Min far overser meg

[jenta27]

Hvorfor?

Hvorfor har du ikke tid til å prate med meg? Jeg er din datter.

Hvorfor virker du alltid sint nå jeg ringer?

Hvorfor vil du ikke møte meg alene?

Hvorfor er ting blitt så vanskelig nå?

Hvorfor er jeg blitt redd for å ringe til deg?

Hvorfor sitter jeg her på jobben og kjenner en klump i halsen og tårer i øynene, fordi jeg savner deg og har lyst å prate med deg....

Hvorfor vil du ikke lytte til det jeg vil si?

Hvorfor har du aldri tid til meg lengre?

Ja, hvorfor vet jeg ikke, men jeg lengter etter svar. Kanskje svarene kan gi meg ro, ro til å komme meg videre, ro til å konsentrere meg på jobben. Jeg tenker mye nå, og føler meg sviktet. Jeg ønsker kontakt med deg, men føler jeg ikke blir hørt....

Mye er vanskelig nå, jeg ønsker ikke det. Det jeg vil mest av alt er å få være din datter, og ikke føle at kontakten er svunnet henn....

Jeg har det vondt nå, men får ikke prate med deg. Hvorfor? Du er min far, jeg er din datter......

Det er så lite som skal til, men likevel så mye.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg er trist og lei meg.

Hvorfor?

Hilsen din datter

Lurer på å sende det til min far....hva syns dere? Jeg er 29 år, har mistet kontakten med min far nå etter at han for 1 måned siden giftet seg på nytt.......

Den nye damen virker som hun styrer og kontrollerer han, og han kan visst ikke møte meg uten at hun er med....

Jenta27

[Far til 2]

Jeg synes godt du kan sende det.

Den eneste beklagelsen du gir er at du savner kontakt og at "virker sinnt" når du ringer. Det må han som en voksen mann tåle å høre.

Men om han har mulighet for mail på jobben ville jeg valgt å sende det dit.

[Gjest Pet ii]

Men om han har mulighet for mail på jobben ville jeg valgt å sende det dit.

←

Nei, det må du ikke finne på! Ikke send så følelesladde og personlige ting til noen på jobben!

[Gjest Gjest_marstad_*]

sånn har jeg følt mitt forhold til min far har vært de siste 15 årene , jeg har tatt det drastiske skrittet å latt min stefar adoptere meg i en alder av 30 år. Han stiller opp og bryr seg i allefall

[Gjest Gjest]

Du er 29 år, og faren din har vært gift i 1 mnd ! La han nå for guds skyld få nyte hvetebrødsdagene før du avskriver han helt. Virker som du sliter med mer enn at faren din er fraværende. Kankje han er lei av du ringer og "maser" og forventer at du som er snart 30 er mer selvstendig.

[jenta27]

Hei igjen!

Forstår reaksjonen din om at det er jeg som forventer for mye, men la meg utdype litt.

Siste 1,5 årene har vi hatt lite kontakt. Han har vært sammen med dama i 3-4 år. For 1,5 år siden begynte de å bygge hus sammen, hvorpå han ble meget opptatt.

I mai i år så skulle han flytte ut av barndomshjemmet mitt (som han har bodd alene i de siste 5 årene). Jeg var selv midt inne i en flytteprosses. Jeg hadde endel ting stående i barndomsrommet mitt, og også noen kasser i kjelleren (dette er en stor kjeller på ca. 40 kvm). Jeg lurte på om det kunne stå der i 14 dager til (vi skulle overta en leilighet da), så slapp jeg å finne en plass og ha eskene de 14 dagene. Men neida, alt skulle ut, og det med en gang. Må si at det er et nært familiemedlem av oss som kjøpte barndomshjemmet, og at det var helt greit for henne at tingene ble stående der!

Ikke fikk vi barna lov til å være med å rydde ut av huset heller, fikk ikke være med på å hjelpe. Fikk ikke rydde ut av mitt eget rom engang, selv om det bare var mine ting som var der! Det skulle pappa og damen gjøre!!!!

Nå har det vært mange såre episoder opp gjennom tiden, men den verste skjedde nok nå nylig. Vi skal ikke feire jul med ham i år for første gang, han skal feire med den nye konen sin (vi er 3 søsken og 1 barnebarn). Han ble derfor invitert på julefrokost slik at vi kunne møtes om morgenen juleaften. men neida, han takket nei fordi konen ikke kunne komme siden hun var på jobb da, og da måtte sønnen hennes være alene hjemme, og det var så dumt!!! Han er 19 år gammel!!! Han ble selvsagt også invitert, men han ville ikke.......

Noe mer forståelse da?

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

Forstår reaksjonen din om at det er jeg som forventer for mye, men la meg utdype litt.

Siste 1,5 årene har vi hatt lite kontakt. Han har vært sammen med dama i 3-4 år. For 1,5 år siden begynte de å bygge hus sammen, hvorpå han ble meget opptatt.

I mai i år så skulle han flytte ut av barndomshjemmet mitt (som han har bodd alene i de siste 5 årene). Jeg var selv midt inne i en flytteprosses. Jeg hadde endel ting stående i barndomsrommet mitt, og også noen kasser i kjelleren (dette er en stor kjeller på ca. 40 kvm). Jeg lurte på om det kunne stå der i 14 dager til (vi skulle overta en leilighet da), så slapp jeg å finne en plass og ha eskene de 14 dagene. Men neida, alt skulle ut, og det med en gang. Må si at det er et nært familiemedlem av oss som kjøpte barndomshjemmet, og at det var helt greit for henne at tingene ble stående der!

Ikke fikk vi barna lov til å være med å rydde ut av huset heller, fikk ikke være med på å hjelpe. Fikk ikke rydde ut av mitt eget rom engang, selv om det bare var mine ting som var der! Det skulle pappa og damen gjøre!!!!

Nå har det vært mange såre episoder opp gjennom tiden, men den verste skjedde nok nå nylig. Vi skal ikke feire jul med ham i år for første gang, han skal feire med den nye konen sin (vi er 3 søsken og 1 barnebarn). Han ble derfor invitert på julefrokost  slik at vi kunne møtes om morgenen juleaften. men neida, han takket nei fordi konen ikke kunne komme siden hun var på jobb da, og da måtte sønnen hennes være alene hjemme, og det var så dumt!!! Han er 19 år gammel!!! Han ble selvsagt også invitert, men han ville ikke.......

Noe mer forståelse da?

←

Hadde tenkt å svare noe hel annet helt til jeg leste dette innlegget.

Ja han faren din bør ta skjea i en annen hånd,synes du ikke skriker for høyt om dette,tydelig at han prioriterer annerledes.

Du bør få en avslutning på ting,et svar så du hvet hva du kan forholde deg til.

Går det ann at du snakker litt med den nye konen,så kan hun lufte ting videre?

Hvis ikke hun gjør det og han nekter og snakke med deg så synes jeg absolutt du kan sende det brevet.

Sto ikke noe dumt der.

Lykke til og ha en kjempekoselig jul.

Ikke la faren din være symbolet på en god jul,dette klarer du alene eller med de andre søskenene dine.

Det er tungt nå,men på sikt så blir det ikkde ditt/deres tap.

Lover deg det.

Jeg hakke snakket med foreldrene mine på 5 år nå og nå er det deilig.

Jeg gleder meg masse til jul og det barna mine trenger av oppmerksomhet,koz og oppmerksomhet i form av gaver,ja det fikser jeg sjøl.

[jenta27]

Hei igjen!

Tror nok ikke det hjelper å prate med konen hans nei, tror /vet at det er hun som står bak alt dette tullet. Det er hun som fullstendig overstyrer han, og han lar seg kue. Sier hun hopp, så hopper han......

Jeg har flere ganger de 3 siste ukene spurt om å få prate med pappa, men han sier at da skal vi prate sammen alle sammen (han, henne , meg og min samboer). Han vil ikke/får ikke lov å prate med meg alene!

For 4 dager siden ringte min svoger til pappa og lurte på om å få prate med ham (begge søskene mine er også lei seg, men det er nok jeg som tar det verst...). Og joda, han kom han, men konen forlangte også å få være med......og det var stort sett hun som pratet, og hun som var uenig i alt. Pappa hadde lyttet til svogeren min, og det virket som han forstod. Svogeren min hadde fortalt at vi var lei, og at vi følte oss sviktet siden han takket nei til juleinvitasjonen. Samtalen (varte i 1,5 timer) hadde sluttet med spørsmålet: Hva skjer nå videre? Joda, pappa og de skulle være den som tok kontakten neste gang......

Pappa har enda ikke tatt kontakt med noen av oss..... ikke vet vi om vi blir invitert på noen julemiddag i romjulen heller. Jeg har ikke lyst å gå uansett, men jeg klarer ikke å såre noen, og vil derfor sikkert takke ja bare for å unngå at han blir lei seg.....

Ellers hadde vi tenkt oss å invitere noen i romjulen, men jeg føler jeg må vente å se om pappa inviterer oss først.....'

[Gjest Gjest]

Hei igjen!

Tror nok ikke det hjelper å prate med konen hans nei, tror /vet at det er hun som står bak alt dette tullet. Det er hun som fullstendig overstyrer han, og han lar seg kue. Sier hun hopp, så hopper han......

Jeg har flere ganger de 3 siste ukene spurt om å få prate med pappa, men han sier at da skal vi prate sammen alle sammen (han, henne , meg og min samboer). Han vil ikke/får ikke lov å prate med meg alene!

For 4 dager siden ringte min svoger til pappa og lurte på om å få prate med ham (begge søskene mine er også lei seg, men det er nok jeg som tar det verst...). Og joda, han kom han, men konen forlangte også å få være med......og det var stort sett hun som pratet, og hun som var uenig i alt. Pappa hadde lyttet til svogeren min, og det virket som han forstod. Svogeren min hadde fortalt at vi var lei, og at vi følte oss sviktet siden han takket nei til juleinvitasjonen. Samtalen (varte i 1,5 timer) hadde sluttet med spørsmålet: Hva skjer nå videre? Joda, pappa og de skulle være den som tok kontakten neste gang......

Pappa har enda ikke tatt kontakt med noen av oss..... ikke vet vi om vi blir invitert på noen julemiddag i romjulen heller. Jeg har ikke lyst å gå uansett, men jeg klarer ikke å såre noen, og vil derfor sikkert takke ja bare for å unngå at han blir lei seg.....

Ellers hadde vi tenkt oss å invitere noen i romjulen, men jeg føler jeg må vente å se om pappa inviterer oss først.....'

←

Du får ligge lavt i terrenget og skape din egen hverdag uten ham,når nygiftperioden er over og han får tenkt litt,så skal du se at han faktisk savner dere.

Kona hans virker ikke serlig oppegående,for når hun velger en mann med barn fra før(uavhengig om dere er voksne) så bør hun ta det med i betraktning at hun får stå på sidelinjen,la gubben ordne opp og gjøre seg fortjent til å bli en del av familien.

Synes utifra det du skriver at du har rett i dine anntagelser.

Du bør ikke pushe på mer,for denne nye konen kan sikkert stelle til mer ubehageligheter.

[Gjest Gjest]

Jeg er imponert over at folk i en alder av tredve år ikke har klart å løsrive seg mer fra foreldrene sine. Og ikke greier å se foreldrene som selvstendige mennesker med egne behov.

Hvordan denne mannen opplever det at hans barn ikke aksepterer at han elsker denne kvinnen kan jeg bare forestille meg. Det har ikke fallt dere inn et forbanna sekund at denne damen kanske gir ham noe som mann, som dere aldri vil klare??!

Ønsker du heller at han skal sitte alene på sine gamle dager, og bare blir hentet frem hver gang du trenger noen å syte til? Hva vet du om at det er hun som styre ham? Ser du på din far som en forbanna hjernedød idiot uten egne meninger og tanker, eller kanskje du ikke greier å godta at han nå setter grenser for sine VOKSNE barn? Er det derfor du beskriver ham som "hopp når hun sier det" For meg virker det ikke som du har et jævla fnugg av respekt for din far, han er en tulling som ikke gidder å HOPPE FOR DEG MER!

Skam deg og bli voksen!!

[jenta27]

Nå ble jeg faktisk ganske provosert! Jeg er overhodet ikke avhengig av min far, og det har jeg aldri vært heller. Selv om jeg har blitt voksen så vil det ikke dermed si at foreldrene dine slutter og være foreldre??? Lurer virkelig på hvilke foreldre du har eller hvilke forhold du har til dem?

Det du skriver er nesten det dummeste jeg har hørt! :grine2: Så når man er voksen så skal man liksom ikke kunne prate med foreldrene på tlf en gang? Jeg har ikke mye kontakt med min far, og renner absolutt ikke ned dørene hos ham! Kan nok telle på 1 hånd hvor mange ganger jeg har sett ham siste året. Og hver gang jeg ringer (eller de andre søskene mine) så er han alltid sur/stresset eller har ikke tid å prate.

Og nei, jeg ønsker absolutt ikke at min far skal være alene på sine eldre dager, jeg ønsker ham alt godt. Men jeg ønsker også at han skal være min far selv om jeg er voksen. De takker alltid nei til invitasjoner, har aldri tid til å prate, har knapt sett barnebarnet sitt som er 1,5 år. Det reagerer jeg på!

Og ja, vi VET at det er den nye konen som styrer han, det har vi jo uten tvil merket når vi har pratet med ham, eller prøvd å prate med ham.

Men nei, det er visst ikke vits å prøve og forsvare meg mer ovenfor deg "gjest", du kan ikke være helt vel bevart som mener at man slutter og være foreldre når ungene har blitt voksen!

[Gjest en annen gjest]

Jeg forstår at den nye kona kanskje står bak å trekker i tråder. MEN istedet for å tenke på det så la vær å ta kontakt. Når han savner å høre fra dere så tar han nok kontakt selv. Og gjør han det ikke? Vel hans tap! Selv snakker jeg bare med faren min kanskje 6-7 ganger i året( på tlf) Og ser han max 1 gang i året. Det betyr ikke at vi ikke har god kontakt. Jeg er passert 30 og hans liver hans liv, og mitt liv er mitt liv.

Foreldrerollen endres når man er blitt voksen synes nå ihvertfal jeg da.

[Gjest Gjest]

Jeg er imponert over at folk i en alder av tredve år ikke har klart å løsrive seg mer fra foreldrene sine. Og ikke greier å se foreldrene som selvstendige mennesker med egne behov.

Hvordan denne mannen opplever det at hans barn ikke aksepterer at han elsker denne kvinnen kan jeg bare forestille meg. Det har ikke fallt dere inn et forbanna sekund at denne damen kanske gir ham noe som mann, som dere aldri vil klare??!

Ønsker du heller at han skal sitte alene på sine gamle dager, og bare blir hentet frem hver gang du trenger noen å syte til? Hva vet du om at det er hun som styre ham? Ser du på din far som en forbanna hjernedød idiot uten egne meninger og tanker, eller kanskje du ikke greier å godta at han nå setter grenser for sine VOKSNE barn? Er det derfor du beskriver ham som "hopp når hun sier det" For meg virker det ikke som du har et jævla fnugg av respekt for din far, han er en tulling som ikke gidder å HOPPE FOR DEG MER!

Skam deg og bli voksen!!

←

vi er alle forskjellige. noen ønsker et nært forhold til sine foreldre mens andre ikke bryr seg så mye.

Jeg har en far som jeg er glad i, men han har sitt liv og jeg har mitt. Jeg synes ikke det er sårt at vi ikke har en god og nær kontakt, men det kan jo være at trådstarter synes det er sårt at hun mister kontakt med sin far?

Om mine foreldre gikk fra hverandre å tror jeg kontakten med min far hadde blitt minimal, og det hadde vært helt greit. Men jeg skjønner godt at det finnes mange som er opptatt av å ha nær relasjon til sine foreldre.

Han, som far, burde inkludere både sin kone og sine barn i livet sitt. Om det er vanskelig så kan jeg forstå at han kanskje velger sin kone fremfor sine barn. De er jo voksne og han skal jo ha et liv han også. Det blir kanskje ikke helt moralsk riktig, men jeg kan skjønne han.

Når mine barn blir voksen så vil jeg selvfølgelig stille opp for de, men jeg håper de ikke føler at de har "krav" på meg fremfor en evt ny partner..

[Gjest vsn]

Hei igjen!

Tror nok ikke det hjelper å prate med konen hans nei, tror /vet at det er hun som står bak alt dette tullet. Det er hun som fullstendig overstyrer han, og han lar seg kue. Sier hun hopp, så hopper han......

←

Det blir for enkelt å skylde på den nye kona hans. Interessen hans for dere kan ikke være stor i utgangspunktet når han viser så liten interesse. Jeg skjønner godt at det er sårt for deg.

[:-) anna]

Dette tror jeg er et typisk manne-problem.

Menn av foreldregenerasjonen har sjelden hatt ansvaret for å investere tid og krefter i familien. Det har rett og slett ikke vært deres oppgave i familien å huske bursdager kjøpe julegavene, og invitere til familiemiddager. Eller å ta opp telefonen og ringe til barna sine.

Når fedre av en eller annen grunn blir enslige så faller de ofte den ene eller den andre veien. Noen innser at de plutselig har fått ansvar for å bevare kontakten med barna sine og resten av familien, og gjør så godt de kan for å fikse det. Andre fortsetter i samme spor som før, og skjønner ikke hvorfor det plutselig har blitt så mye mindre kontakt. Når det kommer en ny dame inn i bildet så fortsetter de ofte i samme spor, og "tillegger" den nye dama oppgavene som den forrige dama hadde.

Men den nye dama ser jo ofte ikke verdien, eller hvorfor det skal være hennes jobb å huske de voksne stebarnas bursdager eller å sørge for at den nye mannen får nære bånd til barnebarna.

Og kanskje har ikke mannen behov for det heller.

Det er ikke det at han ikke bryr seg. det er bare det at ettersom han har et "eget liv" så savner han kontakter sjeldnere enn han ville gjort om han var enslig.

Problemet for slike menn er at de kanskje ender opp alene igjen. Og da har de plutselig ikke investert i barn og barnebarn. Dermed har de heller ikke noe nettverk og blir ensomme.

Og det merkelige er at de da blir bitre og ikke skjønner hvorfor de ikke har det nære forholdet til barnebarna som de plutselig ønsker seg.

Jeg synes du skal snakke med din far. Si at du ønsker å snakke med ham alene, at du vil snakke med ham om noe privat som du ikke er komfortabel med å snakke med nydama om. Sett han gjerne til veggs på at du trenger å snakke med ham på tomannshånd, og spør hvorfor det er så vanskelig. det er da naturlig at du har et nærere forhold til din far enn til den nye dama.

Om det ikke går får du heller ta det på telefon.

Si det du har skrevet og minn han på at om han ønsker å ha et nært forhold til barnebarnet sitt så må han investere i ham nå. Tydeliggjør for ham at det er han som stenger dører som dere ønsker skal være åpne.

Det kan være han føler at dere misliker hans nye kone, og at han føler han må være lojal mot henne. I tilfelle er det nok lurt å si at dere skal gjøre alt dere kan for at forholdet skal bli bedre. Hun er tross alt gift med faren deres, så det er ikke rart at han ønsker at hun skal inkluderes i familien.

Og at dere skal innse at hun hører til.

Et lite lureråd er å vise henne så mye velvilje dere kan. Hun er mest sannsynlig kommet for å bli, og man fanger nå en gang mer fluer med sukker enn med eddik... Så et nært forhold til henne vil sikre hyppigere kontakt med ham.

[Gjest Gjest]

Hvorfor?

Hvorfor har du ikke tid til å prate med meg? Jeg er din datter.

Hvorfor virker du alltid sint nå jeg ringer?

Hvorfor vil du ikke møte meg alene?

Hvorfor er ting blitt så vanskelig nå?

Hvorfor er jeg blitt redd for å ringe til deg?

Hvorfor sitter jeg her på jobben og kjenner en klump i halsen og tårer i øynene, fordi jeg savner deg og har lyst å prate med deg....

Hvorfor vil du ikke lytte til det jeg vil si?

Hvorfor har du aldri tid til meg lengre?

Ja, hvorfor vet jeg ikke, men jeg lengter etter svar. Kanskje svarene kan gi meg ro, ro til å komme meg videre, ro til å konsentrere meg på jobben. Jeg tenker mye nå, og føler meg sviktet. Jeg ønsker kontakt med deg, men føler jeg ikke blir hørt....

Mye er vanskelig nå, jeg ønsker ikke det. Det jeg vil mest av alt er å få være din datter, og ikke føle at kontakten er svunnet henn....

Jeg har det vondt nå, men får ikke prate med deg. Hvorfor? Du er min far, jeg er din datter......

Det er så lite som skal til, men likevel så mye.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men jeg er trist og lei meg.

Hvorfor?

Hilsen din datter

Lurer på å sende det til min far....hva syns dere? Jeg er 29 år, har mistet kontakten med min far nå etter at han for 1 måned siden giftet seg på nytt.......

Den nye damen virker som hun styrer og kontrollerer han, og han kan visst ikke møte meg uten at hun er med....

Jenta27

←

Hei, jeg har lest innleggene og jeg har svart deg et par ganger før som gjest også.

Jeg er helt enig med deg.

Selv om man er voksen så trenger man foreldre eller andre viktige voksenmodeller.

Å være glad i faren sin og å savne ham betyr absolutt ikke at du ikke er voksen og har klart og løsrive deg.

Her inne finnes det mange mennesker med like mange bakgrunner.

Bruk det til din egen fordel.

Ikke kast vekk en kalori på de folka som tror de har svaret på alt.

Mennesker med mye meninger er ofte(ikke alltid) de som har et problemløst liv med få bekymringer.

Her inne er det ganske ofte et ganske ampert miljø og de som er frekke og sånne bessevisere er kanskje de som faktisk ikke har det så greit selv,de skulle kanskje tatt kontakt med en psykolog.

Men som du sikkert vet,så er det lettere å hakke på andre,i dette tilfellet deg enn å gå inn i seg selv.

Det blir nemlig for tøft for dem.

Den letteste motstands vei.

Er en kjent sak dette at folk som går til angrep med fulle skyts egentlig ikke hvet hvor de skal plassere sinnet og aggresjonen sin,så da er det sånne som deg som får det.

Synes innleggene dine var helt greie og jeg forstår deg.

Så ikke bli sinna på uvitende mennesker,de vet ikke bedre stakkar.

Prøv å tenk sånn.

Og husk en annen gang når du vil lufte noe,så kan det være en sterk påkjenning med harde og brutale mennesker, så vær forberedt.

Lykke til.

[shi]

Skjønner at dette er sårt for deg, og ut fra hva du sier om hvordan faren din reagerer så virker det sårt for han også. Enten han mener han vil ha livet sitt for seg selv eller om det er den nye kona som har tatt nakkegrep på ham. Jeg aner ikke om det er den en eller den andre som er riktig, eller om det skyldes noe helt annet. Det er heller ikke uvanlig at jenter (meg inkludert) overtolker situasjoner, og dermed tror at alt er værre enn det egentlig er. Derfor mener jeg det er viktig at dere får snakket sammen, alene, og finne ut hva som foregår.

Det virker som om dere ikke bor så veldig langt unna hverandre? Hva med å spørre om å møtes til lunsj? For å snakke om noe privat, som noen nevnte over, da kan han ikke ta med kona som skjold, eller hun trenge seg på for å vokte over situasjonen.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Hei jeg hvet hvordan du har det. Jeg har hvert i gjennom det samme selv.

Da jeg endelig presset faren min til å fotelle hvorfor hann var slik fikk jeg tilsvar att dama hans ble sur i mot hann hvist vi ringte. Vi laget en avtale om at hann skulle ringe når hann hadde anlednig til det Så hann ringer meg ca2 - 3 ganger i året Hann ringer mine søsken også like ofte.

Jeg er veldig fornøyd med den ordninga vi fikk.

å no er det kunn hann som ringer.

Savnet komm ikke bort av den grunn men no vet vi hvorfor vår far var sur.

[Gjest gjesta]

Det er jo F`## helt utrolig hva visse Gjester skriver.

Hvorfor skal de komme med bare piss?!?! Herregud, skam dere!!

Håper kontakten med din far blir bedre.

Du kan jo sende en mail at du håper han vil møtes en dag.

La det være opp til han.

Hvis han er en god far vil han det. Hvis ikke er han rett og slett IKKE verd det,,