Nedlatende medstudent

[AnonymBruker]

Hei kvinneguiden, 

Jeg syns det er ekstremt vanskelig å forholde meg til en medstudent. Hun er ofte krass og nedlatende. 
 

Vi havnet på samme kollokviegruppe og må forholde oss en del til hverandre, i tillegg til at vi også er i praksis sammen. 
 

Hun har en tendens til å rette på alt alle sier, argumentere og generelt gjøre andre usikre. Itillegg skal hun styre over alt og alle, og ikke minst belære folk. Selv har jeg fått høre opptil flere ganger at jeg «dum». 
 

Ofte bryr jeg meg ikke, vet hun sliter psykisk, men noen ganger får jeg nok, og da mister jeg meg selv helt. 
 

Under en samtale med en annen student, maste hun fælt (kan legge til at vi for hun er det uaktuelt å vente på «tur») og til slutt presterte jeg å si «du, nå snakket jeg faktisk ikke til deg». 
Dette er IKKE likt meg og si, og hun er den eneste som får meg til nærmest klikke noen ganger. Konsekvensen av dette er at hun blir helt opprørt, og jeg virker som den store stygge ulven… 

Jeg har en tendens til å overtenke alt, og tanker på at jeg sa dette gjorde meg kvalm. Sendte hun en melding etter forelesningen, og da skrev hun at hun ble opprørt og overrasket fordi hun «genuint brydde seg», noe jeg absolutt ikke fikk inntrykk av.  
Skrev selvfølgelig at jeg ikke hadde fått det inntrykket, men da svarte hun med en enkel *tommel opp*. Nå er det dårlig stemning, og det hater jeg.
 

Jeg overtenker alt, alltid. Og denne situasjonen gjør meg direkte kvalm. Får vondt av at jeg har opprørt henne, men har fått så nok. 
 

Hva skal jeg gjøre nå? 
 

Må legge til at vi går 4. året på en 5 års studie og vi er begge godt over 20 år. 
Vet dette er barnslig  

Anonymkode: 71c33...8ea

[AnonymBruker]

Les opp på narssissist.

Anonymkode: 9fd84...52f

[AnonymBruker]

Hun er kontrollerende. Jeg var borti ei som var likedan, orket ikke mer av henne. Hun skulle styre alt og alle, i tillegg til at alle nok var litt dumme siden hun hadde en doktorgrad.Hadde det vart mye lengere hadde jeg satt skapet på plass.

Men om det hjelper vet jeg ikke, hadde hun forstått og sett seg selv, så ville hun vel ikke vært sånn? 

Anonymkode: 9a11b...d5e

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst med en mor som er sånn som skal kontrollere alt og alle. Det var veldig slitsomt, tolker ikke det at du har gjort noe feil her. Hvorfor tok hun ikke hintet ? Jeg klarer ikke gjøre annet en å holde meg langt unna min mor, både fysisk og emosjonelt da hun liker å lage drama rett og slett. Og hun liker makt over andre virker det som  eller hun sliter psykisk, med angst osv. hvem vet! Bare la det ligge ts, og fokuser på studier. Du kan ikke forandre henne men ikke la henne tråkke over grensene dine

Anonymkode: 773ec...76f

[Svartfugl]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei kvinneguiden, 

Jeg syns det er ekstremt vanskelig å forholde meg til en medstudent. Hun er ofte krass og nedlatende. 
 

Vi havnet på samme kollokviegruppe og må forholde oss en del til hverandre, i tillegg til at vi også er i praksis sammen. 
 

Hun har en tendens til å rette på alt alle sier, argumentere og generelt gjøre andre usikre. Itillegg skal hun styre over alt og alle, og ikke minst belære folk. Selv har jeg fått høre opptil flere ganger at jeg «dum». 
 

Ofte bryr jeg meg ikke, vet hun sliter psykisk, men noen ganger får jeg nok, og da mister jeg meg selv helt. 
 

Under en samtale med en annen student, maste hun fælt (kan legge til at vi for hun er det uaktuelt å vente på «tur») og til slutt presterte jeg å si «du, nå snakket jeg faktisk ikke til deg». 
Dette er IKKE likt meg og si, og hun er den eneste som får meg til nærmest klikke noen ganger. Konsekvensen av dette er at hun blir helt opprørt, og jeg virker som den store stygge ulven… 

Jeg har en tendens til å overtenke alt, og tanker på at jeg sa dette gjorde meg kvalm. Sendte hun en melding etter forelesningen, og da skrev hun at hun ble opprørt og overrasket fordi hun «genuint brydde seg», noe jeg absolutt ikke fikk inntrykk av.  
Skrev selvfølgelig at jeg ikke hadde fått det inntrykket, men da svarte hun med en enkel *tommel opp*. Nå er det dårlig stemning, og det hater jeg.
 

Jeg overtenker alt, alltid. Og denne situasjonen gjør meg direkte kvalm. Får vondt av at jeg har opprørt henne, men har fått så nok. 
 

Hva skal jeg gjøre nå? 
 

Må legge til at vi går 4. året på en 5 års studie og vi er begge godt over 20 år. 
Vet dette er barnslig  

Anonymkode: 71c33...8ea

Du burde heller si fra til henne og korrigere henne konkret på den dårlige oppførselen sin. Når hun kaller deg "dum" så bør du rett og slett rolig si " Det er greit å være uenig, men jeg aksepterer ikke at du kaller meg dum". Du bør også vurdere om du sjal ta opp atferden hennes med praksissansvarlig på studiet sitr, for slik oppflrsel jan faktisk tyde på manglende skikkethet for visse profesjoner. Hun kan ikke få inntrykk av at hun kan behandle andre dårlig, for så å manipulere deg til å tro at du er problemet, for det er du ikke.