Er du en god venn?

[Rødstrupa]

På hvilken måte vil du si at du er det for noen? Hvilke egenskaper har du som gjør at du er det?

[AnonymBruker]

En som alltid stiller opp

Anonymkode: 1a57e...ac0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

En som alltid stiller opp

Anonymkode: 1a57e...ac0

Jeg også. Men nå skal jeg slutte med det. Mine falske venner utnytter at jeg alltid stiller opp.

Anonymkode: 2b982...0e4

[AnonymBruker]

Ja og nei. Jeg er en god venn på den måten at jeg har mye omtanke for vennene mine og gjerne hjelper til når de trenger det. Jeg er en dårlig venn på den måten at jeg har en autistisk tilnærming til venner: Jeg vil ha dem i livet mitt, men jeg vil helst treffe dem bare innimellom og i begrenset antall timer i gangen. Og jeg liker ikke småprating på telefonen, så jeg er ikke den vennen som ringer bare for å snakke om løst og fast.

Anonymkode: d0b6a...5b6

[AnonymBruker]

Tja.. Jeg er en god venn for de som jeg er nærmest og som er gode mot meg. 

Bekjente som ønsker vennskap er jeg nødvendigvis ikke så god venn mot. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vi ikke passer sammen så jeg får ikke vært den beste versjonen av meg selv. 

Av egenskaper så vet jeg ikke spesifikt hva som gjør en god venn, fordi det er ulikt hva mine venner vektlegger i mine vennskap. 

Anonymkode: 40fd7...d70

[Badebuksa2.0]

Nei. Fordi jeg ikke orker å bry meg.

Ja. Fordi jeg hører på alt gnålet og svarer høflig tilbake.

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg også. Men nå skal jeg slutte med det. Mine falske venner utnytter at jeg alltid stiller opp.

Anonymkode: 2b982...0e4

Enig, viktig å sette grenser. Man skal ikke la seg utnytte. Man skal ha respekt for hverandre! Da er man heller en god venn for de som det er verdt å ‘’anstrenge seg’’ for.

[AnonymBruker]

Jeg var det før. Stilte alltid opp for andre, hjalp til der jeg kunne.

Så ble jeg alvorlig syk. Jeg har blitt glemt. De jeg hjalp hjelper ikke tilbake. De tar ikke kontakt, jeg blir aldri spurt om å bli med på noe. Selv om svaret oftest er nei, er det veldig vondt å aldri engang bli spurt. Slik jeg gjorde når jeg ville inkludere dem.

Jeg er for syk til å være en god venn slik de fleste tenker en god venn er, men jeg holder kontakten med noen få og har gode samtaler med dem. Syns det er trist det har blitt slik, men jeg kan bokstavelig talt ikke noe for det.

Anonymkode: 0296b...967

[skreppamedleppa]

Ja det tror jeg faktisk at jeg er. Jeg har vektlagt gode folk i livet, gode venner for min del er det dette som er flokken min. Og når en har en helt fantastisk flokk, ønsker en også å være tilliten verdig tilbake med å være et godt flokkmedlem, en god venn.

Jeg er ganske liberal av meg, det skal mye til å sjokkere meg og jeg er ikke så tilkneppet og stram noe som gjør at vennene mine forteller meg det meste uten at de er redde for fordømmelse. Dette i tillegg til at jeg er til å stole på, både i at jeg er pliktoppfyllende med tanke på avtaler og at jeg ikke har en løs munn. Tillit hos andre er høyt verdsatt hos meg og derfor er det også slik jeg ønsker å bli oppfattet selv og da er det handling til ord som gjelder. 

Jeg bjuder på og tar meg ikke så innmari høytidelig, latter er viktig, og det å inneha den selvironien så tror jeg (iallefall opplever det selv med andre) at dette kan avvæpne mange situasjoner. Men jeg er heller ikke en slik som alltid må le, alltid skal klovne seg til. Livet, så vel som vennskap inneholder både latter og gråt. Jeg er en å le sammen med (og gjerne også av) men også når livet detter fullstendig sammen.

Jeg krever slettes ikke av mine venner at de skal være perfekt på noen måter (helst ikke), som gjør det også enklere for meg å senke skuldrene å få forståelse for at jeg heller er langt ifra perfekt. Jeg er ikke så veldig sjalu av meg innad i flokken: det er hjerterom der en heier på hverandre med åpenhet og raushet. 

Jeg prioriterer selvsagt flokken min, de er viktige for meg og vica versa men jeg er også en ilikhet med mangen andre som har mye i livet og kanskje ikke alltid kan komme , men når det er noe viktig så handler det for meg om prioriterer og der setter jeg vennene mine ganske høyt, klesvasken kan vente for å si det sånn, viss moren til veninnen min har død skal jeg heller gå i bikini som undertøy noen dager... Eller det bare gjelder flytting (jeg har både vært flyttehjelp for mine venner og de har stillt opp for meg). I en vennskapsrelasjon gjels det å finne den magiske balansen mellom å gi og å ta, innimellom er en den som tar og innimellom er en den som gir, sånn er jeg  også  og så er det helt greit... 

Jeg bryr meg om de jeg har, jeg kan være en tøff nøtt å knekke i begynnelsen (for det ksn jeg nok virkelig være til tider) men når en relasjon har sklidd inn i vennskap så står jeg ganske støtt der, for andre. Men selvsagt må relasjonen være likeverdig.

 

[AnonymBruker]

Jeg kan være begge deler. Jeg er grei så lenge folk respekterer grensene mine og oppfører seg ok mot meg, men gjør de ikke det er jeg ikke en spesielt diplomatisk person. 

Anonymkode: dd7af...6de

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er en god venn, jeg følger opp vennene mine og husker det som er viktig for de, og spør om det. De setter veldig pris på det, samt jeg stiller oppfølgingspørsmål og de føler seg sett. Stiller alltid opp når de trenger meg. 

 

Anonymkode: 0b08e...824

[AnonymBruker]

Ifølge mine venner så er jeg det, ja. Får ofte høre at jeg er en god venn når jeg spiller ball med dem, stiller kritiske spørsmål, snur oppned på problemstillingene og utfordrer dem. Er også god til å grensesette samt kommunisere, så jeg skal visstnok være veldig enkel å ha med å gjøre siden folk vet hvor de har meg. Det er de to tilbakemeldingene jeg får oftest fra mine venner. 

Anonymkode: 74f53...6a7

[Amossa]

Jeg tror jeg er en god venn fordi jeg er til å stole på.  Det som fortelles til meg går aldri videre.  Jeg dømmer heller ikke selv om venner gjør ting jeg selv ikke ville gjort.  Aksepterer at folk er forskjellige.  

Det mine venner kan ha vanskelig for å forstå, er at jeg prioriterer jobb, familie, hus og hage framfor kafèbesøk med dem.    

[AnonymBruker]

Jeg er et godt familiemedlem

Anonymkode: 17bf9...527

[Gjest Jon Are]

Både ja og nei. Jeg vil helst treffe de sjelden og da når vi gjør noe som ferier eller kino for eksemple. Å se film sammen hjemme  , har jeg vokst fra . Telefonsamtaler tar jeg aldri.  Jeg er nok ikke den typiske oppofrende vennen. Er du venn med meg , får du en melding i ny og ne og treff begrenses til ting vi kan gjøre sammen. Som å gå en tur eller se en storby sammen.  det er vel det som hetger å bli voksen

[AnonymBruker]

Jon Are skrev (7 minutter siden):

Både ja og nei. Jeg vil helst treffe de sjelden og da når vi gjør noe som ferier eller kino for eksemple. Å se film sammen hjemme  , har jeg vokst fra . Telefonsamtaler tar jeg aldri.  Jeg er nok ikke den typiske oppofrende vennen. Er du venn med meg , får du en melding i ny og ne og treff begrenses til ting vi kan gjøre sammen. Som å gå en tur eller se en storby sammen.  det er vel det som hetger å bli voksen

Glad jeg har andre kriterier for voksenlivet enn å aldri svare på telefon samtaler og sende en melding i ny og ne tik folk.

Anonymkode: 1cc48...348

[Urwa]

I wish i had a friend like me😏