Hva burde mam ha oppnådd som 25 åring for å ikke ligge bak i livet?

[AnonymBruker]

Jeg vet at alle har forskjellige livshistorier og har opplevd forskjellige ting. Noen lever et A4-liv, mens andre reiser rundt Asia til de er 30 år gamle og aldri slår seg til ro. Men hvis du ser på gjennomsnittlige 25 åringer- hva burde man ha oppnådd innen den alderen for å ikke ligge bak i livet? Hva burde man forvente av en gjennomsnittlig 25 åring?

Anonymkode: b3036...326

[AnonymBruker]

Ingen fasit så lenge du er lykkelig

Anonymkode: ba958...231

[AnonymBruker]

Slike tanker om hva man burde ha oppnådd som 25 åring må man legge fra seg først som sist. Det er hver og en som avgjør hva som er viktig i sitt eget liv. Ikke noen liste eller krav fra andre.

Hva vil du, og hva kan du gjøre for å bli tilfreds i ditt eget liv? 

Anonymkode: 5e349...b13

[AnonymBruker]

Og ha tanker om hva en burde ha oppnådd innen en viss alder høres ut som oppskriften på og føle seg mislykka. 

Anonymkode: 1a4a7...3ac

[AnonymBruker]

Tatt lappen og flyttet hjemmefra. Være i et yrke/på vei med en utdanning man kan trives med. Være i eller ha hatt minst ett lengre forhold.

Anonymkode: 7a8e3...774

[Whistler]

Da jeg var 25 hadde jeg kone, to barn, ferdig med skole, grei jobb, nedbetalt rekkehusleilighet i borettslag og en grei bruktbil uten gjeld.

I dag burde en 25-åring ha en god plan for hva som skal skje fremover (utdanning, jobbplaner og evt starten på egenkapital)  og innse at man er sin egen lykkes smed.

[AnonymBruker]

For det standard a4-løpet tenker jeg man ligger "godt an" om har iallefall ett av de følgende i boks;

-Har funnet partneren sin og er relativt etablert med vedkommende.

-Er i det yrket man ser for seg at man skal være i. Typisk de som har gått yrkesfag.

-Har funnet og startet på utdannelsen til det man sikter seg inn på. For de som ikke gikk yrkesfag.

-Eier sin egen bolig

-Har et eller flere barn

Kjenner nesten ingen som hadde flere enn to, maks 3 av disse når vi var 25. Mange av disse punktene går litt mot hverandre i dagens samfunn. Men begge mine foreldre hadde alt dette når de var 25, sjukt å tenke på.

Anonymkode: ba8b1...d22

[AnonymBruker]

Ingen fasit. Syns ikke man trenger å ha oppnådd noe utenom det å ha blitt et menneske med folkeskikk og empati ovenfor andre. Når man nærmer seg 30 bør man ha en viss retning i livet og flyttet ut hjemmefra, men hva slags utdanning, jobb, inntekt, hvor stort hus osv syns jeg ikke er viktig. 

Anonymkode: 3c64e...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For det standard a4-løpet tenker jeg man ligger "godt an" om har iallefall ett av de følgende i boks;

-Har funnet partneren sin og er relativt etablert med vedkommende.

-Er i det yrket man ser for seg at man skal være i. Typisk de som har gått yrkesfag.

-Har funnet og startet på utdannelsen til det man sikter seg inn på. For de som ikke gikk yrkesfag.

-Eier sin egen bolig

-Har et eller flere barn

Kjenner nesten ingen som hadde flere enn to, maks 3 av disse når vi var 25. Mange av disse punktene går litt mot hverandre i dagens samfunn. Men begge mine foreldre hadde alt dette når de var 25, sjukt å tenke på.

Anonymkode: ba8b1...d22

Skjønner ikke hvordan du kan nevne disse punktene for en 25 åring når du avslutter med å si at det er sjukt. For ja det er ganske uoppnåelig. 

Som 25 åring er hjernen akuratt ferdig utviklet, det er først fra denne alderen at man begynner å vite hva man liker og ikke, hva man vil studere og jobbe med, hva man ser etter i en partner osv. Så tar det som regel noen forhold med "prøv og feil" før alt klaffer og man utvikler seg og blir kjent med seg selv underveis. Man er en helt annen person som 30 åring enn 25 åring. 

Å eie sin egen leilighet som 25 år er omtrent helt umulig i dag med mindre man er så privilegert at man har arvet penger. I hvertfall om man skal kjøpe i by, og om man har prioritert skole fremfor jobb. 

Å få barn når man selv ikke hverken er ferdig utviklet mentalt og heller ikke er ferdig etablert og studert er også bare dumt og det er vanlig å skifte yrke og karrierevei i både 30 og 40 årene. Jeg mener at innlegg som dine bidrar til at unge føler seg mer anderledes og utilstrekkelige enn de behøver. 

Anonymkode: 3c64e...d89

[AnonymBruker]

Jeg var student, studerte halvhjertet, tomt på konto, hadde akkurat truffet mannen. Altså drev jeg fremdeles og rota rundt. Fikk orden på meg selv etter 25. 

Bestemte meg ved ca 25 for å gjøre meg ferdig med utdannelsen og ha leilighet og jobb før jeg var 30. 

Nå som snart førti har jeg to barn, sekssifret inntekt og hus verdt 15mill+ med 4mill i lån

For min del fungerte hardt arbeid, målfokus og en porsjon flaks. 

Anonymkode: 5c02a...c45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tatt lappen og flyttet hjemmefra. Være i et yrke/på vei med en utdanning man kan trives med. Være i eller ha hatt minst ett lengre forhold.

Anonymkode: 7a8e3...774

Shit, er 48 og har ennå ikke tatt lappen 😅 veldig få av mine venner er i det samme yrket nå som da de var 25. 

Anonymkode: 1a4a7...3ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tatt lappen og flyttet hjemmefra. Være i et yrke/på vei med en utdanning man kan trives med. Være i eller ha hatt minst ett lengre forhold.

Anonymkode: 7a8e3...774

Kanskje når man er 35, ikke 25. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ingen fasit så lenge du er lykkelig

Anonymkode: ba958...231

DET BESTE SVARET ❤️

Anonymkode: dbbf7...178

[AnonymBruker]

I min vennekrets er det så store variabler! 
Vi ble sammen som 17 - og 18 åringer, er nå 27 og 28, og har et barn, hus, biler, utdanning.. Men så har vi venner som nettopp reiser rundt, har bodd med venner, har fått festet ordentlig fra seg, oppleve dating på en helt annen måte enn oss, noen er single og trives, andre tok opp studier mens noen er fornøyd med å jobbe på et sted som uutdannet. 
 

Lykke har vel ingen definisjon er min konklusjon, jeg tror man bare må flyte med - si ja når man har mulighet også se hvor det tar en hen. 

Anonymkode: c7ac7...3fe

[AnonymBruker]

Dette er enkelt. Ønsker man å ha et behagelig liv når man fyller 45-50 år så må man ha en plan fra 16-17 årsalder. Utdanning-jobb-bolig. Så begynne å investere penger klokt. Se til andre kulturer hvor de stiller knallharde krav til sine unge mennesker. Argumenter gjerne med at penger ikke er veien til lykke men man trenger penger og en plan for å lykkes i livet i dag. 

Anonymkode: 1ff4a...2d9

[AnonymBruker]

Er ingen fasit, men helst ferdig med utdannelse, fått jobb, flyttet ut av barndomshjemmet for lenge siden, i god gang med å spare penger til bolig. Selvstendig, og i stand til å klare alt av "vanlige" ting på egenhånd.

Å ha funnet en å dele livet med, haster fortsatt ikke, så det er bare å flørte og ha det gøy noen år til.

Anonymkode: 049bc...15c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Skjønner ikke hvordan du kan nevne disse punktene for en 25 åring når du avslutter med å si at det er sjukt. For ja det er ganske uoppnåelig. 

Som 25 åring er hjernen akuratt ferdig utviklet, det er først fra denne alderen at man begynner å vite hva man liker og ikke, hva man vil studere og jobbe med, hva man ser etter i en partner osv. Så tar det som regel noen forhold med "prøv og feil" før alt klaffer og man utvikler seg og blir kjent med seg selv underveis. Man er en helt annen person som 30 åring enn 25 åring. 

Å eie sin egen leilighet som 25 år er omtrent helt umulig i dag med mindre man er så privilegert at man har arvet penger. I hvertfall om man skal kjøpe i by, og om man har prioritert skole fremfor jobb. 

Å få barn når man selv ikke hverken er ferdig utviklet mentalt og heller ikke er ferdig etablert og studert er også bare dumt og det er vanlig å skifte yrke og karrierevei i både 30 og 40 årene. Jeg mener at innlegg som dine bidrar til at unge føler seg mer anderledes og utilstrekkelige enn de behøver. 

Anonymkode: 3c64e...d89

Du har jo ikke lest hva jeg skriver. ETT!! av disse punktene sier jeg. Jeg uthevet det til og med 🙄 Og det tror jeg faktisk de aller fleste gjør i en alder av 25, jeg kjenner iallefall ingen som ikke gjør det. Foreldrene mine hadde alt, og brukeren over meg også, det var mye vanligere i generasjonen over meg (jeg er født på 90tallet). 

Det er vanlig å gifte seg i slutten av 20årene, og da har man som regel møtt fyren midt på eller før. Det er overhodet ikke uvanlig å eie noe som 25-åring, jeg kjenner mange. De som gikk yrkesfag og rett i jobb kan ofte det. 

Anonymkode: ba8b1...d22

[Gjest Anonymus Notarius]

Med mindre man er syk eller noe, bør man ha flytta hjemmefra og forsørge seg selv. Men det handler om at når man er voksen, bør man være selvstendig, og ikke om at man bør kunne krysse av på x antall bokser. Det er jo oppskrift på å føle seg mislykka.

Det er mange veier man kan gå, og det er ingen fasit på hva som er best å gjøre først eller sist. 

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på. Da jeg var 25, var jeg en gift tobarnsmor. Sammen med mannen kjøpte vi vår første bolig. Jeg var godt i gang med min utdannelse.

Jeg er nå 45. Vi er fremdeles gift, og har tre store ungdommer sammen. Jeg syns det var helt fantastisk å være ung mor. Det angrer jeg ikke på. Samtidig ser jeg jo at jeg burde ha reist og opplevd mer. Det har jeg oppfordret mine unger til.

Livet har også lært meg at det er lurt å sette av en buffer. Den har krympet godt hos oss, bla grunnet korona. Det tar tid å bygge den opp igjen. Forhåpentligvis vil økonomien bedre seg de neste månedene.

Ta vare på familien din. Det er de som alltid vil stille opp for deg, uansett.

Så tenker jeg at i en alder av 25, bør du tenke på hva du vil gjøre som «voksen», om du ikke allerede har gjort deg opp noen tanker. Du er ennå i begynnelsen av livet, nyt hvert øyeblikk!

Anonymkode: a6450...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det kommer jo helt an på. Da jeg var 25, var jeg en gift tobarnsmor. Sammen med mannen kjøpte vi vår første bolig. Jeg var godt i gang med min utdannelse.

Jeg er nå 45. Vi er fremdeles gift, og har tre store ungdommer sammen. Jeg syns det var helt fantastisk å være ung mor. Det angrer jeg ikke på. Samtidig ser jeg jo at jeg burde ha reist og opplevd mer. Det har jeg oppfordret mine unger til.

Livet har også lært meg at det er lurt å sette av en buffer. Den har krympet godt hos oss, bla grunnet korona. Det tar tid å bygge den opp igjen. Forhåpentligvis vil økonomien bedre seg de neste månedene.

Ta vare på familien din. Det er de som alltid vil stille opp for deg, uansett.

Så tenker jeg at i en alder av 25, bør du tenke på hva du vil gjøre som «voksen», om du ikke allerede har gjort deg opp noen tanker. Du er ennå i begynnelsen av livet, nyt hvert øyeblikk!

Anonymkode: a6450...270

Nemlig: nyt hvert øyeblikk. Derfor synes jeg at å få barn i den alderen er en stor feil. Man bruker de beste årene på bleier og dårlig søvn. 
Også uenig i at «det er de som alltid vil stille opp for deg, uansett». Du vet ikke hva dårlig familie er. 

Anonymkode: dbbf7...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

For det standard a4-løpet tenker jeg man ligger "godt an" om har iallefall ett av de følgende i boks;

-Har funnet partneren sin og er relativt etablert med vedkommende.

-Er i det yrket man ser for seg at man skal være i. Typisk de som har gått yrkesfag.

-Har funnet og startet på utdannelsen til det man sikter seg inn på. For de som ikke gikk yrkesfag.

-Eier sin egen bolig

-Har et eller flere barn

Kjenner nesten ingen som hadde flere enn to, maks 3 av disse når vi var 25. Mange av disse punktene går litt mot hverandre i dagens samfunn. Men begge mine foreldre hadde alt dette når de var 25, sjukt å tenke på.

Anonymkode: ba8b1...d22

Så du synes det er en god idé å ha ett eller flere barn uten de fire første punktene?

Anonymkode: 30f23...59c