Angst og sosiale sammenkomster

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Dette blir et langt innlegg, men håper du vil ta deg tid til å lese! Ønsker helst ikke noe nedlatende kommentarer rettet mot meg, da dette er vanskelig for meg..

Som tittelen sier over, så strever jeg veldig med angst og spesielt når det kommer til sosiale sammenkomster med kjæresten min. 
Meg og han har vært sammen i snart 8 mnd. Da vi møttes de første gangene var jeg åpen om at jeg strever med angst. Fortalte så videre at jeg kan bli veldig sjenert av meg ved de første møtene hvis jeg noen gang skulle møte vennene hans. Dette hadde han forståelse for. 
 

Da jeg skulle møte vennegjengen hans for første gang var det på en fest. Jeg fikk panikk føre festen og gruet meg som bare det. På et sted der det er masse folk jeg ikke kjenner, så er dette vanskelig for meg. Fortalte dette til kjæresten min, og han beroliget med at dette kom til å gå så fint. 
Da vi kommer ditt hilser jeg og blir godt tatt i mot. Jeg prøver mitt beste å snakke og bli kjent med disse menneskene. Kvelden endte opp veldig fint, og jeg storkost meg. 

Ble så invitert igjen senere. Denne gangen gruet jeg meg ikke. Da vi kommer ditt merker jeg at jeg ikke blir så godt tatt imot igjen. Jeg prøver å snakke med de, men jeg kommer meg ikke helt igjennom. Panikken inntreffer igjen, og jeg ble veldig sjenert av meg den kvelden. 
Etter den hendelsen der har jeg ikke blitt invitert på noe igjen. Jeg sier ikke at jeg skal henge med på alt, men det er sårende og se at kjæresten min og damene til kompisene har vært med på flere sosiale sammenkomster og ikke jeg. 

Han har nevnt tidligere at; «Du kan SIKKERT bli med?» for meg er ikke dette en ordentlig invitasjon, og blir da derfor ikke med

Men jeg har forståelse for det. Jeg skjønner det ikke er kult å ha med seg dama som blir så sjenert av seg på slike sosiale ting. En som ikke tørr å si så mye… og en som bare kanskje sitter der. 

Når jeg er med mine venner, så er jeg stikk motsatt, men grunnen er nok at det er folk jeg kjenner godt og det er folk som kjenner meg godt. Med de er jeg stikk motsatt. 
Spørsmålet kommer nok hvorfor kan han ikke være med dine venner? Alle mine venner har flyttet pga studier, så for at han skal møte de og at jeg skal møte de er vanskelig. 
 

Jeg vurderer å avslutte forholdet da jeg har forståelse for at det ikke er noe kult å ha en kjæreste som dette. En som blir så sjenert i sånne settinger. Det er vanskelig… jeg er er glad i fyren, men merker at angsten tar ofte overhånd. Jeg vet med meg selv at jeg trenger bare litt tid for å bli kjent, men er sårende når man ikke lenger blir invitert, og grunnen skyldes nok i at jeg ikke er så kul eller gøy å ha med på fest… 

Jeg søker ikke empati, men det var godt å bare få dette her ut

Burde jeg gå min egen vei? 

 

 

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

Jeg sliter selv med angst og fikk så vondt av å lese dette, for jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg ønsker deg alt godt og håper du har det bra på tross av angsten❤️

 

Jeg hadde spurt han om hva han tenker om at du blir sjenert, og latt svaret hans avgjøre om du skal slå opp eller ikke. Kanskje ha en lang samtale om hvordan du har det ift angsten og dersom det er en positiv respons, så kan dere fortsette å være sammen.

 

Jeg hadde ikke slått opp med noen pga angsten min, for jeg NEKTER å la angsten styre livet mitt. Jeg håper du jobber for å kunne leve et godt livet sammen med angsten din og mottar profesjonell hjelp, det har funket for meg.

Anonymkode: b0bef...3aa

[Hjelpsom]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg sliter selv med angst og fikk så vondt av å lese dette, for jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg ønsker deg alt godt og håper du har det bra på tross av angsten❤️

 

Jeg hadde spurt han om hva han tenker om at du blir sjenert, og latt svaret hans avgjøre om du skal slå opp eller ikke. Kanskje ha en lang samtale om hvordan du har det ift angsten og dersom det er en positiv respons, så kan dere fortsette å være sammen.

 

Jeg hadde ikke slått opp med noen pga angsten min, for jeg NEKTER å la angsten styre livet mitt. Jeg håper du jobber for å kunne leve et godt livet sammen med angsten din og mottar profesjonell hjelp, det har funket for meg.

Anonymkode: b0bef...3aa

Min ekspartner slet med enorm sosial angst. Det den kjæresten din gjør er IKKE ok. Dere er jo kjærester og han skal ta vare på deg og støtte deg. Han burde jo være klippen du kan støtte deg på i slike situasjoner. Og bør velge bort slike sammekomster hvis de andre er lunken til at du er med. 

[AnonymBruker]

"Du kan sikkert bli med" er en like fullkommen invitasjon som "Ja du kan bli med", men at han tar utgangspunkt i at det er greit for resten uten å ha spurt dem. Man sier det samme om det hadde vært til en likekjønnet venninne som vil bli med på fest. 

At du føler at de ikke er så interesserte i deg sitter nok aller mest i hodet ditt. Det er vanlig å småprate litt med nye men prate mest med de man kjenner best på fest. Tenk at noen av de kan også ha angst for nye mennesker og ikke vite hva de skal snakke med deg om, så ikke ta alt personlig

Men er det sånn at du absolutt må bli med på fest hver gang? Jeg hadde nok latt kjærestens venner være hans venner, kunne blitt med i blandt men hadde ikke hatt behov for å bli med ofte eller å bli venn med hans venner. Selvom dine venner bor langt unna er det sunt å ha hver deres vennekrets, hvis ikke blir det kjempe mye drama hvis dere krangler eller slår opp. 

du kan få deg nye venninner i Facebook gruppen som heter Hey Girl, og Venninner

Anonymkode: 59f15...930

[Hjelpsom]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

"Du kan sikkert bli med" er en like fullkommen invitasjon som "Ja du kan bli med", men at han tar utgangspunkt i at det er greit for resten uten å ha spurt dem. Man sier det samme om det hadde vært til en likekjønnet venninne som vil bli med på fest. 

At du føler at de ikke er så interesserte i deg sitter nok aller mest i hodet ditt. Det er vanlig å småprate litt med nye men prate mest med de man kjenner best på fest. Tenk at noen av de kan også ha angst for nye mennesker og ikke vite hva de skal snakke med deg om, så ikke ta alt personlig

Men er det sånn at du absolutt må bli med på fest hver gang? Jeg hadde nok latt kjærestens venner være hans venner, kunne blitt med i blandt men hadde ikke hatt behov for å bli med ofte eller å bli venn med hans venner. Selvom dine venner bor langt unna er det sunt å ha hver deres vennekrets, hvis ikke blir det kjempe mye drama hvis dere krangler eller slår opp. 

du kan få deg nye venninner i Facebook gruppen som heter Hey Girl, og Venninner

Anonymkode: 59f15...930

En med angst tar ikke "Du kan sikkert bli med" som en invitasjon, De har angst! Det har jeg fått lære, de første gangene jeg sa det så tok hun det som at "du kan bli med hvis du må". De med angst og sosial angst tenker ikke på samme måte som de uten. Når angsten tar overhånd tenker man ikke klart.

[AnonymBruker]

Useless skrev (15 minutter siden):

En med angst tar ikke "Du kan sikkert bli med" som en invitasjon, De har angst! Det har jeg fått lære, de første gangene jeg sa det så tok hun det som at "du kan bli med hvis du må". De med angst og sosial angst tenker ikke på samme måte som de uten. Når angsten tar overhånd tenker man ikke klart.

Jeg vet det, og det er derfor jeg sier det

Anonymkode: 59f15...930

[Hjelpsom]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vet det, og det er derfor jeg sier det

Anonymkode: 59f15...930

Sorry, leste gjennom innlegget dit igjen og jeg hadde missforstått helt.

[AnonymBruker]

Det er nesten ingen voksne mennesker som synes det gjør noe om en person i en vennegjeng er stille og sjenert. Du kan jo ta utgangspunkt i deg selv: hva tenker du om en stille og sjenert person på fest? Tenker du at vedkommende ødelegger hele festen? 

Så lenge folk er snill og grei er det bare fint å ha en blanding av ekstroverte og introverte, sjenerte og høylytte. Vennene hans har garantert ingenting i mot deg, selv om du er litt stille og ikke er helt med sosialt.

Men - kjæresten din svikter deg her. Hvorfor tar han ikke mer fatt i situasjonen og hjelper deg? Det er jo hans ansvar å få deg til å føle deg velkommen i vennegjengen hans. HAN må lage den plassen for deg. 

Anonymkode: cee22...757

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sliter selv med angst og fikk så vondt av å lese dette, for jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg ønsker deg alt godt og håper du har det bra på tross av angsten❤️

 

Jeg hadde spurt han om hva han tenker om at du blir sjenert, og latt svaret hans avgjøre om du skal slå opp eller ikke. Kanskje ha en lang samtale om hvordan du har det ift angsten og dersom det er en positiv respons, så kan dere fortsette å være sammen.

 

Jeg hadde ikke slått opp med noen pga angsten min, for jeg NEKTER å la angsten styre livet mitt. Jeg håper du jobber for å kunne leve et godt livet sammen med angsten din og mottar profesjonell hjelp, det har funket for meg.

Anonymkode: b0bef...3aa

Tusen takk❤️ 

Skal prøve å nevne det for han. Uansett vanskelig..

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Det er nesten ingen voksne mennesker som synes det gjør noe om en person i en vennegjeng er stille og sjenert. Du kan jo ta utgangspunkt i deg selv: hva tenker du om en stille og sjenert person på fest? Tenker du at vedkommende ødelegger hele festen? 

Så lenge folk er snill og grei er det bare fint å ha en blanding av ekstroverte og introverte, sjenerte og høylytte. Vennene hans har garantert ingenting i mot deg, selv om du er litt stille og ikke er helt med sosialt.

Men - kjæresten din svikter deg her. Hvorfor tar han ikke mer fatt i situasjonen og hjelper deg? Det er jo hans ansvar å få deg til å føle deg velkommen i vennegjengen hans. HAN må lage den plassen for deg. 

Anonymkode: cee22...757

Tenker ikke noe negativt hvis det hadde vært en sjenert en på fest for å være helt ærlig.

Det er vanskelig for min del å se det på den måten, selvom jeg vet at det ikke hadde vært noe negativt, men for meg blir det hau av masse overtenking i tillegg 

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

"Du kan sikkert bli med" er en like fullkommen invitasjon som "Ja du kan bli med", men at han tar utgangspunkt i at det er greit for resten uten å ha spurt dem. Man sier det samme om det hadde vært til en likekjønnet venninne som vil bli med på fest. 

At du føler at de ikke er så interesserte i deg sitter nok aller mest i hodet ditt. Det er vanlig å småprate litt med nye men prate mest med de man kjenner best på fest. Tenk at noen av de kan også ha angst for nye mennesker og ikke vite hva de skal snakke med deg om, så ikke ta alt personlig

Men er det sånn at du absolutt må bli med på fest hver gang? Jeg hadde nok latt kjærestens venner være hans venner, kunne blitt med i blandt men hadde ikke hatt behov for å bli med ofte eller å bli venn med hans venner. Selvom dine venner bor langt unna er det sunt å ha hver deres vennekrets, hvis ikke blir det kjempe mye drama hvis dere krangler eller slår opp. 

du kan få deg nye venninner i Facebook gruppen som heter Hey Girl, og Venninner

Anonymkode: 59f15...930

Nei må absolutt ikke være med hver gang. En gang i blant hadde vært koselig så klart. 
 

Er allerede medlem av Hey girl, men prøver også på andre steder😊 Takk for gode råd! 

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk❤️ 

Skal prøve å nevne det for han. Uansett vanskelig..

Anonymkode: 4f443...3ce

Skjønner veldig godt det er vanskelig, for det som er vanskelig for deg er jo veldig sårt og personlig…. Jeg tror at god kommunikasjon er nøkkelen her, og måten du blir møtt på er viktig. 
 

Hadde jeg vært sammen med noen som ble sjenert så hadde jeg hatt et ønske om å hjelpe personen med å føle seg trygg. Så håper han ønsker det samme. Kan godt hende han egentlig ikke er så klar over alvoret i angsten din og at han syns det er vanskelig å vite hvordan han skal være en støtte. Da håper jeg du kan være tydelig med han og si akkurat hva du trenger

Anonymkode: b0bef...3aa

[AnonymBruker]

Du er altfor mye i ditt eget hode og tenker ikke rasjonelt.

Dere er sammen. Det er ikke vanlig at folk inviterer begge når det er snakk om par. De inviterer typen din fordi det er han de kjenner og regner med at han tar deg med med hvis du har lyst. Du bør bare bli med kjæresten din flere ganger, tåle at det noen ganger ikke føles så bra, andre ganger er kjekt. Bare tull å gjøre det slutt, for å ikke være til bryderi. Du er jo glad i kjæresten din og han i deg. Prøv å fokuser litt mindre på at du har angst. Det virker som du blåser det opp til noe ekstremt stort og farlig som gjør deg til en sosial freak. Det er ikke tilfellet. Det er bare for deg det er plagsomt. Andre merker det stort sett ikke. 

Anonymkode: ff69b...ce0

[AnonymBruker]

Dette er klassisk sosial angst. Du er så redd for å virke kjedelig fordi du er sjenert. Du er sjenert fordi du tror du er kjedelig. Du er så redd for å ikke bli likt at du heller holder deg hjemme. Og dette blir fort en selvoppfyllende profeti. 
 

Jeg tviler på at du ikke har fått personlig invitasjon fordi de ikke liker deg fordi du er for stille. Det er egentlig ikke så vanlig at folk IKKE liker de som er stille og beskjedne. Det er heller motsatt. Folk har lettere for å få problemer med folk som tar for mye plass, prater hull i hodet på folk om uinteressante ting eller blir for fulle og skaper seg. Det er slike folk som gjerne blir baksnakket og rett og slett mislikt. Ikke de som er stille. De er gjerne i tillegg gode lyttere.

Ikke la den sosiale angsten din ødelegge forholdet ditt. Du må derimot fortsatt ha en åpen dialog med kjæresten din om problemet ditt.

Syns også kjæresten skulle tatt litt mer ansvar ift invitasjonene til festen. Regner med det bare er en glipp at du ikke har blitt invitert (Facebook event o.l?). Er det vennene hans sender han en pm til en av dem og sier dama blir usikker på å bli/ikke føler seg invitert når navnet ikke ligger i invitasjonslisten.

Det sier seg selv at om vennene hans tar med dama si, så skal du også være med. Ihvertfall om dere ikke har barn og det trengs barnevakt for å gå. 
 

Du må aldri tenke du ikke er god nok fordi du er sjenert og sosialt angstete. Kjæresten din liker deg nok som du er. Han føler seg sikkert privilegert fordi du har valgt ham og åpner deg for ham selv om du har angst.

Jeg vet selv godt hvor mye det koster av svette og magevondt å gå inn i datingprosess og nytt forhold med sosial angst. Han har nå skjønt at du har kjempet mot angsten og delt ditt mest personlige til akkurat ham.

 

Anonymkode: 41412...fd8

[AnonymBruker]

Det kan godt hende at de tror DU er uinteressert i DEM, siden du trekker deg litt tilbake.

Det er ikke slik at andre er helt trygge på seg selv eller på mye mennesker. Mange fler enn du tror er usikre eller kjenner litt på noe av det samme som deg.

Uansett legger du veldig stor vekt på å kontrollere usikkerhet. Du kan faktisk ikke styre andres tanker eller oppfatninger, så før eller siden må man bare la det stå til.

Øv deg på å oppsøke sosiale situasjoner hvor du opplever ubehag, uro, usikkerhet og angst. Alarmklokkene vil kanskje runge i kroppen din, men det ikke fare for verken død eller lemlestelse. Det er falsk alarm, og selv om det oppleves som grufullt, er deg fortsatt bare falsk alarm.

Hjernen din trenger ganske mange erfaringer på at det ikke faktisk er farlig (men bare følelsesmessig ubehagelig) - så vil den kunne danne nye nervebaner, og angsten slipper taket. 

Angst kan veldig effektivt behandles. Har du søkt hjelp? 

Anonymkode: 581f8...35c

[AnonymBruker]

Du ønsker det ikke, men det kommer allikevel.

Angst er ikke en sykdom. Det kalles å være introvert. Kom igjen, ut med deg!

Anonymkode: 37238...162

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det kan godt hende at de tror DU er uinteressert i DEM, siden du trekker deg litt tilbake.

Det er ikke slik at andre er helt trygge på seg selv eller på mye mennesker. Mange fler enn du tror er usikre eller kjenner litt på noe av det samme som deg.

Uansett legger du veldig stor vekt på å kontrollere usikkerhet. Du kan faktisk ikke styre andres tanker eller oppfatninger, så før eller siden må man bare la det stå til.

Øv deg på å oppsøke sosiale situasjoner hvor du opplever ubehag, uro, usikkerhet og angst. Alarmklokkene vil kanskje runge i kroppen din, men det ikke fare for verken død eller lemlestelse. Det er falsk alarm, og selv om det oppleves som grufullt, er deg fortsatt bare falsk alarm.

Hjernen din trenger ganske mange erfaringer på at det ikke faktisk er farlig (men bare følelsesmessig ubehagelig) - så vil den kunne danne nye nervebaner, og angsten slipper taket. 

Angst kan veldig effektivt behandles. Har du søkt hjelp? 

Anonymkode: 581f8...35c

Gikk i behandling tidligere. Det hjalp veldig, men det blusset seg opp igjen. Har fått en henvisning til DPS igjen. Skal ditt om 1 mnd

Prøver mitt beste, men takk for gode råd!❤️

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hvordan du har det, TS. Jeg er nok en del år eldre enn deg, men har hatt angst hele livet og slitt veldig i denne type situasjoner. Du er tøff som våger å utfordre angsten og gå på fest! Jeg har som deg opplevd fester som har gått veldig bra og andre der noe har trigget angsten. Men jeg har mange ganger feiget ut og bare blitt hjemme.

Det er flott at du har fortalt kjæresten din hvordan du har det. Jeg får ikke inntrykk av at du har hans fulle støtte i dette. Men det kan godt være at han ikke forstår hva han kan gjøre for deg i sosiale situasjoner. Kanskje du kan få tydeligere fram hva du trenger fra ham? Prøv å være konkret. Det er for eksempel bedre å si "Jeg trenger at du sitter sammen med meg på festen, helt til jeg føler meg trygg" eller "Kan du hjelpe meg å starte en samtale med Ida, hun virker så hyggelig" enn "Jeg trenger din støtte".

For meg har en god strategi vært å møte vennene til nye kjærester i andre settinger enn på fest. Gjerne noen få om gangen på filmkveld, en aktivitet ute, kafé på dagtid en lørdag eller lignende. Jeg er alltid tryggere når det ikke er så mange jeg skal forholde meg til samtidig, og gjerne om vi treffes på nøytral grunn. Det er ikke sikkert at dette er det riktige for deg, men tenk over om det er noen måter å møtes på som er mindre angstfylte enn fester.

Hvis kjæresten din ikke er villig til å hjelpe eller legge til rette for deg, ville jeg ha revurdert forholdet. Men ikke slå opp fordi du frykter at du ikke er kul å være sammen med. Det må han da få avgjøre selv? Siden du er annerledes med dine egne venner, er det stor sjanse for at det sosiale blir lettere når du blir trygg på vennene hans. Jeg er sikker på at du er kul og gøy å ha med på fest!

Sender deg en god klem ❤️

Anonymkode: 86063...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg forstår godt hvordan du har det, TS. Jeg er nok en del år eldre enn deg, men har hatt angst hele livet og slitt veldig i denne type situasjoner. Du er tøff som våger å utfordre angsten og gå på fest! Jeg har som deg opplevd fester som har gått veldig bra og andre der noe har trigget angsten. Men jeg har mange ganger feiget ut og bare blitt hjemme.

Det er flott at du har fortalt kjæresten din hvordan du har det. Jeg får ikke inntrykk av at du har hans fulle støtte i dette. Men det kan godt være at han ikke forstår hva han kan gjøre for deg i sosiale situasjoner. Kanskje du kan få tydeligere fram hva du trenger fra ham? Prøv å være konkret. Det er for eksempel bedre å si "Jeg trenger at du sitter sammen med meg på festen, helt til jeg føler meg trygg" eller "Kan du hjelpe meg å starte en samtale med Ida, hun virker så hyggelig" enn "Jeg trenger din støtte".

For meg har en god strategi vært å møte vennene til nye kjærester i andre settinger enn på fest. Gjerne noen få om gangen på filmkveld, en aktivitet ute, kafé på dagtid en lørdag eller lignende. Jeg er alltid tryggere når det ikke er så mange jeg skal forholde meg til samtidig, og gjerne om vi treffes på nøytral grunn. Det er ikke sikkert at dette er det riktige for deg, men tenk over om det er noen måter å møtes på som er mindre angstfylte enn fester.

Hvis kjæresten din ikke er villig til å hjelpe eller legge til rette for deg, ville jeg ha revurdert forholdet. Men ikke slå opp fordi du frykter at du ikke er kul å være sammen med. Det må han da få avgjøre selv? Siden du er annerledes med dine egne venner, er det stor sjanse for at det sosiale blir lettere når du blir trygg på vennene hans. Jeg er sikker på at du er kul og gøy å ha med på fest!

Sender deg en god klem ❤️

Anonymkode: 86063...707

Tusen takk for veldig gode tips og for en så fin tilbakemelding!❤️

Skal prøve ut dette og ta dette opp med han! 
Denne tilbakemeldingen lyste opp dagen min! 
 

Tusen takk! Sender deg en god klem tilbake❤️

 

Anonymkode: 4f443...3ce

[AnonymBruker]

Jeg forstår også hvordan du har det. Har selv slitt med angst hele livet, sjenert og introvert. Vet ikke hvor gammel du er? For meg har det blitt gradvis bedre ettersom jeg har blitt eldre. Jeg har måttet tvinge meg selv i mange situasjoner. Det er som den over her sier, man må stå i det mange nok ganger, og erfare at det ikke er farlig. Viktig å få positive erfaringer. Da vil hjernen skape nye koblinger. Det har også vært til stor hjelp for meg å tørre å åpne meg mer om dette til de rundt. Det er som en stor del av angsten forsvinner bare ved å si det høyt, jeg er litt engstelig av meg og forsiktig fordi jeg sliter med sosial angst. Ofte er det mest angsten for angsten som er verst. Dette aksepterer også andre, og det blir lettere for andre å forstå deg og inkludere deg. Ellers kan andre fort tenke at du ikke er interessert, når du trekker deg tilbake.

Viktig at du får positive erfaringer som sagt, gå i terapi og lære nye tankemønstre. Lære å forstå deg selv og at det du tror andre tenker oftest ikke er sånn. Ved negative erfaringer kan denne prosessen gå mange skritt tilbake, derfor litt viktig å vite hva man gjør. Terapi, åpenhet og å lære om mekanismene i deg og angsten.

Råder deg også til å snakke litt mer med kjæresten om dette, og finne ut hva han tenker. Viktig at han respekterer deg og dine utfordringer. Gjør han ikke det er han ikke noe å samle på. Mest sannsynlig er han bare usikker på deg og hvordan han skal håndtere det

Anonymkode: 0625e...0aa