Sterk angst men uten symptomer/utsatt reaksjon?

[AnonymBruker]

Er det mulig å ha sterk angst uten å få symptomer, eventuelt utsatt reaksjon? Jeg forstår ikke helt angsten min, fordi jeg ikke kjenner meg igjen i det folk snakker om med skjelving, svette og tett pust. I går hadde vi et arrangement på jobb med mange mennesker. I situasjonen tenkte jeg: Dette liker jeg ikke, dette kan være en potensiell angstsituasjon for meg. Hvordan kjennes det i kroppen? Jo rolig. Jeg er avslappet i kroppen. Jeg kom meg gjennom opplegget på vanlig måte. Hadde en rolig kveld, la meg og sovnet. Men så våknet jeg etter bare å ha sovet et par timer. Helt lys våken. Utover natta lå jeg bare der og vred meg. Nå er jeg kjempesliten og veldig anspent i magen. Høres dette vanlig ut ved angst? Jeg har vanskelig for å koble det til situasjonene fordi reaksjonen kommer så sent. Psykologen sier at jeg har utviklet en strategi som barn for å takke frykt ved å «skru av» kroppen. Er det derfor jeg greier meg gjennom situasjonene men ikke i ettertid? 

Anonymkode: 29557...921

[tasmus82]

Høres kjent ut det der. Jeg kan ha sånt ett ubehag nedi magen at jeg går rundt med brekninger, men jeg trenger ikke å være bevisst på at  det er angst jeg har. Jeg har opplevd det med hjertebank og svette også, men nå så er det mer ett konstant gnag som er der 24/7 i en eller annen grad. 

[AnonymBruker]

Nei. Det høres ikke ut som du har angst i det hele tatt i denne situasjonen. At du ikke føler deg bra i dag, høres helt naturlig ut når du har sovet dårlig. At du sliter med søvn er dog gjerne noe som har sammenheng med psyke.  

Anonymkode: 98898...1f4

[AnonymBruker]

tasmus82 skrev (34 minutter siden):

Høres kjent ut det der. Jeg kan ha sånt ett ubehag nedi magen at jeg går rundt med brekninger, men jeg trenger ikke å være bevisst på at  det er angst jeg har. Jeg har opplevd det med hjertebank og svette også, men nå så er det mer ett konstant gnag som er der 24/7 i en eller annen grad. 

Dette jeg skrev er bare et eksempel, men noe som stadig skjer i hverdagen. Ofte har jeg sånn konstant spent nedi magen. 

Anonymkode: 29557...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Nei. Det høres ikke ut som du har angst i det hele tatt i denne situasjonen. At du ikke føler deg bra i dag, høres helt naturlig ut når du har sovet dårlig. At du sliter med søvn er dog gjerne noe som har sammenheng med psyke.  

Anonymkode: 98898...1f4

Tror du jeg kan ha en annen psykisk diagnose da? Jeg har vært inne på om det kan være traumer fordi jeg sliter også med mareritt i perioder.

Anonymkode: 29557...921

[tasmus82]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tror du jeg kan ha en annen psykisk diagnose da? Jeg har vært inne på om det kan være traumer fordi jeg sliter også med mareritt i perioder.

Anonymkode: 29557...921

Jeg har hatt angst gjennom nesten hele livet uten å forstå hva det var, og det var ikke før jeg kjøpte barndomshjemmet i en alder av 34 at brikkene falt på plass i stor grad. Etter å hva bodd der i ett halvt år, noe som forsåvidt var et mareritt, så begynte jeg å huske ganske så mange overgrep over en del år...fy fader, noe så jævlig og så utrolig krevende...

Så ja, det er fint mulig at det har ett opphav uten at man forstår det selv. Hvis du har opplevd sånne ting som jeg beskriver her, så vil du merke det på mange områder, for kroppen husker selv om hodet må glemme...

[AnonymBruker]

Bare på siden, hvorfor sitter du og tenker at du er i situasjoner du ikke liker og forventer ett angstanfall?

Anonymkode: b0c2b...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tror du jeg kan ha en annen psykisk diagnose da? Jeg har vært inne på om det kan være traumer fordi jeg sliter også med mareritt i perioder.

Anonymkode: 29557...921

Det er ingenting i det du har skrevet som vitner om at du har psykiske problemer, selv om det selvsagt ikke betyr at du ikke kan ha det. Det er helt normalt å mareritt i blant. 

Hvorfor tror du at du har sterk angst? Er det noe du er diagnostisert med eller noe du tror du har? 

Anonymkode: 98898...1f4

[AnonymBruker]

I de situasjonen du forventer angstanfall høres det ut som du rett og slett bare konkluderer med det som så veldig mange av oss opplever hver dag; nemlig å gjøre noe man ikke synes er verken gøy eller hyggelig. Det er en helt normal følelse, så jeg skjønner ikke hvorfor du "leter" etter angsten. 

At man har diverse søvnproblemer er også noe mange har uten at det er relatert til angst. Jeg har slitt med søvn i hele mitt liv. Mest sannsynlig fordi kroppen min ikke passer A4-livet og rutiner med å legge meg tidlig og stå opp tidlig. Men dette må jeg tvinge meg til uansett.

Anonymkode: 9a0dc...f57

[AnonymBruker]

Sterk angst? Uten å vite? Nei. Da vet du ikke hva angst er mener jeg. Å være redd høyder, eller å mislike å snakke i offentlighet er ikke angst, selv om det er ubehagelig. 

Anonymkode: 5ca46...d81

[AnonymBruker]

Beklager jeg mener ikke å bagatellisere angst. Legen min har antyder at jeg kan ha angst men jeg kjenner meg ikke igjen. Det jeg derimot kjenner er at jeg sover ekstremt dårlig, har i perioder daglig sterke mareritt, og at jeg sliter med hverdagen. Er totalt utslitt hele tiden og i perioder sykmeldt på grunn av søvnproblemene.

Anonymkode: 29557...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Beklager jeg mener ikke å bagatellisere angst. Legen min har antyder at jeg kan ha angst men jeg kjenner meg ikke igjen. Det jeg derimot kjenner er at jeg sover ekstremt dårlig, har i perioder daglig sterke mareritt, og at jeg sliter med hverdagen. Er totalt utslitt hele tiden og i perioder sykmeldt på grunn av søvnproblemene.

Anonymkode: 29557...921

Vanskelig å si, men jeg synes ikke det hørtes ut som angst.

Jeg har hatt det som deg i en viss grad med sterk angst.

Men jeg så rolig ut UTENPÅ, og for meg krevde det absolutt alle krefter å holde kontrollen alle minutt. Fikk ikke med meg et kvekk av noe, bare fokuserte på å holde ut.

Så tja. For meg høres det ut som søvnproblemer og kanskje noe stress, men ikke angst når du ikke har ett eneste symptom på angst. 

Anonymkode: b0b6e...27d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vanskelig å si, men jeg synes ikke det hørtes ut som angst.

Jeg har hatt det som deg i en viss grad med sterk angst.

Men jeg så rolig ut UTENPÅ, og for meg krevde det absolutt alle krefter å holde kontrollen alle minutt. Fikk ikke med meg et kvekk av noe, bare fokuserte på å holde ut.

Så tja. For meg høres det ut som søvnproblemer og kanskje noe stress, men ikke angst når du ikke har ett eneste symptom på angst. 

Anonymkode: b0b6e...27d

Var det jeg lurte på, om jeg kan kontrollere den. Jeg har hatt et par episoder med antydning til panikkanfall, da jeg hadde tett hals. Men jeg roet meg og pustet med ut av det. Det handler for meg mye om å koble fra følelsene. Det er jeg veldig god på. Jeg har lite kontakt med følelsene. Så jeg tenkte, kanskje jeg ikke greier å kjenne etter. Derfor jeg satt sånn og grublet og funderte på om jeg var litt urolig likevel.

Anonymkode: 29557...921

[tasmus82]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Sterk angst? Uten å vite? Nei. Da vet du ikke hva angst er mener jeg. Å være redd høyder, eller å mislike å snakke i offentlighet er ikke angst, selv om det er ubehagelig. 

Anonymkode: 5ca46...d81

Det finnes lidelser som begrenser bevissthetsnivået i en så stor grad at man ikke lenger har kontakt med følelser og tanker, så det går fint an det. Dissosiasjon f.eks er en helt egen form for mareritt for den som opplever det, og selv om denne lidelsen handler om å stenge ute inntrykk, farer, følelser og andre ting så tror jeg de fleste vil være enig i at det er helt forferdelig å oppleve det.

[AnonymBruker]

Usikker på om jeg skjønner hva du mener. Men når jeg tar sobril har jeg en lignende opplevelse. Kroppen er rolig, men hodet er stressa. Jeg blir hyperobservant, prøver å ha kontroll, og har masse katastrofetanker. Man er liksom klar over at man egentlig har angst, og klarer ikke å tro på, eller slå seg til ro med, at kroppen er rolig.

Man blir sliten av slik hjernevirksomhet selv om kroppen er rolig, og det kan absolutt gå utover søvn.

Er jeg inne på noe?

Anonymkode: f3a6c...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Usikker på om jeg skjønner hva du mener. Men når jeg tar sobril har jeg en lignende opplevelse. Kroppen er rolig, men hodet er stressa. Jeg blir hyperobservant, prøver å ha kontroll, og har masse katastrofetanker. Man er liksom klar over at man egentlig har angst, og klarer ikke å tro på, eller slå seg til ro med, at kroppen er rolig.

Man blir sliten av slik hjernevirksomhet selv om kroppen er rolig, og det kan absolutt gå utover søvn.

Er jeg inne på noe?

Anonymkode: f3a6c...a29

Ja kanskje. Blir så utrolig sliten og da kommer søvnproblemene. Det kan vel skyldes overaktivert hjerne. Men det er vel pga angst? Har en følelse av å ikke være trygg, og skulle gjerne unngått alle situasjoner med mye folk. Jeg føler at jeg bare har lært meg å stå i det med sterk avsky og at mestringsstrategier til kroppen min er bare å «koble ut følelser, kropp fra hode» Siden fysiske symptomer da ikke kjennes sterke så greier jeg å gjennomføre. Men så er det åpenbart at jeg får reaksjoner etterpå. Noen ganger kan jeg ha hjertebank men da gjerne på morgen. Jeg kan sjelve men ikke midt i situasjonen men etterpå. Jeg kan bli veldig anspent i magen og få fordøyelsesplager men ikke spesielt tiltagende i situasjonene jeg synes er ubehagelige men det bygger seg opp over tid. 

Anonymkode: 29557...921

[AnonymBruker]

Jeg har panikkangst. Jeg får ekstrem hjertebank, får ikke puste, kvalm, svett. Føles ut som jeg skal dø det og da. 
Det virkes som du leger etter angsten. For meg høres det ikke ut som du har angst

Anonymkode: 01bed...483

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har panikkangst. Jeg får ekstrem hjertebank, får ikke puste, kvalm, svett. Føles ut som jeg skal dø det og da. 
Det virkes som du leger etter angsten. For meg høres det ikke ut som du har angst

Anonymkode: 01bed...483

Jeg tror heller ikke det. Du har rett i at jeg leter, det er fordi legen sier jeg har det. Jeg lurer på om det er feil av meg å protestere, det er derfor jeg leter, og spør dere.

Anonymkode: 29557...921

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er det mulig å ha sterk angst uten å få symptomer, eventuelt utsatt reaksjon? Jeg forstår ikke helt angsten min, fordi jeg ikke kjenner meg igjen i det folk snakker om med skjelving, svette og tett pust. I går hadde vi et arrangement på jobb med mange mennesker. I situasjonen tenkte jeg: Dette liker jeg ikke, dette kan være en potensiell angstsituasjon for meg. Hvordan kjennes det i kroppen? Jo rolig. Jeg er avslappet i kroppen. Jeg kom meg gjennom opplegget på vanlig måte. Hadde en rolig kveld, la meg og sovnet. Men så våknet jeg etter bare å ha sovet et par timer. Helt lys våken. Utover natta lå jeg bare der og vred meg. Nå er jeg kjempesliten og veldig anspent i magen. Høres dette vanlig ut ved angst? Jeg har vanskelig for å koble det til situasjonene fordi reaksjonen kommer så sent. Psykologen sier at jeg har utviklet en strategi som barn for å takke frykt ved å «skru av» kroppen. Er det derfor jeg greier meg gjennom situasjonene men ikke i ettertid? 

Anonymkode: 29557...921

Og hvor er den sterke angsten du skriver i hi?

Anonymkode: 2dc17...3d2

[AnonymBruker]

tasmus82 skrev (5 timer siden):

Det finnes lidelser som begrenser bevissthetsnivået i en så stor grad at man ikke lenger har kontakt med følelser og tanker, så det går fint an det. Dissosiasjon f.eks er en helt egen form for mareritt for den som opplever det, og selv om denne lidelsen handler om å stenge ute inntrykk, farer, følelser og andre ting så tror jeg de fleste vil være enig i at det er helt forferdelig å oppleve det.

Og hva har det med saken å gjøre? Jeg har både dissosiativ og angstlidelse,og jeg sier ikke at jeg har angstanfall når jeg dissosiere

Anonymkode: 2dc17...3d2