Særbo

[AnonymBruker]

Er det noen som har valgt å leve som særbo i parforholdet og kanskje kan fortelle hvordan hverdagene deres er.

Jeg har en kjæreste, vi har begge egne barn, og jeg kunne egentlig tenkt meg til å velge en særbo-løsning. Men er usikker på hvordan dette faktisk lar seg gjøre i en praktisk hverdag både med tanke på kjærestetid, hvor mye man er sammen som familie, fordeling av oppgaver og ansvar, osv. 

Anonymkode: 43f74...d21

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

[AnonymBruker]

Følger. Har mine og dine barn, og vurderer å gå fra sambo til særbo. 

Anonymkode: f5e34...855

[AnonymBruker]

Har valgt særbo etter å ha vært samboer med mine og dine barn. Jeg stortrives i min egen boble i mitt eget hjem, og trives når vi er på besøk hos hverandre. Vi får tid til å savne og utvikle oss selv på hver vår kant nå. Og jeg får den egentiden jeg så sårt trengte da vi prøvde å bo sammen. Jeg følte meg bare kvalt når vi gikk oppå hverandre 24/7, og det var så mange x'er og y'er å ta hensyn til hele tiden 🙈

Han hater denne måten å bo på, men godtar det for barnas skyld.

Anonymkode: 4969e...cd5

[Snok1]

Vi er særbo og i avstandsforhold i snart ti år. Det fungerer veldig bra for oss. Mine barn er snart flyttet it, men vi fortsetter nok slik i noen år til.

Vi føler ofte på savn -særlig ved merkedager- men samtidig er vi alltid på topp og har fokus på hverandre når vi er sammen. Vi er sammen 6-10 netter hver måned, mer i ferier sånn i snitt. 
viner godt integrerte med hverandre barn, familie pg venner og alle ser på oss som et solid par.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har vært særboere i ni år til våren. Vi ser hverandre et par helger i måneden + ferier/reiser, og av og til noen hverdagskvelder. Mine barn har flyttet ut, mens hun har en hjemmeboende datter som snart er flyttemoden. Vi lever stort sett livene våre hver for oss, men har fortsett etter alle disse årene stor glede av hverandre. For min del er dette å få i pose og sekk, et perfekt kompromiss mellom frihet og kjærlighet.

Anonymkode: 1dde9...954

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten har særbo etter hvert vårt samlivsbrudd. 

Vi er begge enige om at dette er sånn vi vil ha det. Ingen hverdagsslitasje og forelskelsen lever lengere.

Jeg skal ikke måtte flytte nok en gang pga en mann det blir slutt med.🥵

Anonymkode: 80894...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

Samme historie her. Sammen i 8 år og barn på hver vår kant. Jeg eier leilighet og han hus (som trenger endel oppussing som feks uinnredet kjeller etc). 
Kunne godt tenkt meg å kjøpe noe sammen men han nektet siden huset er hans barndomshjem. 
Jeg har ikke råd til å kjøpe meg inn OG pusse opp der. Vi har våre krangler på dette og han hjelper meg ikke med «manneting» som å fikse ting hos meg. Litt straff sikkert for at jeg ikke flytter inn😅. 
Jeg trives med å bo selv med mitt barn. Liker godt barna hans og er glad i de. Men med dem følger det med en eks som også går inn og ut der som det passe seg, og det vet jeg at jeg ikke hadde orket i hverdagen. 
Vi har alt for lite tid sammen og det er kjipt. Aktive barn med idrett og jobb gjør at tiden ikke strekker til. Hva som er best og ikke må være opp til hver enkelt men skjønner godt du bor der du bor.

Anonymkode: 0c1c1...6f9

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

Hvordan har du holdt ut i seks år med han der? 

Anonymkode: 4f90b...066

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og kjæresten har vært særboere i ni år til våren. Vi ser hverandre et par helger i måneden + ferier/reiser, og av og til noen hverdagskvelder. Mine barn har flyttet ut, mens hun har en hjemmeboende datter som snart er flyttemoden. Vi lever stort sett livene våre hver for oss, men har fortsett etter alle disse årene stor glede av hverandre. For min del er dette å få i pose og sekk, et perfekt kompromiss mellom frihet og kjærlighet.

Anonymkode: 1dde9...954

Ganske likt her, men begge har fortsatt hjemmeboende barn. Jeg nyter å ha mitt eget hjem for meg selv og ungene. (Og jeg kunne heller aldri tenke meg å bo sammen med andres barn).

Planen er å flytte sammen i en felles bolig om mange år, når barna er etablerte. 

Jeg kan på det sterkeste anbefale særboerskap, spesielt for par som har barn på hver kant.

Anonymkode: e17bc...1e9

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

Om han truer for å få viljen sin er det vel ikke en å satse 100% på uansett 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

Jeg har vært sammen med min mann i tre år, bodd i hans hus på landet, og leid ut min egen leilighet i byen (20 min unna). 

Han vil sier nå at det er bare to jeg må enten fortsette å leie ut, eller aller helst selge og kjøpe meg inn hos han. Men merker at jeg vil foreslå at jeg og ungene mine kan bo i min leilighet annenhver uke, og så kan jeg bo hos han annenhver uke. 

Barna hans er store (ene har flytta ut, men har lange ferier der han er her). De skal låne bil, rydder ikke etter seg, blir ikke satt krav til i hele tatt. Har hatt mange runder med at jeg liksom alltid må vaske opp og vaske hus. Han er "verdens snilleste", men det har vist seg å være fordi han er konfliktsky. Så føler at vi er på et stadie der vi faktisk må bli bedre kjent før jeg vurderer å kjøpe meg inn hos han.. 

Savner å vere alene (er aldri det nå) og bare være meg selv.. 🙉

Anonymkode: f5e34...855

[AnonymBruker]

Får jeg meg kjæreste igjen skal jeg være særbo. Så deilig da å møtes noen dager i uka,overnatte og kose seg sammen. Og så kunne være alene noen dager å kose seg alene. Himmelsk da😊

Anonymkode: 0740a...571

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært sammen med min mann i tre år, bodd i hans hus på landet, og leid ut min egen leilighet i byen (20 min unna). 

Han vil sier nå at det er bare to jeg må enten fortsette å leie ut, eller aller helst selge og kjøpe meg inn hos han. Men merker at jeg vil foreslå at jeg og ungene mine kan bo i min leilighet annenhver uke, og så kan jeg bo hos han annenhver uke. 

Barna hans er store (ene har flytta ut, men har lange ferier der han er her). De skal låne bil, rydder ikke etter seg, blir ikke satt krav til i hele tatt. Har hatt mange runder med at jeg liksom alltid må vaske opp og vaske hus. Han er "verdens snilleste", men det har vist seg å være fordi han er konfliktsky. Så føler at vi er på et stadie der vi faktisk må bli bedre kjent før jeg vurderer å kjøpe meg inn hos han.. 

Savner å vere alene (er aldri det nå) og bare være meg selv.. 🙉

Anonymkode: f5e34...855

Ikke flytt inn da. Jeg hadde ikke orket å ha det slik du beskriver.

Anonymkode: ea7df...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 6 år nå.  Vi eier hvert vårt sted. Men han vil absolutt at jeg skal selge mitt og flytte inn til han fordi det da er lettere økonomisk. Han vil jeg skal investere i hans hus fordi det trengs seriøs oppussing. Han vil og ha en å dele hverdager med   Jeg har i disse årene sagt at jeg ikke vil selge fordi barna mine har bodd hjemme og han bor langt uti ingenmannsland.  Barna mine har nå flyttet ut, og han sier jeg har ikke flere unnskyldninger å bruke lengre, Han nekter å flytte til meg eller ha særbo forhold.  Jeg vil ikke flytte til han pga lang avstand til jobb og at jeg aldri komme rå få besøk av ungene mine, og at jeg vet jeg ikke kommer å trives i hans hus.  Og å selge hvert vårt og finne noe sammen er ikke et tema mener han.  For han vil ikke selge eller flytte. Det vil ikke jeg heller. Trives så godt  tryggheten og friheten min og kunne ønske han kunne akspeptere det.   Kunne ønske han kunne trives med særbo, men han truer med å gjøre det slutt og finne en annen som vil flytte inn. Men jeg mener  særbo er topp. Man kan trekke seg tilbake i sin egen hule, få tid til å savne, kvalitets tid er bedre enn kvantitets tid. Man kan og være mye sammen , slev om man ikke bor sammen  . 

Anonymkode: 69a97...419

Hold på ditt. Menn kommer og går, fast eiendom består.

Anonymkode: dd86d...d99

[AnonymBruker]

Da jeg var alene tenkte jeg alltid at hvis jeg fikk meg kjæreste igjen skulle jeg insistere på særbo, etter å levd i ekteskap i 19 år. Men så traff jeg en mann, og da ville jeg ikke noe heller enn å være sammen med ham hele tiden. 
Så vi ble samboere, og koser vettet av oss sammen i hverdagen. Nå er det 2 år siden vi flyttet sammen.

Anonymkode: e174a...5da

[AnonymBruker]

Ikke selg boligen din, lei den ut om du flytter til ham.

Anonymkode: 63128...748