Barna liker ikke maten min

[AnonymBruker]

Kjenner jeg blir litt sånn oppgitt. I fare for å overdrive.. Ungene liker ingenting. Og det varierer hva de ikke liker. De liker ikke middagen min. Lager noen andre det samme, liker de det... 

Og jeg lager ikke pølser, pasta og pannekaker hver dag kun for at de skal spise. De spiser brokkoli da. 

Basically kunne jeg bare kastet middagen rett fra ovnen og rett i søpla uten å ta den på tallerken først. Med mindre det er sushi, da spiser de. Men det blir jo litt dyrt i lengden. 

Så man kan aldri altså vite hva som spises eller ikke. 

Kjenner jeg blir irritert for de burde vært sultne, men jeg får bare pirking i maten osv. 

Trenger ikke mattips, men måtte bare få ut frustrasjonen fordi jeg legger ofte litt krefter i middagen og det er dritt når det bare blir kastet.. 

Er dette her egentlig normalt? 

Anonymkode: 3f8a8...aa2

[AnonymBruker]

Du er vel en dårlig "kokk" da.

Anonymkode: b5cd1...d0b

[Macro]

Unger har finere smaksløker enn voksne, så man kan ikke forvente at de er like altetende som voksne. Så ja, det er normalt. Har aldri forstått meg på foreldre som insiterer på å lage mat ungene ikke liker.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke normalt. De har nok blitt bortskjemte fra de var små - fått lov å ikke like det ene og det andre. Da får man slike barn.

Anonymkode: ce8d6...c8e

[AnonymBruker]

Ikke normalt. Spiser ikke ungene middag da om dagene?

Anonymkode: 6ede4...b2e

[Macro]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, det er ikke normalt. De har nok blitt bortskjemte fra de var små - fått lov å ikke like det ene og det andre. Da får man slike barn.

Anonymkode: ce8d6...c8e

Å ikke like går faktisk veldig godt an. Du ødelegger mer om du sier at "det er ikke lov å ikke like". Du lyver rett og slett til barna ved å hevde noe så dumt.

[AnonymBruker]

La dem være med å lage middag. Når de får eierskap til måltidet er det vanskeligere for dem å kaste maten.  

Et annet tips er å ta noe du vet de liker og vri litt på det så du får flere middager ut av det. Så gjenbruk råvarer og krydder som de liker i én rett, og bruk det til å lage en annen rett. Liker de sushi, så spiser de også ceviche. Liker de laks, så liker kanskje ovnsbakt laks. Torsk som sushi. Tunfisk. Osv. 

Anonymkode: 3327d...aa0

[AnonymBruker]

Lag ukesmeny sammen. Selvfølgelig basert på dine forslag i hverdagen. 

Spiser de ikke likevel er det rester, eller havregrøt, til kvelds. 

Anonymkode: 479e1...1f7

[AnonymBruker]

Macro skrev (4 minutter siden):

Unger har finere smaksløker enn voksne, så man kan ikke forvente at de er like altetende som voksne. Så ja, det er normalt. Har aldri forstått meg på foreldre som insiterer på å lage mat ungene ikke liker.

Selvfølgelig er det mulig at ts er en elendig kokk. MEN. Ut i fra ts beskrivelse så er det temmelig uforutsigbart og varierende hva ungene liker og ikke liker. Som regel smaker samme type middagsmat som er laget av den samme hjemmekokken temmelig likt fra gang til gang, så her tenker jeg mer at ungene er bortskjemte og kresne. 

Anonymkode: 9abce...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, det er ikke normalt. De har nok blitt bortskjemte fra de var små - fått lov å ikke like det ene og det andre. Da får man slike barn.

Anonymkode: ce8d6...c8e

Pøs. Barn er individer akkurat som voksne. Kanskje de bare er mer kresne enn de fleste.

Til TS, da. Du bør spørre ungene hva de vil ha og kanskje lage middagsplaner en uke i forkant? Du nevnte at de liker sushi. Kanskje dere kan prøve dere på noe hjemmelagd sushi? Det hjelper også å lage mat sammen med dem. Når de hjelper, har de gjerne også lyst til å spise maten etterpå.

Anonymkode: 14019...774

[Gjest Bieter]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner jeg blir litt sånn oppgitt. I fare for å overdrive.. Ungene liker ingenting. Og det varierer hva de ikke liker. De liker ikke middagen min. Lager noen andre det samme, liker de det... 

 

Anonymkode: 3f8a8...aa2

Da er det vel egentlig mer snakk om at du ikke lager det de følte for å spise en gitt dag, heller enn at de ikke liker det? Og de setter krav til deg om at du skal tilby mat de har lyst på og liker, mens de aksepterer mat de får andre steder fordi de innser de ikke har påvirkningsmakt til å endre det. De føler de kan påvirke hva du serverer dem, derfor klager de mer.

[AnonymBruker]

Hva er det du lager da? Kan dere bestemme middag sammen? 

Anonymkode: 2540d...79e

[AnonymBruker]

Macro skrev (2 minutter siden):

Å ikke like går faktisk veldig godt an. Du ødelegger mer om du sier at "det er ikke lov å ikke like". Du lyver rett og slett til barna ved å hevde noe så dumt.

En ting er å genuint ikke like, en annen ting er å «ikke like» i den betydning at de ikke vil ha fordi det er noe annet de har mer lyst på. To helt forskjellige ting som barn generelt ikke skiller på. De lærer dessuten fort at toleransen for å «ikke like» er mye høyere enn for «vil ikke ha».

Og det er helt korrekt som brukeren før deg sier: Mange unger ikke lærer å smake på ulike matretter eller matvarer hjemme, og at det etterhvert utvikler seg til et sært «liker ikke» og en veldig limitert meny. Her er det mange foreldre som feiler totalt.

Anonymkode: 9abce...91d

[aksase]

Jeg har tre barn. Den eldste er blitt vegarianer, den yngste spiser ikke grønnsaker av noe slag, bortsett fra agurk, og den mellomste spiser alt mulig rart. 

Jeg tror ikke det har noen hensikt å holde på å servere mat du vet de ikke liker. Blir bare dårlig stemning. Barn trenger mat og næring, så det er bedre å gi de noe som de faktisk spiser og så kan du jo utfordre dem på nye smaker av og til uten å presse dem. 

Her i huset lager vi alltid mat med grønnsaker selv om vi vet at den minste ikke vil ha det. Men vi blander ikke grønnsakene sammen med alt det andre. Da kan vegetarianeren ta grønnsaker og droppe kjøttet, minstemann kan ta kjøtt, saus og poteter og skjære seg noen agurkskiver ved siden av mens vi andre spiser alle tingene. Funker fint her.

 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna, og har det alltid vært sånn?

Anonymkode: 8385b...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvor gamle er barna, og har det alltid vært sånn?

Anonymkode: 8385b...833

De er seks og to (fyller nå begge to). Det har ikke alltid vært sånn nei, eldste er veldig glad i ruller av diverse slag alt av smak går fint der, shawarma, tunfisk, alt som kan kan rulles. Eneste er at hun ikke liker potet, saus, og typ "norsk mat". 

Yngste har spist "alt" fra fem mnd. Han har vært ganske utsatt for diverse smaker siden han har vært så interessert i det. 

Men de siste mnd nå har det endret seg litt og hun eldste spiser lite generelt. Det går i brødskiver og frukt/grønnsaker både hjemme og i bhg, men middagen må liksom være gøyalt nok for henne. Enkle retter som Fiskegrateng, grønnsaksuppe, linsegryre osv liker hun ikke. Det gjør egentlig ikke jeg heller, men sunt og næringsrikt og enkelt er det. Taco, pasta, biryani og shawarma kan ikke lages hver dag. 

Yngste spiser lite uansett og begynner å tulle med maten. Han nekter å bli matet. Men det hører kanskje med til alderen. Får han pannekaker spiser han kjempemye. 

Anonymkode: 3f8a8...aa2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nei, det er ikke normalt. De har nok blitt bortskjemte fra de var små - fått lov å ikke like det ene og det andre. Da får man slike barn.

Anonymkode: ce8d6...c8e

Å nei du

Anonymkode: 0abe0...a0c

[AnonymBruker]

Helt normalt for alderen. Fortsett å tilby, men ikke tving. Tvang gjør alt verre. Legg små porsjoner på fatet og om mulig ikke ha maten sammenblandet. Feks poteter og saus for seg. Prøv å ha noe du vet de liker til maten, feks revne gulrøtter e.l. Tilby ingredienser de liker på ulike måter. Mat av typen der man kan ta det man liker er ofte en hit. Feks at ulike grønnsaker osv er adskilt, som taco, men annen mat kan også lages sånn. 

Anonymkode: f3919...a6b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Ganske frustrerende og utrolig lite motiverende å bruke tid på kjøkkenet til middag som ikke spises. Jeg har alltid tilbudt mine variert kost fra de var babyer og jeg har heller aldri servert noe annet om de ikke har likt middagen, så det handler ikke om bortskjemte barn heller. Eldste er 8, yngste er 4. Eldste er vel mest kresen her og kjempeskeptisk utenom sine livretter. Endrer seg også hva han liker og ikke liker. Han har feks aldri I sitt liv likt potet, men nå plutselig spiser han det (men da uten saus). Yngste brekker seg av potet. Yngste er generelt glad i krydder og mye smak, mens eldste får spasmer av det samme med mindre det er noen få spesifikke krydder. Det er sjelden "hyggelig" å rope på middag, med mindre det er en av livrettene. Skulle ønske jeg hadde mer matglade unger og at måltidene kunne være koselige stunder uten at de får mark i rumpa av å sitte ved bordet og pirke i maten. Ganske småspiste begge to.

Anonymkode: 1a3e3...cbf

[Roci]

Bieter skrev (14 timer siden):

Da er det vel egentlig mer snakk om at du ikke lager det de følte for å spise en gitt dag, heller enn at de ikke liker det? Og de setter krav til deg om at du skal tilby mat de har lyst på og liker, mens de aksepterer mat de får andre steder fordi de innser de ikke har påvirkningsmakt til å endre det. De føler de kan påvirke hva du serverer dem, derfor klager de mer.

Dette🙂 Da datteren til eksen min var liten, hadde hun en periode da hun plutselig ikke likte noen ting, og hun hadde vært temmelig altetende tidligere.

Vi løste det på følgende måte: Det var juks å si at man ikke likte før man hadde smakt på maten. Og det var ikke snakk om å stikke tunga borti, men faktisk tygge og svelge en liten bit. Hvis hun fortsatt "ikke likte", var det greit, men hun fikk beskjed om at hun måtte sitte ved bordet sammen med oss mens vi spiste, og så kunne hun  få et par brødskiver når vi andre var ferdige med å spise  I 8 av 10 tilfeller spiste hun maten som ble servert🙂

Du kan forsøke en liknende tilnærming, TS, med å kreve at barna sitter ved bordet enten de spiser eller ikke. Men ikke lag noe nummer ut av det, ikke mas eller prøv å overtale, og ikke lag noe annet til dem. Spis middagen i fred og ro. Er de tilstrekkelig sultne, vil de etterhvert spise det de får, når de skjønner at de ikke får spesialbehandling. 

Endret 27. januar 2023 av Roci