Sliter med nostalgi

[AnonymBruker]

hei, innimellom så sliter jeg veldig med nostalgiske tanker. Savnet etter tiden jeg var yngre, sånn ca10-15 år tilbake. Savnet etter den følelsen med å ha mer håp og optimisme og drømmer for fremtiden. Savnet etter de relasjonene og vennene jeg hadde og troen på den store kjærligheten. Alt dette har gradvis blitt bort med tiden. 

Nå som jeg har passert 40, så føler jeg at jeg er mer preget av fordommer, håpløshet og er mer skeptisk til mennesker generelt. Gleder meg også mindre over ting og den spennings følelsen man hadde i yngre dager er nesten totalt fraværende.

Mulig slik nostalgiske tanker preger meg mer, da jeg har slitet en del med ensomhet opp gjennom oppveksten og hatt lite stabile relasjoner(venner, partner)

Skrev dette under kropp og helse, da det handler om psykisk helse.

 

Anonymkode: 1c7c8...c53

[AnonymBruker]

Tenker du at det gir løsning å analysere disse tankene? 

Hvis du alltid har vært en "grubler", finnes det en annen måte å prøve å gå inn i dette på: kjenn på følelsene som oppstår med slike tanker. Bare fokuser på hva du kjenner, hvor du kjenner det og hvordan det beveger seg. Uten å analysere med tanker. Kun føle. 

Anonymkode: 7c83f...b54

[Entern]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

hei, innimellom så sliter jeg veldig med nostalgiske tanker. Savnet etter tiden jeg var yngre, sånn ca10-15 år tilbake. Savnet etter den følelsen med å ha mer håp og optimisme og drømmer for fremtiden. Savnet etter de relasjonene og vennene jeg hadde og troen på den store kjærligheten. Alt dette har gradvis blitt bort med tiden. 

Nå som jeg har passert 40, så føler jeg at jeg er mer preget av fordommer, håpløshet og er mer skeptisk til mennesker generelt. Gleder meg også mindre over ting og den spennings følelsen man hadde i yngre dager er nesten totalt fraværende.

Mulig slik nostalgiske tanker preger meg mer, da jeg har slitet en del med ensomhet opp gjennom oppveksten og hatt lite stabile relasjoner(venner, partner)

Skrev dette under kropp og helse, da det handler om psykisk helse.

 

Anonymkode: 1c7c8...c53

Sånn føler jeg og.

Ting VAR bedre for 20 år siden. Det er ikke oss det er noe gæernt med 🙂

[AnonymBruker]

Hjelper lite å henge seg opp i fortiden, det er her og nå livet skjer. Vi  blir aldri tilfreds om fortid eller fremtid er det vi vil oppnå. 

Anonymkode: 8e55b...892

[Jdz]

Jeg tror det er naturlig og påvirker oss alle i større eller mindre grad. For min del er løsningen som regel å utfordre fordommene mine og på stående for kan jeg ikke huske en eneste gang hvor dette har gitt meg en negativ opplevelse. Alle har fordommer, men min erfaring er at de ofte er skapt av miljø og media, og ikke egne erfaringer.

Jeg tror også det er helt naturlig at man gleder seg mindre over de samme tingene og synes de samme tingene er like spennende når man blir eldre. Her tror jeg rett og slett du bare må søke etter nye ting som gir glede og spenning i livet.

Jeg tror håpløsheten du føler på raskt kan være en hemmer for å gjøre noe med situasjonen, slik er det i alle fall for meg. Man må bare prøve å bryte ut av det, heller enn å gruble på og dyrke de negative tankene.

Endret 26. januar 2023 av Jdz

[Gjest Bieter]

Du har kanskje mistet noe, men du har også fått noe nytt. Du har blitt mer bevisst og forstår mer at det er nyanser i ting. At vi ikke lever i en rosemalt verden. Det kan nok være trist å innse at ting er litt mer kjedeligere og verre enn du trodde før, samtidig gir dette deg en ny innsikt som gir deg bedre forståelse av verden og andre mennesker. Det er altså visdom som utvikler seg etterhvert som du samler erfaringer og blir eldre. Det er ikke en dum egenskap å ha.

Det er selvsagt en balanse mellom å innse at enkelte ting man trodde før er urealistiske- og å føle at alt er kjipt fordi alt er grått og fælt.

Jeg tenker at du kanskje har en liten minidepresjon og derfor føler mindre glede enn du vanligvis ville gjort. Glede er litt en selvoppfyllende profeti. Dersom man tror man vil føle mye av det, så gjør man gjerne det. Dersom man tenker noe vil være mindre lysbetont enn man ønsker, så blir det gjerne det også. Glede er noe som kommer i bølger, og noe man av og til må forsøke mate bevisst, det kommer ikke alltid av seg selv. Noen ganger kan man lyve litt til seg selv om at noe kommer til å være veldig gøyalt- også blir det nettopp det. Menneskekroppen er en biologisk maskin som man må lure litt av og til. Den jobber ikke alltid smertefritt og for vårt beste.

Om du finner en måte der skeptisisme og fordommer kan være et hjelpemiddel uten at du lar det diktere deg, samtidig som du klarer sette pris på det du har og mulighetene du kan benytte deg av, så kan du finne en slags balanse der du annerkjenner det som er kjipt, samtidig som du finner glede i det du har som er verdifult. Det er ikke nødvendigvis enkelt, og det kan ta lang tid. Men det er mulig finne en balanse der

[AnonymBruker]

Har vært sånn, men det hjalp litt da jeg tenker på at tiden nå også er kommende nostalgi. Du vil også se tilbake med nostalgi på tiden nå, når du blir enda eldre.

Anonymkode: 67dd7...dc2

[servitrise&suppe]

Jeg forstår godt hva du mener HI. Det handler om å bli mer desillusjonert og å se hva som er bak alt sammen for meg. Mennesker jeg så opp til, å miste idealer fordi jeg skjønner mer, og har opplevd mer. Jeg har fremdeles tro på kjærlighet heldigvis, og jeg mener selv at jeg er heldig med relasjoner. Jeg liker fremdeles venninnekvelder med marshmallows, sjokolade og vin i hjemmeklær i sofaen. Det utgår ofte når folk bikker voksen alder med mann og barn, så jeg er veldig glad jeg kan det temdeled. Men det er ikke så mange som vil eller kan lengre. Vi blir som regel tre venner men det er ivertfall veldig bra det da. Jeg har optimisme, men ikke over hele skalaen lenger. Noen ganger føler jeg meg kynisk, men det er fordi jeg var så mye mer optimistisk og naiv før. Vi blir kanskje nostalgiske på hver vår måte, og jeg ville nok ikke gått tilbake i tid og blitt yngre heller. Så alt i alt er jeg jo tilfreds likevel. 

[AnonymBruker]

Jeg sliter med det samme.

Anonymkode: dbe90...c5a

[AnonymBruker]

Kaster meg på her.

Anonymkode: 609ae...6fa

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke så unaturlige tanker å ha når man har kommet omtrent til 40års-krisa, men så veldig produktivt er det jo ikke.

Klarer du å heller fokusere på hva du kan gjøre noe med nå? Hvis du savner tidligere venner kan du bruke følelsen til å ta kontakt igjen? Skaffe deg en ny hobby, lete etter nye opplevelser, finne nye ting du drømmer om og som kanskje er gjennomførbare fordi du har fått bedre økonomi nå enn da du var ung?

Anonymkode: 80d11...348

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i dette. Er 40 år, og kjenner et sårt savn til tiden da jeg var yngre, med de relasjonene jeg hadde da, alt det gøye vi fant på, mindre bekymringer og ansvar… Denne nostalgien i kombinasjon med engstelse for hva fremtiden vil bringe nå når jeg har starta på siste halvdel av livet mitt er ganske plagsomt. 

Anonymkode: 794ef...ddc

[frivis]

Vil anbefale å finne mening i tilværelsen på jorden. Spør deg selv om hvorfor du er her. Følg magefølelsen, så vil du kunne skape et trygt og sterkt forhold til vår skaper. Dette gjør at du slipper å føle deg ensom og trist. Man setter pris på hver dag fordi man har den beste på laget.