Diskusjoner med samboer gjør at jeg angrer

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 33 og vet ikke hva som går av meg, om jeg holder på å bli deprimert eller hva det er. Min samboer er veldig snill og god, men kan noen ganger lage diskusjoner om han ikke får gjennom sin vilje eller mening på ting. Det ender opp med at han gjerne tar dette opp hver dag, jeg gråter hver dag pga diskusjonen, han fortsetter å ta det opp neste dag - helt til jeg har gått med på hans ønske eller lignende. Nå eksempel har jeg grått en uke i strekk over en sak, og må bare finne meg i at det blir på hans måte for ellers gir han seg ikke. 
 

Har begynte å tenke skikkelig negativt om meg selv og sitter bare hjemme og gråter. Tenker at jeg ikke liker meg selv, at jeg ikke er pen, at jeg ikke er en fin person, at det og få barn bare blir slitsomt, jeg vil ikke føde pga angst, jeg får dårlig samvittighet ovenfor babyen for jeg gråter. Jeg er glad i babyen min allerede men tenker mange ganger at det var feil å få barn nå for jeg klarer ikke se at livet sammen skal bli godt når jeg bare er lei meg. Bør jeg snakke med noen eller hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 388cd...9aa

[AnonymBruker]

Du skal gå fra mannen din!!! Han gjør deg syk og skader både deg og babyen.

Anonymkode: e5b3d...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du skal gå fra mannen din!!! Han gjør deg syk og skader både deg og babyen.

Anonymkode: e5b3d...933

For du har grunnlag for å uttale deg. Jada.

Skjerp deg ass 

Anonymkode: 2176b...527

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er gravid i uke 33 og vet ikke hva som går av meg, om jeg holder på å bli deprimert eller hva det er. Min samboer er veldig snill og god, men kan noen ganger lage diskusjoner om han ikke får gjennom sin vilje eller mening på ting. Det ender opp med at han gjerne tar dette opp hver dag, jeg gråter hver dag pga diskusjonen, han fortsetter å ta det opp neste dag - helt til jeg har gått med på hans ønske eller lignende. Nå eksempel har jeg grått en uke i strekk over en sak, og må bare finne meg i at det blir på hans måte for ellers gir han seg ikke. 
 

Har begynte å tenke skikkelig negativt om meg selv og sitter bare hjemme og gråter. Tenker at jeg ikke liker meg selv, at jeg ikke er pen, at jeg ikke er en fin person, at det og få barn bare blir slitsomt, jeg vil ikke føde pga angst, jeg får dårlig samvittighet ovenfor babyen for jeg gråter. Jeg er glad i babyen min allerede men tenker mange ganger at det var feil å få barn nå for jeg klarer ikke se at livet sammen skal bli godt når jeg bare er lei meg. Bør jeg snakke med noen eller hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: 388cd...9aa

Så det du forteller oss, er at han plager deg daglig inntil hab får viljen sin,og dette skjer jevnlig.  Hva slags greier er det han presser gjennom, og blir han ikke påvirket av at du begynner å gråte?  Han høres ikke ut som "veldig snill og god". Hva legger du i veldig snill og god? 

[AnonymBruker]

Bestill time hos jordmor sammen med samboeren din, den siste tiden er ofte veldig tung, også emosjonelt og det kan hjelpe å ta en time sammen hvor dere begge kan få snakke om hvordan den er og hvordan dere kan kommunisere bedre. Helsestasjon har ofte tilbud til par som skal bli foreldre, veldig lavterskel og det er lurt å gjøre det før barnet kommer. 

Dette går fint ❤️

Anonymkode: 9911f...5e4

[AnonymBruker]

Du bør snakke med noen 

Husk at følelser gjerne er forsterket i svangerskapet. Det betyr ikke at det du føler nødvendigvis er feil, men at du ikke bør gjøre noe drastisk bare fordi du føler på noe. Plutselig snur det.

Reagerte du ikke på disse sidene ved han før?

Anonymkode: 0effd...911

[AnonymBruker]

Har du noen eksempler på hva det er dere diskuterer? Det er jo relevant om det er du som er hinsides urimelig eller om det er han som er kjip.

Anonymkode: 684e6...2df

[Perle]

Flytt og endre adressen din før babyen kommer. Om det så bare er til foreldrene dine. Ellers vil dere automatisk få delt foreldreansvar, og det blir et maritt mtp samværsavtaler dersom dette forholdet skulle ryke.

[AnonymBruker]

Be han gi faen? For en idiot. Reis til foreldrene dine eller en venninne en stund. For barnets skyld!! De merker selv i magen dette her 

Anonymkode: 23236...04f

[AnonymBruker]

Bli forbanna på han og si nei. Hiss deg opp og sett foten skikkelig ned! Be han holde kjeft og at et nei betyr nei! Det er ikke rom for forbehandling. 
 

(men jeg støtter også forslaget med å flytte ut, for tror ikke du klarer å stå opp mot han) 

Anonymkode: 8d813...0a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Har du noen eksempler på hva det er dere diskuterer? Det er jo relevant om det er du som er hinsides urimelig eller om det er han som er kjip.

Anonymkode: 684e6...2df

Nei det er ikke relevant. Samboeren hennes maser og maser og sliter henne ut helt til det går etter hans ønske. Det viser at han har null respekt for henne. 

Anonymkode: 8d813...0a9

[hjärterdam]

Perle skrev (40 minutter siden):

Flytt og endre adressen din før babyen kommer. Om det så bare er til foreldrene dine. Ellers vil dere automatisk få delt foreldreansvar, og det blir et maritt mtp samværsavtaler dersom dette forholdet skulle ryke.

Alle barn som fødes fra og med 1. januar 2020 får i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar. Dette gjelder både barn som har gifte foreldre, samboende foreldre og barn som har foreldre som ikke bor sammen. Foreldre som flytter fra hverandre har felles foreldreansvar.

https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/fodsel-og-navnevalg/foreldreansvar/

 

Kjekt å være oppdatert når man gir råd 🙂

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt klart ifra til han om hvordan jeg hadde det. Kanskje skriftlig, i et brev eller noe. 
Jeg er sliten på grunn av graviditeten, og du sliter meg ytterligere ut ved å mase om saker frem til du får viljen din. 
Det føles som tvang for meg, og jeg kan ikke fortsette å ha det slik at ting alltid må bli som du vil, og at jeg ikke får påvirke noe. 
Enten så må du jobbe med deg selv og ta mer hensyn til meg, eller så må jeg flytte ut og få barnet alene. 

 

Hvordan skal dette bli når barnet kommer? Når dere er uenige om oppdragelsen, skal han alltid bestemme? 
Hvor lenge gidder du å forsøke å diskutere i det hele tatt? Og når gir du deg heller med en gang, så du slipper diskusjonen, siden du vet han ikke gir seg før du "blir enig" likevel? 

Si ifra at du trenger en pause nå, og reis bort. Til foreldre, til en venninne, på hotell, hva som helst. Kjenn på om det kanskje er en lettelse å slippe "maset". 

Anonymkode: 1ae21...9d5

[Duff]

Få en time på familiekontoret og gni det inn så han skjønner at han må gi seg eller basere seg på å bli deltidspappa.

[AnonymBruker]

Men hva slags saker er det snakk om? 

Og hvordan tar han det opp?

Er det nødvendige saker dere behøver å løse opp i, der dere rett og slett må komme til en enighet? 

Anonymkode: 80722...6e1

[AnonymBruker]

Det er ikke saker hvor verken han eller jeg er urimelig, men saker hvor vi har ulike meninger og tanker og det alltid ender på hans måte. Han er ikke en stygg person men virker som han blir så bestemt på å få det som han vil eller få frem sin mening og at jeg skal godta den at det går ut over psyken min noen ganger. Jeg er sinnsykt sliten av hele situasjonen og ligger bare inne, orker ikke. 

Anonymkode: 388cd...9aa

[AnonymBruker]

Hva slags ting er det han tar opp? Han høres ikke "veldig snill og god" ut. Men igjen, man er veldig hormonell og emosjonell i slutten av svangerskapet. Og enda verre i tiden etter fødselen. Men det betyr ikke at det du opplever og føler ikke er reelt. 

Ta en tur til jordmor og prat om tankene dine. Hvis du føler at du er deprimert så er det greit å ta opp det, uansett hva grunnen måtte være. Fødselsangst kan du også ta opp, en samtale om fødselen kan gjøre at man føler seg mer forberedt på det som skal skje. 

Heier på deg TS, ønsker deg en fin fødsel og barseltid❤️

Anonymkode: 7dd89...d43

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke saker hvor verken han eller jeg er urimelig, men saker hvor vi har ulike meninger og tanker og det alltid ender på hans måte. Han er ikke en stygg person men virker som han blir så bestemt på å få det som han vil eller få frem sin mening og at jeg skal godta den at det går ut over psyken min noen ganger. Jeg er sinnsykt sliten av hele situasjonen og ligger bare inne, orker ikke. 

Anonymkode: 388cd...9aa

Har du sagt klart ifra til han hva det gjør med deg? Merkelig at han ikke gir seg når han ser at du gråter og er tydelig opprørt. 

Anonymkode: 7dd89...d43

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ikke saker hvor verken han eller jeg er urimelig, men saker hvor vi har ulike meninger og tanker og det alltid ender på hans måte. Han er ikke en stygg person men virker som han blir så bestemt på å få det som han vil eller få frem sin mening og at jeg skal godta den at det går ut over psyken min noen ganger. Jeg er sinnsykt sliten av hele situasjonen og ligger bare inne, orker ikke. 

Anonymkode: 388cd...9aa

Men ser han ikke deg i dette? Hvordan reagerer han når du gråter?

[Nymerïa]

Her synes jeg du skal sette din egen psyke foran den vrange samboeren din med god samvittighet. Øv deg på dette. Neste gang han tar opp noe dere har diskutert ferdig så sier du "Jeg gidder ikke høre mer om dette. Vi har snakka ferdig." Gir han seg ikke så drar du rett og slett ut av huset. Det er ikke et råd jeg vanligvis ville ha gitt men når han ikke eier respekt for dine grenser så kan du ty til slike virkemidler.

Men jeg tror ikke dette går på sikt, TS. Enten må dere bli enige om at når han går for langt så skal du gi han klar beskjed om det, eller så blir dette ulevelig.