmet en dag i uken, for å utvikle meg. Nå har vi det enda hyggeligere enn før.

I tillegg til dette har jeg bestemt meg for å slutte å ta menn på alvor. Hver gang de sier noe teit, som at kvinner fortjener å voldtas eller l. så bare ler jeg og trekker på skuldrene. Det er troll overalt. Livet er for kort til å bli krenka. Da jeg var ung hadde jeg masse forventninger til familie og venner. Trodde at folk skulle stille opp, oppføre seg normalt etc. Det skjer ikke. Alle har nok med sitt, og mange klarer ikke oppføre seg i det hele tatt.

Nå er eneste jeg forventer at regningene kommer i jevnlig til meg, og instruktøren i idretten jeg har valgt meg ut, skal lære meg å bli en god utøver. Det kommer til å bli gøy som faen!!! For første gang i livet har jeg store barn, og kan satse på meg selv. Jeg brukr pengene som jeg tjener på hun som bor hjemme, og meg selv. Gir ingenting til de fattige lenger. Andre bader jo i penger. De gifter seg, har det kjedelig sammen og pusser opp inne. Jeg ser alt dette, og har sluppet meg selv fri. Nyter det!!

Anonymkode: 4e45f...af7

Drit i oppussing. Prioriter noe sosialt og noe du liker enten det er karriere eller en idrett/hobby. Enig i det.

Barn er lagd for å klare seg, menn klarer seg fint selv. Ta ansvar for å ha det gøy uten at det går ut over andre - det er å være voksen. Tenk gjerne ut av boksen.

Anonymkode: bb645...c15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du sier mye om hva du har, men lite om hva du ønsker. Det virker som du ikke vet helt hva du ønsker, eller?

Hva legger du i å være voksen? Traust og  kjedelig, eller mer som i ansvarlig og fornøyd? (Halvfullt/halvtomt)

Vet du ikke helt hva du ønsker og at glasset er halvtomt er du kanskje bare litt stressa

Anonymkode: bb645...c15

Ts:  Jeg ønsker å føle meg som meg hva nå enn det betyr. At ikke alt skjer av plikt og flink pike syndrom. 
 

Jeg mistrives veldig i jobben min. Havnet på en karrierevei som 22 åring av et tilfeldig vikariat som endte i fast jobb. Jeg ante ikke hva jeg ville og tenkte at jeg hadde god tid. Endte med å ta en utdannelse innen for den jobben jeg hadde fordi det var logisk, men aldri lystbetont. Jeg har en jobb som passer for ekstroverte og jeg er introvert. Jeg spiller daglig et skuespill og det sliter meg fullstendig ut. 
 

Jeg ønsker å jobbe med mennesker, bruke meg selv og mine erfaringer til å hjelpe andre. 

Anonymkode: 450b8...c7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ts:  Jeg ønsker å føle meg som meg hva nå enn det betyr. At ikke alt skjer av plikt og flink pike syndrom. 
 

Jeg mistrives veldig i jobben min. Havnet på en karrierevei som 22 åring av et tilfeldig vikariat som endte i fast jobb. Jeg ante ikke hva jeg ville og tenkte at jeg hadde god tid. Endte med å ta en utdannelse innen for den jobben jeg hadde fordi det var logisk, men aldri lystbetont. Jeg har en jobb som passer for ekstroverte og jeg er introvert. Jeg spiller daglig et skuespill og det sliter meg fullstendig ut. 
 

Jeg ønsker å jobbe med mennesker, bruke meg selv og mine erfaringer til å hjelpe andre. 

Anonymkode: 450b8...c7a

Omskoler deg. Ta ny utdanning, og søk ny jobb. Du er fortsatt ung. 

Anonymkode: 69a9b...957