Bli eller gå?

[AnonymBruker]

Dette blir nok langt, men skal prøøøve å gjøre dette så kort som mulig.. 😅 Håper noen orker å lese alt 🙈

Jeg og samboeren min har vært sammen i 4,5 år, og gjennom hele forholdet har vi hatt noe hvertfall jeg mener er et dårlig sexliv.. Synes det dabbet av veldig tidlig, han slutta å ta initiativ, og orka sjeldent de gangene jeg tok initiativ.. Dette begynte før vi var 6mnd inn i forholdet, og blei til at vi har hatt sex gjennomsnittlig 1 gang i mnd, hvor det bare ble kjappiser for at han skulle bli ferdig og gjorde eller viste aldri noe interesse for å tilfredsstille meg tilbake.. Så jeg ga litt opp på å ta initiativ selv og ble igrunn like dårlig tilbake.. 

Jeg har jo tatt dette opp med han gjentatte ganger gjennom hele forholdet, og fått responser hvor han enten har snudd det over på meg, at jeg er like dårlig (det har jo vært fordi jeg har "speilet" han..), at jeg får han til å føle seg dritt og som "lite mann", han har skyldt på at det er fordi vi ikke tar oss tid til det, at vi må planlegge det bedre, at han er sliten etter det han holder på med som hobby, at vi må begynne å trene osv.. jeg føler hvertfall at jeg har prøvd å møte han på halvveien med disse tingene, og det holder for en periode men så glir det ut igjen.. Jeg har aldri hatt dette problemet i noen av mine tidligere forhold, og det gjør at jeg føler meg lite begjært og at jeg har "mistet" litt det seksuelle ved meg selv.. 

Grunnen til at forholdet har vart såpass lenge til tross for dette, er jo fordi han er en veldig bra mann sånn ellers, er flere andre ting jeg liker ved han. Han er veldig snill, omtenksom, trofast, vi har det mye gøy sammen på andre områder, vi har mye gode felles venner, og han har jo vist på andre måter at han er glad i meg. Han er flink økonomisk, en handy man som fikser det meste og det gjør jo at jeg føler meg trygg. Vi har snakket om å få barn sammen i fremtiden, noe jeg i utgangspunktet ønsket selv..

Men den siste tiden har jeg vært veldig usikker.. Jeg synes nemlig at et godt sexliv i et forhold er veldig viktig. Vet at det ikke betyr ALT, men for meg er det noe som jeg kjenner på nå, at har gjort at jeg har mistet kjærestefølelsene for han.. Jeg tok det nok en gang opp med han, og om disse følelsene for noen måneder siden, og det virket som han forstod alvoret bedre nå og ville prøve å bli bedre.. 

Og den første tiden etter den samtalen så klarte han å forbedre seg, noe som såklart er bra. Men noen uker etter så merka jeg at det sklei mer og mer tilbake til sånn det var, plutselig gikk det over 3 uker uten noenting. Ikke noe som helst seksuell nærhet eller oppmerksomhet.. 

Siden den samtalen har jeg vært veldig i tenkeboksen på om jeg i det hele tatt vil være i dette forholdet lenger eller ikke.. Har tenkt på det hver dag, og flere ganger tenkt at jeg vil ut, men ombestemt meg, så bestemt og ombestemt meg igjen og igjen.. Og da jeg så at ting sklei litt tilbake igjen så bestemte jeg meg for å faktisk gjøre det slutt.. Jeg tok den samtalen med han for en ukes tid siden, det var veldig vondt og trist for oss begge.. Men han viste veldig forståelse for hva jeg føler og vil jo bare at jeg skal ha det bra..

Siden vi bor sammen, og jeg ikke har noe annet sted å bo så ble vi enige om å ta det litt gradvis og at jeg bor hos han (kun han som eier huset vi bor i) til jeg finner et eget sted. Men de siste dagene har vi jo snakket mer sammen, og nå er jeg der at jeg tviler igjen.. Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg 🥺 jeg kjenner jo på dårlig samvittighet for at jeg føler som jeg gjør, og at jeg ikke føler på noe håp om at det blir noe bedre.. Selvom han sier han ønsker å kjempe for oss og jobbe med det, men når det har vært sånn her seriøst hele forholdet på nærmere 5 år  så ser jeg ikke helt at det går? 

Er det bare jeg som er kravstor? Gir jeg opp lett? Er dette "fixable"? Jeg har det veldig kjipt for tiden med å få å føle på alt det her.. Jeg har gått ned i vekt fordi matlysten er lav av all denne grublinga, og klarer ikke tenke på noe annet.

Jeg har forresten fått kjøpt meg en leilighet nå, men får ikke flyttet dit riktig enda.. Jeg klarer uansett ikke bestemme meg for om jeg skal gi det en siste sjanse eller gå ifra han nå så jeg kan komme meg videre.. Vil jo ikke være i et forhold hvor man tviler så mye på det, og for hans del vil han vel heller ikke være sammen med noen som ikke veit lenger om de vil det.. Vil jo ikke sløse bort tiden til noen av oss, vi blir ikke akkurat noe yngre.. (jeg er 30 og han 40)

Beklager for så lang avhandling her, men tenker det er best å vite mest mulig for å få best mulig råd.. 🥺💔

Anonymkode: b455b...286

[Hippogriff]

Det kommer an på hvor viktig sexlivet er for deg. Kan du leve med at sexlivet ditt i praksis er over når du er tredve? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Hippogriff said:

Det kommer an på hvor viktig sexlivet er for deg. Kan du leve med at sexlivet ditt i praksis er over når du er tredve? 

Er vel det jeg over tid har kommet frem til at jeg ikke gjør.. Så vet jeg jo ikke heller om følelsene mine for han vil komme tilbake. Jeg er glad i han og bryr meg om han fortsatt, men føler ikke at han er min livs kjærlighet liksom.. Ts

Anonymkode: b455b...286

[AnonymBruker]

Dere passer som venner. Ikke partnere. 

Du får sex en gang i mnd   om du er heldig. Hvor koselig blir ikke det på hyttetur med venner hvor de andre puler dritten ut av hverandre og er så forelsket at de aldri får nok, mens dere to ikke engang var sånn i startfasen? 

 

Anonymkode: 07f5a...0ff

[AnonymBruker]

Bare vent til dere får unger( hvis dere greier det da, da kommer sexlivet til å dabbe enda mer av. Hvis dere allerede sliter etter 5 år, kan dere bare glemme det.

Anonymkode: 67f3f...5a3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere passer som venner. Ikke partnere. 

Du får sex en gang i mnd   om du er heldig. Hvor koselig blir ikke det på hyttetur med venner hvor de andre puler dritten ut av hverandre og er så forelsket at de aldri får nok, mens dere to ikke engang var sånn i startfasen? 

 

Anonymkode: 07f5a...0ff

Hehe, nei ikkesant.. Han er forsåvidt "god" på andre ting, holde hender, kose og sånne ting. Og jeg er glad for det, men jeg er en ganske flørtete og seksuell person og føler ikke jeg får de behovene dekt her.. Det føles nesten bare kleint å gi uttrykk for den delen av meg ovenfor han nå, fordi jeg har som regel fått dårlig respons.. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Bare vent til dere får unger( hvis dere greier det da, da kommer sexlivet til å dabbe enda mer av. Hvis dere allerede sliter etter 5 år, kan dere bare glemme det.

Anonymkode: 67f3f...5a3

Ja er det jeg er klar over og har sagt til han også. Han mener at "fokuset blir noe annet når man får barn"... 

Ts

Anonymkode: b455b...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

 

 

Han mener at "fokuset blir noe annet når man får barn"... 

Ts

Anonymkode: b455b...286

Virker som om det han egentlig sier her er at bare dere får barn så vil du slutte å fokusere så mye på sex...

Han gjør bare en innsats når han nærmest blir tvunget til det, men viser hver gang at sex er noe som nesten ikke interesserer ham, fordi han ikke følger opp mer enn få uker.

Jeg hadde ikke orket et slikt forhold, for jeg tror dine og hans behov blir uforenelig. Ikke noe galt i å ha lite sexlyst jevnt over, men da bør man heller finne seg en partner som heller ikke har særlig sexlyst.

 

Anonymkode: d320d...79e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Er vel det jeg over tid har kommet frem til at jeg ikke gjør.. Så vet jeg jo ikke heller om følelsene mine for han vil komme tilbake. Jeg er glad i han og bryr meg om han fortsatt, men føler ikke at han er min livs kjærlighet liksom.. Ts

Anonymkode: b455b...286

Du har svaret ditt her. 

Anonymkode: 562db...569

[AnonymBruker]

Dette var veldig gjenkjennelig ja. Er i samme situasjon selv🙄 Send meg gjerne en pm😊

Anonymkode: 8a030...878

[AnonymBruker]

Flytt fra han. Se hvordan det fungerer for deg.  Dere har helt forskjellig behov for sex, og det er ikke forenelig med et lykkelig forhold. 
 

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du ender med 😊

Anonymkode: 42f39...084

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Virker som om det han egentlig sier her er at bare dere får barn så vil du slutte å fokusere så mye på sex...

Han gjør bare en innsats når han nærmest blir tvunget til det, men viser hver gang at sex er noe som nesten ikke interesserer ham, fordi han ikke følger opp mer enn få uker.

Jeg hadde ikke orket et slikt forhold, for jeg tror dine og hans behov blir uforenelig. Ikke noe galt i å ha lite sexlyst jevnt over, men da bør man heller finne seg en partner som heller ikke har særlig sexlyst.

 

Anonymkode: d320d...79e

Ja er jo det jeg blir litt fortvila over, at han kun legger inn en innsats når jeg må nesten gjøre det slutt med han. Da føler jeg jo ikke at det er noe han egentlig vil, selvom han sier han vil det. 

Og som du sier så er det jo ikke galt eller uvanlig å ha en lavere sex drive.. Men han sier nå hvertfall at han er enig med meg og har heller ikke vært fornøyd selv. Ikke akkurat det inntrykket jeg har fått gjennom handlingene hans.. Eller mangel på handlinger 😅

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette var veldig gjenkjennelig ja. Er i samme situasjon selv🙄 Send meg gjerne en pm😊

Anonymkode: 8a030...878

Litt godt å høre at jeg ikke er alene 😅😊 ikke så veldig kjent her, men fant ikke helt hvor jeg eventuelt sender deg pm? 🤔

45 minutter siden, AnonymBruker said:

Flytt fra han. Se hvordan det fungerer for deg.  Dere har helt forskjellig behov for sex, og det er ikke forenelig med et lykkelig forhold. 
 

Ønsker deg masse lykke til, uansett hva du ender med 😊

Anonymkode: 42f39...084

Er kanskje vanskelig å komme frem til noe når jeg fortsatt bor med han og blir påvirka av ting han sier og gjør.. Nå prøver han jo å overbevise meg om å bli 😕

Men takk for det 😊 

Ts

Anonymkode: b455b...286

[Snok1]

Du krever at han skal forandre seg, men du viser ikke at du vil forandre deg selv.

 Dette viser-etter min mening og erfaring- at kjærligheten ikke er veldig sterk i forholdet.

Dette er ikke en anklage, kun en observasjon. Du o dere er ikke et dårlige mennesker, men er i et forhold dere ikke får til å virke. Jeg har vært deg, og det er ikke et bra sted å være.

[AnonymBruker]

13 hours ago, Snok1 said:

Du krever at han skal forandre seg, men du viser ikke at du vil forandre deg selv.

 Dette viser-etter min mening og erfaring- at kjærligheten ikke er veldig sterk i forholdet.

Dette er ikke en anklage, kun en observasjon. Du o dere er ikke et dårlige mennesker, men er i et forhold dere ikke får til å virke. Jeg har vært deg, og det er ikke et bra sted å være.

Jeg skjønner hva du mener, og du har nok rett.. Men er vel like feil at jeg skal undertrykke mine behov for å tilpasse meg han som det er å forvente at han skal tilpasse seg mine behov. Selvom han sier jo at han har behov for mer sex enn det vi har hatt..

Og nå de siste dagene har han vist det også, men det er jo litt typisk også nå som han er redd for å miste meg. Jeg er jo redd for å gi opp på noe som kanskje kan bli bedre, men samtidig redd det ikke blir bedre også sitter vi i denne situasjonen nok en gang.. 

Synes dette er vanskelig og føler meg igrunn litt teit som synes sex er så viktig at jeg vurderer brudd... Når så mye annet i forholdet er bra. 

Anonymkode: b455b...286

[AnonymBruker]

Det er et regnestykke med plusser og minuser, og hvor DU må vekte hvor viktig sex er. Er sex det viktigste i et forhold for deg, ja så har du svaret. 

Jeg er i ganske lik situasjon som deg, hvor vi har sex maks to ganger i måneden. Men jeg har et eget sexliv utover det hvor jeg tilfredsstiller meg selv daglig. Kanskje fordi jeg er mann, så er ikke den kroppslige nærheten så viktig for meg. Jeg får uttrykk for fantasier og sex på andre måter. Det holder for meg når hun er ei grepa dame på alle mulige måter ellers. 

 

Anonymkode: b9335...605

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Synes dette er vanskelig og føler meg igrunn litt teit som synes sex er så viktig at jeg vurderer brudd... Når så mye annet i forholdet er bra. 

Jeg følte det på samme måte i mitt forhold, mente at sex var utrolig viktig, jeg vurderte også brudd. Dette ble et utrolig stort press på min eks og i tillegg til andre vansker oss i mellom så var det et av de avgjørende tingene til at hun mistet følelsene for meg og brøt med meg etter 22 år.

Da bruddet var et faktum fant jeg ut at sex egentlig ikke var limet i forholdet vårt. Det var tosomheten, det å være foreldre sammen, det å være nære venner som vi kunne dele alt med. Det å bli glad for å se hverandre på morgene, det å legge seg sammen når vi gjorde det og det og kunne sitte hver for oss og nyte at den andre var tilstede.

[AnonymBruker]

Jeg har vært der du er, og for meg var sex for viktig til å fortsette forholdet. Det gikk fra en gang i uka, til en gang i måneden, til en gang i halvåret, osv. Helt håpløst. Hadde det vært okei for ham med åpent forhold så kunne jeg blitt, men det var det jo ikke. 

Anonymkode: 16828...da8

[Chantielle]

Ryddet for avsporing.

Chantielle mod.