Fler som føler seg mislykket pga psyken?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er en ung mamma, jeg har desverre slitt i mange år med psyken. Jeg klarer å være en god mamma, men ingenting annet. Jeg begynte nå nettopp på studier fordi jeg har så forferdelig lyst, men som resultat ligger jeg og skjelver og kaster opp mens jeg hyperventilerer.. Kroppen min tåler det ikke. Er det håp? Jeg vil ikke være på nav, jeg vil mestre ting selv og være en god mamma samt at jeg klarer andre ting ved siden av.. Ingen kan gjette at jeg er på nav eller psykisk syk, og jeg vil heller ikke være det.. Pga studiet nå har jeg måttet få hjelp med barnevakt fordi jeg ikke klarer noenting.. Dette vil si at jeg må gi opp studiet fordi jeg selvfølelig må være en god mamma (noe jeg klarer når jeg ikke har noe annet oppå der igjen) Trodde jeg kunne klare det, men tydeligvis ikke når kroppen min bare faller sammen.

Men jeg føler meg fryktelig mislykket, jeg føler meg utenfor og isolert, jeg føler meg annerledes og jeg er oppriktig redd for å bli sett på som lat.. for jeg vil så inderlig, men jeg klarer bare ikke. Er det i det hele tatt håp for meg? Jeg måtte bare lage en tråd fordi jeg føler meg så alene og mislykket på alle mulige måter.. 

Anonymkode: 79a83...9f5

[svartkatt]

Det er ikke et nederlag å få hjelp. Om du ikke vil på nav bør du ihvertfall få hjelp med psyken.. er vel panikkangst dette? Jeg er ikke så kjent med det.. Du kan gå til psykiatrisk helsearbeider for eksempel.. men først og fremst fastlegen.

[AnonymBruker]

Har du fått noen behandling for psyken din?

Kanskje du har litt vel høye krav til deg selv angående hva som skal til for å være en god mamma? Det er jo en gjenganger hos oss som sliter med psyken at vi er alt for strenge med oss selv.

Anonymkode: 765b1...f74

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (2 timer siden):

Det er ikke et nederlag å få hjelp. Om du ikke vil på nav bør du ihvertfall få hjelp med psyken.. er vel panikkangst dette? Jeg er ikke så kjent med det.. Du kan gå til psykiatrisk helsearbeider for eksempel.. men først og fremst fastlegen.

Jeg er allerede på nav, jeg har fått hjelp i mange mange år hos psykolog og fastlege. Men jeg er vel bare en av de som sliter kronisk psykisk, og psyken min går utover det fysiske. Jeg hadde nå så lyst til å prøve meg, og det går jo ikke når helsen min skriker nei og det ender opp med at jeg blir kjempe dårlig.. Noe som er et stort nederlag når jeg har så lyst. Jeg ønsker jo ikke å leve på nav, jeg vil ha en karriere og det gjør så vondt at jeg tydeligvis ikke klarer det.. Føler meg så lite verdt. Må vel bare innfinne meg med at jeg må leve med denne sykdommen til jeg dør, og fokusere på det jeg klarer. 

Anonymkode: 79a83...9f5