Høygravid å mannen går fra meg

[AnonymBruker]

Er det noen der ute om har opplevd det samme? Han er kjempe stygg i ordbruken i tillegg å bare skjeller meg ut når det er han som velger å gjøre det slutt. Han klarer ikke å godta at jeg har hatt en fortid før jeg møtte han, at jeg har ekser osv.. han har snakket om dette hver eneste dag. Jeg har det bedre uten han uansett, men jeg er redd for å ikke klare å ha en baby alene. Hvordan er det å være alenemor? Jeg er kjempe redd å alt er nytt, i tillegg så sier han stakkars barn som får deg som mor osv.. det gjør det liksom ikke bedre. Hva skal til for å klare å ha et barn alene? Jeg har masse familie som støtter meg, men jeg bor jo alene. Det skremmer meg. Har noen erfaringer?

Anonymkode: 176f7...bd1

[AnonymBruker]

Det kommer til å gå kjempefint. Jeg opplevde at eksen forandret seg helt da vi fikk barn, og "meldte seg ut". La seg på et annet rom, var alltid på jobb lenge eller hos kompiser, osv. Jeg fikk null hjelp og støtte. Det hadde vært så mye bedre å være helt alene, og være forberedt på å være alene, enn å bli utsatt for det sviket hver dag. Gå rundt og håpe at "i dag hjelper han meg litt, i dag tar han babyen sin". Men det skjedde aldri. Han var mye mer en klamp om foten enn noe annet, og det hadde vært befriende å håndtere det alene. Jeg hadde heller ikke noe familie å få hjelp av. 

Du nailer det der, garantert

Anonymkode: 8f43b...809

[AnonymBruker]

Tja, hvis han ikke går fra deg ville jeg gått selv. Hvorfor er du sammen med ham? 

Beste tips er å flytte før ungen blir født, flytt så nært familien som mulig. Og så puster du med magen, det går bra! 😊 

Å være mamma er det mest naturlige jeg har gjort i hele mitt liv, hvertfall i begynnelsen. Med en liten baby kan man surre rundt i nyfødtbobla og bare være sammen. Og det er langt bedre å gjøre det i fred og ro, ikke med en sinna mann som ikke har noe godt å si uansett. 

Anonymkode: ad5d8...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det kommer til å gå kjempefint. Jeg opplevde at eksen forandret seg helt da vi fikk barn, og "meldte seg ut". La seg på et annet rom, var alltid på jobb lenge eller hos kompiser, osv. Jeg fikk null hjelp og støtte. Det hadde vært så mye bedre å være helt alene, og være forberedt på å være alene, enn å bli utsatt for det sviket hver dag. Gå rundt og håpe at "i dag hjelper han meg litt, i dag tar han babyen sin". Men det skjedde aldri. Han var mye mer en klamp om foten enn noe annet, og det hadde vært befriende å håndtere det alene. Jeg hadde heller ikke noe familie å få hjelp av. 

Du nailer det der, garantert

Anonymkode: 8f43b...809

Det var veldig betryggende å lese, tusen takk❤️ ja det er sikkert mye bedre når en er forberedt på å være alene!

Anonymkode: 176f7...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tja, hvis han ikke går fra deg ville jeg gått selv. Hvorfor er du sammen med ham? 

Beste tips er å flytte før ungen blir født, flytt så nært familien som mulig. Og så puster du med magen, det går bra! 😊 

Å være mamma er det mest naturlige jeg har gjort i hele mitt liv, hvertfall i begynnelsen. Med en liten baby kan man surre rundt i nyfødtbobla og bare være sammen. Og det er langt bedre å gjøre det i fred og ro, ikke med en sinna mann som ikke har noe godt å si uansett. 

Anonymkode: ad5d8...aef

Jeg har fortalt han at jeg er helt ferdig å at det ikke er vits å prøve å komme tilbake. Baby å jeg har det garantert bedre uten. Vi bor ikke sammen fra før så da slepper jeg heldigvis å finne meg ny plass å bo. Tusen takk!❤️ jeg gleder meg kjempe mye til å møte babyen min.

Anonymkode: 176f7...bd1

[AnonymBruker]

Dette klarer du kjempefint, det er nok uansett lettere uten han

Anonymkode: e78f3...792

[AnonymBruker]

Det er et kjempestort pluss at han går. En psykisk voldelig kjæreste og far til ditt barn vil du ikke ha! Det fører mer skade enn godt med seg. 

La han gå, ikke ta han tilbake, kutt alle følelser for han og bryt kontakt. 

Å være alenemor går her fint

Anonymkode: 1429f...dac

[AnonymBruker]

Å være alenemor går helt fint skulle det stå

Anonymkode: 1429f...dac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Er det noen der ute om har opplevd det samme? Han er kjempe stygg i ordbruken i tillegg å bare skjeller meg ut når det er han som velger å gjøre det slutt. Han klarer ikke å godta at jeg har hatt en fortid før jeg møtte han, at jeg har ekser osv.. han har snakket om dette hver eneste dag. Jeg har det bedre uten han uansett, men jeg er redd for å ikke klare å ha en baby alene. Hvordan er det å være alenemor? Jeg er kjempe redd å alt er nytt, i tillegg så sier han stakkars barn som får deg som mor osv.. det gjør det liksom ikke bedre. Hva skal til for å klare å ha et barn alene? Jeg har masse familie som støtter meg, men jeg bor jo alene. Det skremmer meg. Har noen erfaringer?

Anonymkode: 176f7...bd1

Hva i alle dager trigget dette? Høres ut som at han er såret (?) av ett eller annet og "slår" vilt rundt seg?

Anonymkode: 7e17b...0c5

[AnonymBruker]

Selvsagt greier du å ta vare på barnet alene! Du vil gi barnet ditt bedre omsorg alene enn med en mann som er helt forferdelig.

vet du hvem som taper på dette? Det er han! 

Anonymkode: 354bc...3a3

[Matas]

Tråden er ryddet for latterliggjøring og svar til dette. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Klem til deg❤️Dette må være så stressende! Jeg tenker at det er bra dette skjer før barnet er født og ikke etter, da kan du bruke all kapasitet og fokus på babyen din! At dere ikke har felles adresse gjør det også lettere.

 

Jeg vet ikke om det er hjelpsomt for deg, men jeg har to barn på 4 og 8 med en relativt oppegående og nærværende far. Likevel syns jeg at jeg har stått ganske alene i det i babytiden siden jeg ammet. Begge barna var mest knyttet til meg, jeg hadde sterkere tilknytning til de. Pappaen var på jobb på dagen og sov natten igjennom mens babyen og jeg var i boblen vår. Begge gangene. Følte så mye var instinkt og intuisjon, hvor klisje det enn høres ut. Selvfølgelig hadde det vært deilig med noen ekstra hender til å ordne med praktiske ting, komme med mat osv under økedøgn. Men det tror jeg skjedde én gang med yngste i løpet av babytiden😉Har du familie vil jeg råde deg til å spørre de om hjelp til å bidra med litt mat den første tiden. Ellers trenger babyen bare deg, og du babyen❤️Dette går nok veldig fint! Vi er født til å gjøre dette! 

Anonymkode: 3b9f4...f40

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, det var nok ikke slik du hadde sett for deg at det skulle bli❤️ Jeg har opplevd at far gikk like før fødsel, det var beintøft. En ting var å være alene med babyen men det å bli sviktet og såret og alle følelser det bringer med seg, det er tungt❤️ Jeg anbefaler at du styrker deg selv mentalt så god du kan. Du trenger det nå. La han gå, han utfører psykisk vold mot deg og babyen. Det andre du bør gjøre er å flytte så fort som mulig når familien din. Før barnet er født kan han ikke si noe på det, etter barnet er født kan han gi deg store problemer hvis du prøver å flytte ut av kommunen. Snakk med nav om dine rettigheter. Dette ordner seg men du trenger ikke denne faren på laget. Du er verdt så mye mere enn det.

Anonymkode: dad46...d89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har fortalt han at jeg er helt ferdig å at det ikke er vits å prøve å komme tilbake. Baby å jeg har det garantert bedre uten. Vi bor ikke sammen fra før så da slepper jeg heldigvis å finne meg ny plass å bo. Tusen takk!❤️ jeg gleder meg kjempe mye til å møte babyen min.

Anonymkode: 176f7...bd1

Så dere bodde ikke sammen og var ikke gift, men du er gravid. 

Han virker til å være hykler. 

Du klarer deg kjempefint uten han❤️

Anonymkode: 4a6c8...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så dere bodde ikke sammen og var ikke gift, men du er gravid. 

Han virker til å være hykler. 

Du klarer deg kjempefint uten han❤️

Anonymkode: 4a6c8...f9f

Mener siden han ikke taklet fortiden din.

Anonymkode: 4a6c8...f9f

[Matas]

Tråden er ryddet for avsporinger. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen der ute om har opplevd det samme? Han er kjempe stygg i ordbruken i tillegg å bare skjeller meg ut når det er han som velger å gjøre det slutt. Han klarer ikke å godta at jeg har hatt en fortid før jeg møtte han, at jeg har ekser osv.. han har snakket om dette hver eneste dag. Jeg har det bedre uten han uansett, men jeg er redd for å ikke klare å ha en baby alene. Hvordan er det å være alenemor? Jeg er kjempe redd å alt er nytt, i tillegg så sier han stakkars barn som får deg som mor osv.. det gjør det liksom ikke bedre. Hva skal til for å klare å ha et barn alene? Jeg har masse familie som støtter meg, men jeg bor jo alene. Det skremmer meg. Har noen erfaringer?

Anonymkode: 176f7...bd1

ring Stiftelsen Amathea

og kontakt familievernkontoret

Anonymkode: 6eeef...362