Jeg er veldig sjalu

[AnonymBruker]

Jeg er veldig sjalu type, og tenker at det verken er sunt for meg eller partner. Jeg vurderer å gi slipp nå, jeg ønsker han alt vell og det er dessverre ikke hos meg.

Sjalusien er noe jeg har prøvd å jobbet med, men det går dessverre ikke. 

Anonymkode: d75f3...53f

[AnonymBruker]

Ok

Anonymkode: 70b4d...960

[Arild37]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er veldig sjalu type, og tenker at det verken er sunt for meg eller partner. Jeg vurderer å gi slipp nå, jeg ønsker han alt vell og det er dessverre ikke hos meg.

Sjalusien er noe jeg har prøvd å jobbet med, men det går dessverre ikke. 

Anonymkode: d75f3...53f

Har du reflektert litt over hvorfor du har så liten tillitt? Har du gjør noe fælt mot en partner før som får deg til å tenke at alle andre også må være sånn? Eller forstår du det er en irrasjonell frykt? 

Slike følelser er vanskelig å styre, men første prioritet er å reflektere over hvorfor du får overreaksjon

[AnonymBruker]

Sjalusien kommer fra et dårlig selvbilde, og ikke så mye med mannen å gjøre. 
Hvis han ikke oppfører seg veldig dårlig da. 
Søk hjelp og be om terapi. 
Det er det eneste som hjelper. 
 

Anonymkode: aec04...950

[Einus]

Stakkars deg og partneren din. Har vært i et slikt forhold og dette er noe jeg aldri vil oppleve igjen. Fryktelig slitsomt for begge parter. 

[Hjelpsom]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er veldig sjalu type, og tenker at det verken er sunt for meg eller partner. Jeg vurderer å gi slipp nå, jeg ønsker han alt vell og det er dessverre ikke hos meg.

Sjalusien er noe jeg har prøvd å jobbet med, men det går dessverre ikke. 

Anonymkode: d75f3...53f

Hvis du egentlig ikke ønsker å forlate partner så anbefaler jeg samtaler på FvK og psykolog slik at du får hjelp til å meste din sjalusi. Vet ikke grunnene dine. Selv så ble jeg sjalu pga diverse tillitsbrudd og utviklet både sinne og større og større behov for kontroll. Det kulminerte med at jeg nå er separert og angrer bittert på at jeg ikke innså probleme min før i ettertid. Så hvis du egentlig ønsker å beholde partner og vi ser jo at du har prøvd på egenhånd, så kan kanskje mer proffesjonell hjelp være en løsning på FvH vil dere ha fellessamtaler og enesamtaler på samlivspedagog for å finne årsaker og eventuelle løsninger. Du bør også komunisere grundig med partner over hvor dere står og hva dere kan gjøre for å løse problemet.

[AnonymBruker]

Einus skrev (2 minutter siden):

Stakkars deg og partneren din. Har vært i et slikt forhold og dette er noe jeg aldri vil oppleve igjen. Fryktelig slitsomt for begge parter. 

virkelig … derfor jeg vil gi slipp, fordi jeg ønsker ikke at han skal være i en slik forhold. Det er noe jeg må jobbe med, og tydelig at jeg ikke er klar å være i et forhold akkurat nå. ts

Anonymkode: d75f3...53f

[AnonymBruker]

Useless skrev (1 minutt siden):

Hvis du egentlig ikke ønsker å forlate partner så anbefaler jeg samtaler på FvK og psykolog slik at du får hjelp til å meste din sjalusi. Vet ikke grunnene dine. Selv så ble jeg sjalu pga diverse tillitsbrudd og utviklet både sinne og større og større behov for kontroll. Det kulminerte med at jeg nå er separert og angrer bittert på at jeg ikke innså probleme min før i ettertid. Så hvis du egentlig ønsker å beholde partner og vi ser jo at du har prøvd på egenhånd, så kan kanskje mer proffesjonell hjelp være en løsning på FvH vil dere ha fellessamtaler og enesamtaler på samlivspedagog for å finne årsaker og eventuelle løsninger. Du bør også komunisere grundig med partner over hvor dere står og hva dere kan gjøre for å løse problemet.

ahh ja, har virkelig prøvd… men synes ikke det hjelper noe.. ts

Anonymkode: d75f3...53f

[Hjelpsom]

Just now, AnonymBruker said:

ahh ja, har virkelig prøvd… men synes ikke det hjelper noe.. ts

Anonymkode: d75f3...53f

Har du prøvd Familievernkontor med samlivsterapaut? Egen psykolog?

[AnonymBruker]

Sykelig sjalu partner er umulig å leve med. Det gjennomsyrer, av erfaring, etterhvert alt man driver med.

Foreldremøter, familiesammenkomster, kollegaer, idrettsarrangementer, helt ulevelig i lengden å bli grunnløst mistenkt for noe man ikke har gjort, om enn bare en antydning til sjalusi i disse sammenhengene.

Lev alene, så slipper du å ødelegge ditt og andres liv.

Anonymkode: 32149...1ea

[Hjelpsom]

51 minutter siden, AnonymBruker said:

Sykelig sjalu partner er umulig å leve med. Det gjennomsyrer, av erfaring, etterhvert alt man driver med.

Foreldremøter, familiesammenkomster, kollegaer, idrettsarrangementer, helt ulevelig i lengden å bli grunnløst mistenkt for noe man ikke har gjort, om enn bare en antydning til sjalusi i disse sammenhengene.

Lev alene, så slipper du å ødelegge ditt og andres liv.

Anonymkode: 32149...1ea

For meg utviklet sjalusien seg gradvis og den hadde rot i tidligere tillitsbrudd, Ikke direkte utroskap, Men mange flørtehistorier på nett mm. Jeg tilga alle selv om det var vondt, men tanken forsvant aldri helt og jeg var redd for at det skulle skje igjen. Og det ble et tema i enkelte krangler selv om jeg ikke ville det selv og hadde tilgitt.
Er det å være sykelig sjalu? Vi vet jo ikke om TS har noe av samme forhistorie som meg.. 

[AnonymBruker]

Som de andre skriver her, finn roten til hvorfor du er sjalu. 

Jeg er noe som jeg kaller fortidssjalu. Kjempeslitsomt, og jobber med det. Selv tror jeg grunnen til det er at jeg kjente mannen min før vi ble sammen. Vi var venner og jeg fikk høre historier om han erobringer. I tillegg så har han ikke hatt ordentlige langvarige forhold. Han har hatt 8 samboere inkludert meg og vi er bare 30. I tillegg mange flere sexpartnere enn jeg egentlig synes er innafor. Dette gjør meg usikker da jeg vet at han kan bare gi opp forhold, samt bli kåt av så mange. Samt all usikkerheten av å treffe på tidligere fløter eller sexpartnere, for det skjer jo til stadig da det som nevnt er mange. Trodde selv jeg aldri skulle bli sammen med en som var slik eller hadde en slik fortid. Men det valgte jeg å bli. 

Det jeg må tenke og fortelle meg selv er at hans fortid kan ikke endres og det har jeg ingenting med heller. Det er et tilbakelagt kapittel. Jeg skaffet meg også hjelp via en psykolog. Hun hjalp meg til å finne ut hva grunnen til sjalusien kunne være, samt hvordan man skulle ta tak i det. Jeg skrev dagbok i den verste perioden får å få det ut. Viktig at han ikke skulle bli målskiven hver gang, derfor hjalp faktisk det. Han deltok også hos psykologen en gang, mest for at han skulle få forståelse for hva jeg gjennomgikk, samt at han skulle få lufte sine tanker.

Nå når min usikker tar meg så må jeg prøve å se at han har faktisk valgt meg. Og nå som vi er godt over 2 år inn i forholdet, så blir det også enklere, for han er fremdeles sammen med meg. For meg er det viktig at jeg kan ta det opp når usikkerheten tar overhånd og bli beroliget av han. Så vi måtte kommunisere ganske godt i starten av forholdet vårt, noe som var krevende. Han syntes jo så klart det var tung at jeg var sjalu og kunne føle seg angrepet for noe han ikke kunne noe for og jeg synes så klart det var tung å være så sjalu og føle at jeg på en måte delte han med så mange andre. Noen konflikter ble det, men med mye innsats fra begge, så har vi kommet til et punkt der ting er enklere. Det er sjeldnere jeg blir usikker, og han er flink til å ikke bare betrygge meg når jeg vil snakke om det, men også ellers i hverdagen. Jeg må prøve å tenke fornuftig over sjalusien. Gi den akkurat nok plass til at jeg kan gjøre det, for så å klare å legge den bort. Noen dager er verre enn andre. Ser at det ofte henger med i hvordan jeg føler meg og hvordan jeg og mannen har det. Føler jeg meg stygg, tjukk eller ting er kjipt så kommer usikkerheten. Eller hvis vi ikke har en god periode så kommer den også. Fysisk aktivitet hjelper, vet det er kjedelig å høre for noen, men det hjelper på selvfølelsen.

Så noen nøkkelord til deg selv om det kanskje ikke er helt lik situasjon er:

- Kommunikasjon med partner

- Avtaler med partner

- Eventuelt skaffe deg noen profesjonelle å snakke med

- Følelses dagbok eller sjalusi dagbok

- Fysisk aktivitet

- Ikke la det oppta for stor plass. Det skal tenkes på og snakkes om, men med tiden skal det ta mindre og mindre plass i forholdet

Håper det hjelper. Er en forferdelig greie den sjalusien. Spesielt hvis partner ikke er med deg for å bekjempe den. Dere to som et team kan klare det, hvis begge vil og setter inn støtet en periode.  

Anonymkode: 28d71...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Som de andre skriver her, finn roten til hvorfor du er sjalu. 

Jeg er noe som jeg kaller fortidssjalu. Kjempeslitsomt, og jobber med det. Selv tror jeg grunnen til det er at jeg kjente mannen min før vi ble sammen. Vi var venner og jeg fikk høre historier om han erobringer. I tillegg så har han ikke hatt ordentlige langvarige forhold. Han har hatt 8 samboere inkludert meg og vi er bare 30. I tillegg mange flere sexpartnere enn jeg egentlig synes er innafor. Dette gjør meg usikker da jeg vet at han kan bare gi opp forhold, samt bli kåt av så mange. Samt all usikkerheten av å treffe på tidligere fløter eller sexpartnere, for det skjer jo til stadig da det som nevnt er mange. Trodde selv jeg aldri skulle bli sammen med en som var slik eller hadde en slik fortid. Men det valgte jeg å bli. 

Det jeg må tenke og fortelle meg selv er at hans fortid kan ikke endres og det har jeg ingenting med heller. Det er et tilbakelagt kapittel. Jeg skaffet meg også hjelp via en psykolog. Hun hjalp meg til å finne ut hva grunnen til sjalusien kunne være, samt hvordan man skulle ta tak i det. Jeg skrev dagbok i den verste perioden får å få det ut. Viktig at han ikke skulle bli målskiven hver gang, derfor hjalp faktisk det. Han deltok også hos psykologen en gang, mest for at han skulle få forståelse for hva jeg gjennomgikk, samt at han skulle få lufte sine tanker.

Nå når min usikker tar meg så må jeg prøve å se at han har faktisk valgt meg. Og nå som vi er godt over 2 år inn i forholdet, så blir det også enklere, for han er fremdeles sammen med meg. For meg er det viktig at jeg kan ta det opp når usikkerheten tar overhånd og bli beroliget av han. Så vi måtte kommunisere ganske godt i starten av forholdet vårt, noe som var krevende. Han syntes jo så klart det var tung at jeg var sjalu og kunne føle seg angrepet for noe han ikke kunne noe for og jeg synes så klart det var tung å være så sjalu og føle at jeg på en måte delte han med så mange andre. Noen konflikter ble det, men med mye innsats fra begge, så har vi kommet til et punkt der ting er enklere. Det er sjeldnere jeg blir usikker, og han er flink til å ikke bare betrygge meg når jeg vil snakke om det, men også ellers i hverdagen. Jeg må prøve å tenke fornuftig over sjalusien. Gi den akkurat nok plass til at jeg kan gjøre det, for så å klare å legge den bort. Noen dager er verre enn andre. Ser at det ofte henger med i hvordan jeg føler meg og hvordan jeg og mannen har det. Føler jeg meg stygg, tjukk eller ting er kjipt så kommer usikkerheten. Eller hvis vi ikke har en god periode så kommer den også. Fysisk aktivitet hjelper, vet det er kjedelig å høre for noen, men det hjelper på selvfølelsen.

Så noen nøkkelord til deg selv om det kanskje ikke er helt lik situasjon er:

- Kommunikasjon med partner

- Avtaler med partner

- Eventuelt skaffe deg noen profesjonelle å snakke med

- Følelses dagbok eller sjalusi dagbok

- Fysisk aktivitet

- Ikke la det oppta for stor plass. Det skal tenkes på og snakkes om, men med tiden skal det ta mindre og mindre plass i forholdet

Håper det hjelper. Er en forferdelig greie den sjalusien. Spesielt hvis partner ikke er med deg for å bekjempe den. Dere to som et team kan klare det, hvis begge vil og setter inn støtet en periode.  

Anonymkode: 28d71...b5f

Mange gode råd her. Jeg sliter selv med sjalusi. Sjalusien hos meg har utviklet seg gradvis. Når jeg ikke føler 100 % tillit, så er det vanskelig  

Vi er gift, har barn  og hund. Vanskelig. Krangler med de samme episodene igjen og igjen. Veldig slitsomt. 

Angrer meg at jeg ikke gikk før vi giftet oss.

Jeg var aldri sjalu før jeg ble sammen med han. Jeg føler det er han som gjør meg usikker. 😒 Kommer ingen vei. 

Om du ikke har barn med han anbefaler jeg deg å gå. Det blir ikke bedre 😢

Anonymkode: 6daac...213

[Tuppeluri]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

virkelig … derfor jeg vil gi slipp, fordi jeg ønsker ikke at han skal være i en slik forhold. Det er noe jeg må jobbe med, og tydelig at jeg ikke er klar å være i et forhold akkurat nå. ts

Anonymkode: d75f3...53f

Jeg var som deg. Jeg ville også gi slipp. Takk å lov for at vi ikke ga opp.

Hos meg var det gjentatte tillitsbrudd, ikke bare av samboer, men av folk generelt rundt meg som gjorde at jeg ble så sjalu og kontrollerende. I tillegg til dårlig selvbilde. 
Å bli kvitt sjalusi er umulig. Det er helt normalt å føle seg litt sjalu innimellom, men når det går over stokk og stein og bryter deg ned og tar over hele dagen din så må det gjøres noe med. 

Mentaliseringsterapi funka bra for meg. Samtidig er god kommunikasjon om tanker og følelser med partner veldig viktig. Du må prøve å sette ord på følelsene dine ovenfor partner. Finne middelveier. 

Han kan ikke la vær å f.eks jobbe med andre kvinner pga at du er sjalu. Eller la vær å gå til sin kvinnelige lege og vice versa, men du kan jobbe med deg selv ved å utrykke dine følelser ovenfor samboer. Hvis han ikke er interessert i å høre på det derimot så er det bare å gå, men om han genuint interesserer seg for deg og ønsker å hjelpe deg og dere så syns jeg du skal bli

Jeg og samboer er i dag forlova, og har snart 2 barn og hus. Sjalusien min er ikke borte, men jeg er betraktelig mindre plaga av det nå enn jeg var for 5 år siden.

[starken]

Sjalusi var grunnen til bruddet til meg og eksen. På eg tidspunkt tenkte jeg at jeg aldri kunne ha kjæreste, fordi sjalusien var så sterk. Etter å ha vært singel en stund så fikk jeg jobbet med meg selv. Fikk mye bedre selvtillit. Kanskje det var feil mann jeg var sammen med, eller kanskje jeg bare trengte å jobbe med meg selv alene. 

Er i et nytt forhold i dag. Sjalusien er der, men absolutt ikke i like stor grad som før. Den plager meg og partner sjeldent.

[AnonymBruker]

Jeg føler det hjalp sjalusien til kjæresten at jeg viste meg mer sårbar og var mer direkte og tydelig på hva han betyr for meg. Og at vi jobbet med tillit generelt. Han jobbet også med seg selv, jeg vet det er vanskelig da han er naturlig mistenksom. 

Anonymkode: 835a8...328

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Min har også lang fortid. Den dag i dag tar ons/andre damer kontakt. Jeg må tenke at det er meg han er sammen med.

Men; jeg tenker på de han var sammen med. Tenker han på de? Savner han de? Fantaserer han om de? Ringer han de? Svarer han på chatt når de tar kontakt? Kikker han på facebooken deres og lengter/mimrer? 

Mye tankekjør å ha det slik, men jeg står i det og må tenke fremover. Det er vi som er sammen nå. 

Anonymkode: f31b6...54d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det alltid er håp. Partneren min var ekstremt sjalu før, til tider sykelig, men etter en stor innsats fra oss begge når det gjelder kommunikasjon og atferd overfor hverandre, så er det egentlig ikke et problem lenger i dag. Men det tok noen år, det skal sies. 

Anonymkode: bb10b...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg tenker at det alltid er håp. Partneren min var ekstremt sjalu før, til tider sykelig, men etter en stor innsats fra oss begge når det gjelder kommunikasjon og atferd overfor hverandre, så er det egentlig ikke et problem lenger i dag. Men det tok noen år, det skal sies. 

Anonymkode: bb10b...ec8

Samme her. 

Anonymkode: 835a8...328