Sliter med tanker etter fødselen

[AnonymBruker]

Fødte i sommer og merker at jeg blir litt uvel av å tenke på fødselen. Jeg hadde i utgangspunktet fødselsangst grunnet dramatiske fødselsopplevelser i familien og fikk ekstra oppfølging grunnet dette. Starten av fødselen gikk greit, men den endte litt for dramatisk med vakuum og mange drag. Hadde jeg ikke noe god kjemi med den siste jordmoren som kom inn de siste to timene. Etterpå kom ikke morkaka ut så jeg måtte opereres i narkose etter at de hadde presset og dratt mens jeg lå og vrei meg i smerter. De begynte å diskutere litt foran meg fordi en av dem hadde dratt så hardt i navlestrengen at den røyk og i tillegg rotet de bort en blodprøve. Hele greia opplevdes veldig kaotisk. Det å bli trillet til operasjon etter fødsel var noe jeg fryktet mest. Fikk ingen tid sammen med mannen og babyen min etter fødsel. Det siste jeg sa før jeg ble lagt I narkose var at jeg ville at vi skulle få bo på rom sammen, etter litt om og men ble jeg lovet det. Vi skulle egentlig bo sammen på barselhotell, men grunnet operasjonen måtte jeg bli på sykehuset.

Da jeg våknet fra narkosen spurte jeg umiddelbart etter mannen min og jeg ble trillet ned. Trodde da jeg skulle bli tatt med til et rom vi skulle være i sammen, men da jeg ble trillet ut av heisen stod mannen min med klærne på og baggen i hånden. Jeg ble helt fra meg da jeg skjønte at han skulle sendes rett hjem (kl var 05 på natta) mens jeg skulle trilles inn på dobbeltrom med babyen som jeg såvidt hadde sett eller tatt på. I tillegg måtte han ta med fødebagen fordi rommet var så lite (det var en helt vanlig bag) så jeg hadde ingen av tingene mine. Jeg fikk beskjed om å ikke reise meg opp så jeg lå bare i sengen og så på babyen som var en vilt fremmed for meg. Ikke fikk jeg noe info om hva de hadde gjort under operasjonen, om det var store rifter og om det hadde gått bra. Jeg gråt hele natten og morgenen. Hun jeg delte rom med fikk besøk kl halv åtte, 1,5 time før besøkstiden, men å la mannen min og meg få en liten time sammen etter fødsel og operasjon kunne de ikke tillate. Normalt sett får man være på fødestua 1-2 timer etter fødsel.

Mye av det som skjedde var ikke noe de kunne gjort noe med (selv om jeg fikk alt for lite informasjon underveis), men det å ikke få vært litt sammen etter denne (for meg) traumstiske opplevelsen gjør meg så trist og lei.

Er dette normalt? Har vurdert å sende en klage til sykehuset for at de ikke kunne la oss få litt tid sammen, de kunne ha trillet oss inn i kantina eller et annet rom, om så latt oss være i gangen. Klarer nesten ikke å tenke på fødselen da jeg synes det er så ubehagelig. Kommer aldri i livet til å få flere barn.

Anonymkode: 08bad...bc5

[AnonymBruker]

Det høres helt ræva ut. Overhodet ikke greit.

Jeg hadde litt tilsvarende fødselsopplevelse (vakuum er det verste jeg har vært med på) men vi fikk i det minste vært sammen etterpå. Det høres umenneskelig ut å bli behandlet som du ble.

Anonymkode: 2f8d5...806

[AnonymBruker]

Nyoperert og kantina? 🤣

Anonymkode: 840c2...ee8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det høres helt ræva ut. Overhodet ikke greit.

Jeg hadde litt tilsvarende fødselsopplevelse (vakuum er det verste jeg har vært med på) men vi fikk i det minste vært sammen etterpå. Det høres umenneskelig ut å bli behandlet som du ble.

Anonymkode: 2f8d5...806

Takk for svar ❤️ 

Ja, det var virkelig her grusomt med vakuum. Og alt som skjedde etterpå. 

Anonymkode: 08bad...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nyoperert og kantina? 🤣

Anonymkode: 840c2...ee8

Var et rom hvor det stod brød og pålegg på barsel, ikke kantina hvor alle andre er i. Poenget var bare at om de ikke hadde noen ledige rom kunne de ha tenkt alternativt, om så for å gi oss 10 minutter sammen. 

Fint at du synes dette var gøy.

Anonymkode: 08bad...bc5

[aishaaa]

For en fæl opplevelse. Jeg skjønner godt at det er tøft å bearbeide dette! Håper det går bra med deg ifht tilknytning til baby, ser for meg at det var tøft i starten.. 

Jeg synes du skal ta kontakt med helsevesenet her. Enten direkte med sykehuset du fødte på, eller be om en henvisning fra fastlege. De SKAL ta deg inn for en prat dersom du ønsker det. Det tror jeg hadde vært fint for både deg og mannen.

[AnonymBruker]

1. Du skal ha tilbud å snakke om fødselen på sykehuset. Jeg fikk beskjed man kan gjøre det i etterkant. Kunne ringe sykehuset. Du kan prøve dette, ta kontakt med barsel, evt prøv å snakk med hun som var din jordmor og du ønsker dette. Be de ringe deg. 

2. Du skal ha rett til psykisk helsehjelp. For å få snakket om bearbeidet dette. Be jordmor om det samme!

Anonymkode: 6272b...56c

[AnonymBruker]

Minner meg litt om min opplevelse på SUS. 

Anonymkode: 9cbf4...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fødte i sommer og merker at jeg blir litt uvel av å tenke på fødselen. Jeg hadde i utgangspunktet fødselsangst grunnet dramatiske fødselsopplevelser i familien og fikk ekstra oppfølging grunnet dette. Starten av fødselen gikk greit, men den endte litt for dramatisk med vakuum og mange drag. Hadde jeg ikke noe god kjemi med den siste jordmoren som kom inn de siste to timene. Etterpå kom ikke morkaka ut så jeg måtte opereres i narkose etter at de hadde presset og dratt mens jeg lå og vrei meg i smerter. De begynte å diskutere litt foran meg fordi en av dem hadde dratt så hardt i navlestrengen at den røyk og i tillegg rotet de bort en blodprøve. Hele greia opplevdes veldig kaotisk. Det å bli trillet til operasjon etter fødsel var noe jeg fryktet mest. Fikk ingen tid sammen med mannen og babyen min etter fødsel. Det siste jeg sa før jeg ble lagt I narkose var at jeg ville at vi skulle få bo på rom sammen, etter litt om og men ble jeg lovet det. Vi skulle egentlig bo sammen på barselhotell, men grunnet operasjonen måtte jeg bli på sykehuset.

Da jeg våknet fra narkosen spurte jeg umiddelbart etter mannen min og jeg ble trillet ned. Trodde da jeg skulle bli tatt med til et rom vi skulle være i sammen, men da jeg ble trillet ut av heisen stod mannen min med klærne på og baggen i hånden. Jeg ble helt fra meg da jeg skjønte at han skulle sendes rett hjem (kl var 05 på natta) mens jeg skulle trilles inn på dobbeltrom med babyen som jeg såvidt hadde sett eller tatt på. I tillegg måtte han ta med fødebagen fordi rommet var så lite (det var en helt vanlig bag) så jeg hadde ingen av tingene mine. Jeg fikk beskjed om å ikke reise meg opp så jeg lå bare i sengen og så på babyen som var en vilt fremmed for meg. Ikke fikk jeg noe info om hva de hadde gjort under operasjonen, om det var store rifter og om det hadde gått bra. Jeg gråt hele natten og morgenen. Hun jeg delte rom med fikk besøk kl halv åtte, 1,5 time før besøkstiden, men å la mannen min og meg få en liten time sammen etter fødsel og operasjon kunne de ikke tillate. Normalt sett får man være på fødestua 1-2 timer etter fødsel.

Mye av det som skjedde var ikke noe de kunne gjort noe med (selv om jeg fikk alt for lite informasjon underveis), men det å ikke få vært litt sammen etter denne (for meg) traumstiske opplevelsen gjør meg så trist og lei.

Er dette normalt? Har vurdert å sende en klage til sykehuset for at de ikke kunne la oss få litt tid sammen, de kunne ha trillet oss inn i kantina eller et annet rom, om så latt oss være i gangen. Klarer nesten ikke å tenke på fødselen da jeg synes det er så ubehagelig. Kommer aldri i livet til å få flere barn.

Anonymkode: 08bad...bc5

Send en klage. Her er link: Klage på lege, sykehus eller andre helsetjenester

Jeg har født 3 ganger og har ikke opplevd en eneste liten prikk av det du forteller der så du har vært sykt uheldig rett og slett.

Anonymkode: b33fe...345

[AnonymBruker]

aishaaa skrev (På 24.1.2023 den 22.28):

For en fæl opplevelse. Jeg skjønner godt at det er tøft å bearbeide dette! Håper det går bra med deg ifht tilknytning til baby, ser for meg at det var tøft i starten.. 

Jeg synes du skal ta kontakt med helsevesenet her. Enten direkte med sykehuset du fødte på, eller be om en henvisning fra fastlege. De SKAL ta deg inn for en prat dersom du ønsker det. Det tror jeg hadde vært fint for både deg og mannen.

Takk for svar ❤️

Han er 7 måneder nå. Går litt bedre, men skal ikke si at tilknytningen har gått veldig lett, har hatt en røff start med kolikk og diverse plager i tillegg som er noe av grunnen til at jeg ikke har hatt tid til å prøve å bearbeide fødselen enda.

Grunnen til at jeg tenkte å klage er fordi jeg leste på Barselopprøret at det er viktig å klage over dårlige opplevelser. Veldig få tar steget å faktisk sende klage, de klager kanskje til de ansatte som tar det videre til ledelsen, men det feier de bare vekk. Så går de ut i media og sier "Vi får ingen klager på barselomsorgen". De brukte det for alt det var verdt etter pandemien. Så mange kvinner og menn hadde forferdelige opplevelser, men siden få har klaget påstår de at alle er fornøyde.  

 

AnonymBruker skrev (På 24.1.2023 den 22.45):

1. Du skal ha tilbud å snakke om fødselen på sykehuset. Jeg fikk beskjed man kan gjøre det i etterkant. Kunne ringe sykehuset. Du kan prøve dette, ta kontakt med barsel, evt prøv å snakk med hun som var din jordmor og du ønsker dette. Be de ringe deg. 

2. Du skal ha rett til psykisk helsehjelp. For å få snakket om bearbeidet dette. Be jordmor om det samme!

Anonymkode: 6272b...56c

Takk ❤️ Fikk snakket med legen som forløste med vakuum noen uker etter fødsel. Det hjalp veldig i forhold til å vite at det ikke var jeg som feilet, men at det ikke var mulig for meg å presse ham ut grunnet dårlige rier. Hadde utrolig dårlig samvittighet fordi han hadde så vondt grunne vakuum de første 4 dagene så godt å vite at det ikke var noe mer jeg kunne gjort. 

Burde sikkert ha snakket med den siste jordmoren også, men jeg kjenner at jeg har litt problemer med måten hun var på at jeg ikke vet om det vil hjelpe meg. Hun avfeide flere av spørsmålene mine underveis så jeg er redd hun vil få meg til å føle meg verre.

Det er ikke henne eller legen jeg vil klage på, men måten jeg ble behandlet på etter operasjonen og at jeg gikk fra å bli lovet å få være på rom med mannen til at vi ikke fikk være sammen 5 minutter en gang.

AnonymBruker skrev (På 24.1.2023 den 22.48):

Minner meg litt om min opplevelse på SUS. 

Anonymkode: 9cbf4...c0c

Uff. Trist å høre at andre også opplever dette. 

Det som er så fælt er jo at det i stor grad handler om ressursmangel, selv om jeg kjenner at noen av de jeg møtte på kunne gjort mer for meg. 

AnonymBruker skrev (På 24.1.2023 den 22.49):

Send en klage. Her er link: Klage på lege, sykehus eller andre helsetjenester

Jeg har født 3 ganger og har ikke opplevd en eneste liten prikk av det du forteller der så du har vært sykt uheldig rett og slett.

Anonymkode: b33fe...345

Takk ❤️ Skal sette meg ned med det så fort jeg har overskudd (haha).

Ja, det er litt det jeg kjenner på. Unner ingen å oppleve det, og ekstra synd at jeg i utgangspunktet hadde fødselsangst og opplevde at mye av det jeg fryktet skulle skje, faktisk skjedde. Hadde jeg hadde en "fin" fødeopplevelse hadde jeg fått enormt med mestringsfølelse og sannsynligvis sett lysere på å gå gjennom en til fødsel. Det er helt uaktuelt nå, aldri igjen skal jeg utsette meg for det der. Så med mindre de finner en måte menn kan bli gravide og føde på de neste årene blir sønnen min enebarn takket være en dårlig dag på føden. Trist, men sant.

Anonymkode: 08bad...bc5

[AnonymBruker]

 

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Så med mindre de finner en måte menn kan bli gravide og føde på de neste årene blir sønnen min enebarn takket være en dårlig dag på føden. Trist, men sant.

Du trenger ikke føde igjen selv hvis du vil ha et barn til. Be om keisersnitt før du blir gravid med begrunnelse dårlig tidligere fødselsopplevelse. Det får du. Jeg tror man får det på alle sykehus nå, men du får hvertfall på Ullevål. 

Anonymkode: 6bc07...b6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Du trenger ikke føde igjen selv hvis du vil ha et barn til. Be om keisersnitt før du blir gravid med begrunnelse dårlig tidligere fødselsopplevelse. Det får du. Jeg tror man får det på alle sykehus nå, men du får hvertfall på Ullevål. 

Anonymkode: 6bc07...b6e

Noe av det verste var opplevelsene etter fødselen, blant annet at vi ikke fikk være sammen etter operasjonen. Det kan fort skje igjen at han blir sendt hjem grunnet besøkelsestiden. Hadde vi vært garantert å få eget rom sånn at vi visste at vi fikk tid sammen hadde det vært noe annet, men det finnes vel knapt enerom i Oslo. Det er ikke sånn at man får noe særlig avlastning av de som jobber der, da de er konstant underbemannet. Jeg delte rom med ei som hadde tatt keisersnitt, i løpet av dagen var hun så neddopet at hun ikke våknet da babyen hennes lå og hylte i en halvtime ved siden av henne. Jeg måtte ringe på sykepleierne for å be dem se til henne og babyen (lå selv lenket til sengen grunnet operasjonen). Det var på Ullevål jeg hadde denne opplevelsen så dit skal jeg aldri sette en fot igjen.. 

Sønnen min er 7 måneder og jeg har enda ikke vært en hel dag alene med ham, har rett og slett ikke har psyken til det. Går heldigvis bedre nå, men jeg får helt angst av å tenke på å være alene med en nyfødt i dagesvis etter en stor operasjon. Jeg kan ikke ta sjansen på å bli fødselsdeprimert igjen som tobarnsmor så vi har droppet tanken om søsken. Det er sikkert mange fordeler med å være enebarn også og det er ingen menneskerett å bli flerbarnsforeldre (eller foreldre for den del) så vi må bare slå oss til ro med at det ble sånn for oss. 

 

Anonymkode: 08bad...bc5