Opplever du din tenåring som lykkelig?

[AnonymBruker]

Jeg har selv tre barn. Ei på ungdomsskolen siste året, en på videregående og ei som studerer i en storby.

Føler jeg er litt bekymret for alle tre på hver sin måte. Felles er at ingen virker til å være med venner ofte på fritiden. Når jeg snakker med dem, virker de aldri sprudlende og glade som da de var barn. 
 

Får et inntrykk av at de opplever hverdagen som litt tung og kjedelig. De sier selv de har det bra/ helt greit.

Selv føler jeg at at jeg er i bedre humør, liksom må være den som «løfter dem opp» og snakker positivt.

Er dette ganske normalt, eller er det flere som opplever det samme?

Anonymkode: 6989b...3d8

[AnonymBruker]

Ikke lykkelig som i sprudlende, skravlende og latter, nei. Har en 14-åring som har blitt nesten stum, veldig innesluttet og lukket. Er aldri med venner utenom skolen, men spiller litt sammen med dem på nett. 

Jeg tror han bare går igjennom en fase. Det foregår nok mye oppi hodet, og han makter ikke å være sammen med folk om ettermiddagen når han har hatt folk rundt seg på skolen. Jeg er introvert selv, så jeg kjenner følelsen.

Han sier minst mulig, og svarer med rullende øyne når vi prøver å småprate. Jeg prøver å ikke pushe, respekterer hans behov for å være alene. Men jeg sier ifra når han oppfører seg uhøflig eller svarer alt for kort. 

Anonymkode: d0da5...75c

[AnonymBruker]

Lite glede her og...

Anonymkode: ec6af...ed1

[AnonymBruker]

Nei. 

Har en på vgs som ikke har noen venner,  og det er tungt. 

Den andre,  også vgs, har det vel mer "normalt". Livet svinger mellom lykke og frustrasjon. 

Anonymkode: 14b26...f25

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er normalt at ungdommer blir sure og mutte, spesielt hjemme. Spør lærere og andre som ser dem utenfor hjemmet hva de tenker. De er ofte helt annerledes da.

[AnonymBruker]

Var kanskje en liten dipp i et par år. Men vet ikke om det skyldtes at vi foreldrene var verdens mest ukule og kjipe skapninger, og at det var nærmest livsfarlig å uttrykke bittelitt glede i nærheten av oss. Eller om de faktisk hadde det så ille. Tror nok egentlig det var mest det første. 
Har vært normalt humør siden de var 17–18. 

Anonymkode: dc442...902

[AnonymBruker]

Helt samme her. Gutt 14 år sitt standardsvar på alt, er «helt greit». 

Anonymkode: 44381...01e

[AnonymBruker]

Opplever min 16 år gamle datter som lykkelig, ja. Hun har fått massevis av gode venner på vdg, er stadig på farten, livet er nærmest en fest for henne. 
 

Min ungdomsskolegutt har et varierende humør. Noen ganger sur og tverr, andre ganger sprudlende og lattermild. Han er vel i den verste puberteten. 

Anonymkode: 26242...7eb

[AnonymBruker]

Nja sånn passe lykkelig, men ikke superlykkelig nei. Starten på videregående har vært tøff.

Anonymkode: 67423...481

[AnonymBruker]

Siste året på vgs og virker generelt misfornøyd med alt såfremst det ikke handler om shopping eller festing… svarer surt, sukker og klager over alt. Sitter konstant på telefonen og gjemmer seg på rommet bare vi andre åpner munnen. 
 

Siste året på ungdomsskolen og er aldri med noen på fritida. Er på fotballtrening da, så har jo noe utenom skolen. Har sluttet å presse på for at han skal ha besøk/dra på besøk. Jeg var akkurat lik i den alderen (og er det til dels enda). Flink å hjelpe til hjemme og gjør det uten å surmule.

Anonymkode: d60fb...9bf