Kan psykisk vold gjøre meg til et dårlig menneske?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er sammen med en narsissist/psykopat. Kommer aldri til å finne ut av det, da han nekter å gå til psykolog. Men er ikke det jeg lurer på her, det jeg lurer på er, kan jeg ha blitt et grusomt menneske som et resultat av psykisk vold? Eller er jeg rett og slett en som utøver vold selv.. 

Jeg har de siste årene lagt merke til at jeg gradvis har mistet min empatiske evne, og bryr meg lite om andre nn meg selv. Spesielt sammen med samboer… før brydde jeg meg da han var syk osv, men etter alle gangene han har gitt f i meg, har jeg begynt å gi f tilbake. Hvorfor skal han få sove da han er syk, da jeg må ta meg av hus og barn når jeg selv er syk, mens han ser på tv f.eks. 
 

jeg har også blitt ekstremt sjalu. Men igjen tror jeg dette kan være et resultat av alle de stygge tingene han sier om meg, og at han lyver en del, som får meg til å føle meg lite verdt, 

 

jeg er kontrollerende, men det tror jeg stammer fra at jeg ikke stoler på han, som igjen er et resultat avvløgn.. 

jeg har også blitt direkte slem. Hvis jeg tar opp et problem, har han en evne til å ta opp mobilen midt under noe jeg sier, eller falle ut til tv, eller rett og slett bare ignorere meg eller be mrg holde kjeft. Når dette skjer, så bare klikker jeg, og da kan jeg bli veldig stygg i ordbruken. Jeg unnskylder meg alltid, men det hjelper jo lite da det skjer igjen.. 

 

hvis jeg forteller han noe morsomt, eller noe fint jeg har opplevd går han bare. Da også blir jeg veldig forbanna.. han kan også bare gi f i det jeg sier.. hvis jeg forteller noe morsomt, så sitter han bare å ser tomt på meg mens jeg ler og forteller.. dette er vel ikke normalt? 
 

Flere ganger jeg har hatt det morsomt har han også hatt en rar reaksjon som om jrg er en raring og sagt noe som «oida» himla med øynene og gått fra meg… 

nå er jeg på det punktet at jeg bare eksisterer. Jeg ler ikke, gråter ikke, er bare sint og dritt lei livet egentlig. Og jeg klikker lett. 
dette gjelder andre også, jeg er ofte sint på andre i familien min og tåler veldig lite. Jeg sitter ofte med en følelse av at jeg nå bare ødelegger alt rundt meg. Og tenker også at hvis jeg er en narsssisiy så hadde alle klart seg bedre uten meg.. blir gal i hodet snart🥲

 

 

kan disse tingene komme av det jeg sier? Eller er jeg rett og slett et grusomt menneske her som prøver å legge skylden på andre for mine problemer 😩

Anonymkode: ee112...bd2

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som du blir sånn sammen med han… at han får frem det verste i deg. 
Innerst inne vet du det kanskje, at du har mistet deg selv sammen med denne mannen. 
Måten du kan finne deg selv igjen er å forlate han. Det høres ikke ut som dere har det noe godt sammen…

Jo lengre du blir i dette forholdet, jo lengre tid vil det ta å bli bra igjen… psykisk vold setter også dype spor

 

(Ps. Pass på å få nedskrevet tydelige avtaler ved et eventuelt brudd. Vil anbefale deg å bruke en advokat til dette… selv unngikk jeg å bruke advokat, for fredens skyld… det ble ikke fred for å si det sånn, det er 5 år siden jeg gikk fra han og han lager fortsatt et helvete for meg)

Anonymkode: 3565f...cba

[AnonymBruker]

Stakkars unger, de kan jo ikke vokse opp med dette! 💔💔 Du får flytte, jobbe med deg selv og fokusere på å gi dem en god barndom!! 

Anonymkode: ef69c...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg høres det ut som du blir sånn sammen med han… at han får frem det verste i deg. 
Innerst inne vet du det kanskje, at du har mistet deg selv sammen med denne mannen. 
Måten du kan finne deg selv igjen er å forlate han. Det høres ikke ut som dere har det noe godt sammen…

Jo lengre du blir i dette forholdet, jo lengre tid vil det ta å bli bra igjen… psykisk vold setter også dype spor

 

(Ps. Pass på å få nedskrevet tydelige avtaler ved et eventuelt brudd. Vil anbefale deg å bruke en advokat til dette… selv unngikk jeg å bruke advokat, for fredens skyld… det ble ikke fred for å si det sånn, det er 5 år siden jeg gikk fra han og han lager fortsatt et helvete for meg)

Anonymkode: 3565f...cba

Det er det jeg tror også. 
men samtidig er jeg redd for at det er meg, og at jeg mø skjerpe meg..

jeg glemte å legge ved at jeg har fått en «truende» oppførsel.. som f.eks «hvis du ikke gjør det, så kan du glemme det og det». Men igjen, føler jeg kan unnskylde det med at han aldri ser mine følelser og hva jeg trenger hjelp med..

 

syntes dette er så vanskelig. Vi har så mange år bak oss, og er så redd for å gå videre og finne ut at alt var min skyld 🥲

Anonymkode: ee112...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er det jeg tror også. 
men samtidig er jeg redd for at det er meg, og at jeg mø skjerpe meg..

jeg glemte å legge ved at jeg har fått en «truende» oppførsel.. som f.eks «hvis du ikke gjør det, så kan du glemme det og det». Men igjen, føler jeg kan unnskylde det med at han aldri ser mine følelser og hva jeg trenger hjelp med..

 

syntes dette er så vanskelig. Vi har så mange år bak oss, og er så redd for å gå videre og finne ut at alt var min skyld 🥲

Anonymkode: ee112...bd2

Men det er jo deg, og du MÅ skjerpe deg. Du kan ikke drive å klikke og være stygg i munnen, og være sint på alle rundt deg, uansett hvor kjip mann du har. Da må du flytte. Barna dine kan bli ødelagt av dette konfliktnivået du beskriver. 

Mannen din er kanskje narsisist, eller kanskje han bare er drit lei og ikke elsker deg lenger, ikke vet jeg. Men du kan ikke la det definere deg. 

 

Anonymkode: ef69c...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Men det er jo deg, og du MÅ skjerpe deg. Du kan ikke drive å klikke og være stygg i munnen, og være sint på alle rundt deg, uansett hvor kjip mann du har. Da må du flytte. Barna dine kan bli ødelagt av dette konfliktnivået du beskriver. 

Mannen din er kanskje narsisist, eller kanskje han bare er drit lei og ikke elsker deg lenger, ikke vet jeg. Men du kan ikke la det definere deg. 

 

Anonymkode: ef69c...82a

Jeg klarer ikke uansett hvor mye jeg vil.. 

hvis du tror jeg med vilje er sint på besteforeldrene mine på 90 år så tar du feil, er jo nettopp derfor jeg ikke forstår noe og blir gal.. 

 

barna er ikke tilstede da dette skjer. Eneste som skjer mens barna er våkne er at samboer ikke gjør annet enn å ligge på sofaen og jeg kanskje kjefter litt for at han må gjøre noe.. han ignorerer meg totalt da jeg snakker med han foran barna eller spør om hjelp.. og får ofte «jrg gjør ikke en dritt så lenge det er du som ber meg». 

Alt det stygge skjer da barna sover.. jeg prøver så godt jeg kan å Skåne de for det jeg kan.. såklart det har vært hendelser, men jeg prøver så godt jeg kan..

Anonymkode: ee112...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg klarer ikke uansett hvor mye jeg vil.. 

hvis du tror jeg med vilje er sint på besteforeldrene mine på 90 år så tar du feil, er jo nettopp derfor jeg ikke forstår noe og blir gal.. 

 

barna er ikke tilstede da dette skjer. Eneste som skjer mens barna er våkne er at samboer ikke gjør annet enn å ligge på sofaen og jeg kanskje kjefter litt for at han må gjøre noe.. han ignorerer meg totalt da jeg snakker med han foran barna eller spør om hjelp.. og får ofte «jrg gjør ikke en dritt så lenge det er du som ber meg». 

Alt det stygge skjer da barna sover.. jeg prøver så godt jeg kan å Skåne de for det jeg kan.. såklart det har vært hendelser, men jeg prøver så godt jeg kan..

Anonymkode: ee112...bd2

Prøver ikke å unnskylde oppførselen min her foresten.. men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å «skjerpe meg», da jeg føler han er roten til mye av problemene.. 

Anonymkode: ee112...bd2

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er det jeg tror også. 
men samtidig er jeg redd for at det er meg, og at jeg mø skjerpe meg..

jeg glemte å legge ved at jeg har fått en «truende» oppførsel.. som f.eks «hvis du ikke gjør det, så kan du glemme det og det». Men igjen, føler jeg kan unnskylde det med at han aldri ser mine følelser og hva jeg trenger hjelp med..

 

syntes dette er så vanskelig. Vi har så mange år bak oss, og er så redd for å gå videre og finne ut at alt var min skyld 🥲

Anonymkode: ee112...bd2

Du kan unnskylde det så mye du vil med hva enn du vil, og det er absolutt mulig at dette er reaktiv abuse etter hans oppførsel, MEN!!!! Du kan kun ha kontroll over deg selv, og nå er du klar over at din oppførsel ikke er optimal ovenfor ungene. Da har du et ansvar for å ta tak i deg selv og barnas atmosfære for å gjøre det bedre for dem. Du må sette deg ned og se på hvordan du kan bli den beste versjonen av deg selv FOR DEM, og det høres absolutt ut som om det beste her er brudd. 

Anonymkode: aaea3...5cb

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Prøver ikke å unnskylde oppførselen min her foresten.. men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å «skjerpe meg», da jeg føler han er roten til mye av problemene.. 

Anonymkode: ee112...bd2

Du bør absolutt flytte ut for det første. Du må jobbe med din egen healing og for å få mental kapasitet til å bli deg selv igjen, den beste versjonen av deg selv, så må du bort fra det som har gjort deg til den verste versjonen av deg selv.. 

"You can't heal in the same environment that made you sick in the first place" er det et sitat som sier. Jeg har vært der du er, og det er vanvittig tøft å avslutte det, men jeg garanterer at den kortvarige smerten av bruddet er langt bedre enn den langvarige hjertesorgen av å forbli i et forhold som er giftig. 

Anonymkode: aaea3...5cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er det jeg tror også. 
men samtidig er jeg redd for at det er meg, og at jeg mø skjerpe meg..

jeg glemte å legge ved at jeg har fått en «truende» oppførsel.. som f.eks «hvis du ikke gjør det, så kan du glemme det og det». Men igjen, føler jeg kan unnskylde det med at han aldri ser mine følelser og hva jeg trenger hjelp med..

 

syntes dette er så vanskelig. Vi har så mange år bak oss, og er så redd for å gå videre og finne ut at alt var min skyld 🥲

Anonymkode: ee112...bd2

Det er jo på en måte deg… men ikke nødvendigvis den du er sånn egentlig, heller en du har blitt som resultat av å leve i dette dårlige forholdet. 
 

Når jeg ser tilbake på min tid sammen med eksen så blir jeg flau av meg selv. Han er en person med veldig negativ tankegang som leter etter ting å klage på. Og jeg skammer meg over at jeg ble akkurat som han mens vi var sammen. Det er ikke personen jeg er, men jeg merket heller ikke at jeg ble sånn. Det var først når jeg kom meg bort fra han at jeg la merke til det dårlige mønsteret jeg selv hadde kommet inn i. 
 

Du er bevisst på dine feil og det er bra for da kan du også klare å jobbe med det  men jeg tror nok du vil slite med selvutviklingen din når du lever og tråkker oppi den utløsende faktoren. 
 

Ønsker du deg bort fra han, men har behov for hjelp så er det helt innafor å kontakte krisesenteret for samtaler. De kan hjelpe og veilede deg

Anonymkode: 3565f...cba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Prøver ikke å unnskylde oppførselen min her foresten.. men jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å «skjerpe meg», da jeg føler han er roten til mye av problemene.. 

Anonymkode: ee112...bd2

Du er roten til problemet. Så lenge du godtar dette her så har du tatt valget. Du utsetter alle rundt for samme adferd.

Stakkars barn som må bo i dette. 

Har du tenkt tanken at du må flytte? For eneste løsning er å komme seg bort. Lær barna dine at du kan stå opp deg selv så de ikke havner i samme mønster når de blir store.

Anonymkode: 63dec...6be

[billie833111]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg klarer ikke uansett hvor mye jeg vil.. 

hvis du tror jeg med vilje er sint på besteforeldrene mine på 90 år så tar du feil, er jo nettopp derfor jeg ikke forstår noe og blir gal.. 

 

barna er ikke tilstede da dette skjer. Eneste som skjer mens barna er våkne er at samboer ikke gjør annet enn å ligge på sofaen og jeg kanskje kjefter litt for at han må gjøre noe.. han ignorerer meg totalt da jeg snakker med han foran barna eller spør om hjelp.. og får ofte «jrg gjør ikke en dritt så lenge det er du som ber meg». 

Alt det stygge skjer da barna sover.. jeg prøver så godt jeg kan å Skåne de for det jeg kan.. såklart det har vært hendelser, men jeg prøver så godt jeg kan..

Anonymkode: ee112...bd2

Jeg vokste opp i et slikt hjem og tro meg, vi sov ikke alltid når foreldrene våre trodde det. Vi hørte MASSE og det har tatt meg til midten av tredveårene før jeg har klart å jobbe med ferdig gjennom traumene det forårsaket. Barn har det ikke bra i det miljøet du beskriver. Hvis du har jenter, vil de har ekstremt høy sannsynlighet for å havne i dårlige forhold selv kun fordi de ser på deres forhold, og ser hva du finner deg i, og ser ditt sinne. 

Jeg ser du sier i andre svar at du ikke klarer å slutte å være så sint, men da må du jo for søren ta grep! Da ser du jo allerede at det er langt over streken. Du MÅ jobbe med følelsesregulering og sinnemestring. Du må begynne å snu på dette PÅ DAGEN. 

Spesifikke råd: 

1. Les boken "Adult children of Emotionally Immature parents" (finnes sikkert på norsk?), Den vil kunne hjelpe deg 50% på veien hvis du faktisk tar til deg innholdet. Veldig lettest også. 

2. Ta en notatbok, begynn å skrive hver gang du føler deg sint eller såret eller stressa. Skriv hva du føler og forsøk å tenke "hvorfor trigger dette meg?" For å komme til bunns. 

3. Mediter. Om enn bare 5 minutter morgen og 5 minutter til kvelden, etterhvert øke til 10 minutter hver gang. Det vil være hardt i begynnelsen, men det er fordi du sitter på så ekstremt mye ubehandlede følelser. De må ut! Og de kommer kun ut ved å FØLE på dem, dessverre. 

Og som sagt tidligere, du kan ikke bli i dette forholdet hvis du har barnas beste i fokus. Virkelig ikke.