bekjempe depresjon uten medikamenter

[Gjest Gjest]

Tja, jeg maa etterhvert bare krype til korset og innrömme overfor megselv at jeg har psykiske problemer. Jeg sliter med depresjoner i perioder, og disse er utrolig slitsomme. Jeg blir saa bunnlöst fortvilet og har overhodet ikke önske om aa leve videre. Men jeg kommer aldri til aa gjöre slutt paa livet altsaa, det vet jeg innerst inne ogsaa naar det er som svartest.

Tidligere var jeg single og levde alene, saa det var liksom ikke saa farlig. Selvsagt var det like slitsomt, men det gikk ikke ut over noen andre enn meg.

De siste to aarene har jeg vaert sammen med en god og snill mann, men jeg er redd for at jeg driver oss til galskap dersom jeg ikke gjör noe med disse mörke dagene mine.

Mitt spörsmaal til dere er; er det noen her som har erfaringer med aa omgaas/bekjempe depressive perioder uten medikamenter?

Er det overhodet mulig? Kan man bekjempe depresjoner med bare nevene slik at de etterhvert blir mildere og mildere?

[Gjest Bellatrix]

Psykolog?

[Shagya]

Det er nok vanskelig uten profesjonell hjelp, og man må også få stilt diagnosen depresjon for å være sikker på at det er dette man har.

Om det er mulig å bekjempe depresjon uten medikamenter kan ikke vi her svare deg på, for det kommer an på hvor alvorlig din eventuelle depresjon er.

Men ja, noen kan leve med og bekjempe depresjon uten medikamenter, mens for andre igjen er dette umulig i en periode.

Var jeg deg ville jeg snakket med fastlegen og fått henvisning til psykolog, men vær oppmerksom på at ventetidene er lange, så desto før du kommer deg avgårde til legen, desto bedre.

Medikamenter bør uansett ikke tas uten et sammarbeid med terapeut, og jeg ville ikke hoppet på medikamenter før det evt. var tvingende nødvendig.

Start med samtaleterapi, og vær klar over at når du begynner å snakke om ting, skjer det en prosess inne i deg som gjør at ting vil bli værre før det blir bedre.

Når det stormer som verst er det viktig å ikke avslutte behandlingen fordi man syns det blir for tøft - for det er nettopp et signal på at behandlingen virker og at ting skjer i systemet.

Lykke til !

[Gjest allium]

Jeg synes for det første ikke at det er noe nederlag med medikamenter.

Men iår ser det ut som jeg klarer meg uten. Det viktigste er lys. Både dagslyslampe og tur ut. Å gå en tur er ideelt, fordi du både får lys og mosjon. Mosjon er nemlig også en viktig del av det. Samt et godt kosthold, med tran og nok b-vitamin.

[Gjest Gjest]

Det er umulig for oss å si om du trenger medikamenter eller ikke for å bekjempe depresjonen din. Dette må kyndig helsepersonell svare på.

men det er nå engang slik at leger er ganske slepphendte med lykkepiller. Selv gikk jeg til lege for å få rekvisisjon til psykolog, og legen begynte allerede da å snakke om mulighetene for å sette meg på medisiner. Selv er jeg skeptisk til dette, og har heldigvis ungått det til nå. Men dette varierer som sagt fra person ti person og avhengig av diagnose. Men man må ikke glemme at det er bivirkninger ved lykkepillene, det er det etter min mening litt for lite fokus på blant enkelte leger.

Det du kan gjøre allerede nå er som nevnt tidligere her å trene. Da skille kroppen ut kroppens naturlige lykkestoff, endorfiner. Dette har hjulpet meg. Dessuten kan depresjoner blir forsterket av stoffskifteproblemer, så du kan prøve å fokusere på et bedre kosthold.

Alle har sine opp og nedturer her i livet. Noen klarer man å komme seg ut av på egen hånd. Men noen er så alvorlige at man faktisk må oppsøke hjelp for å komme ut av det. Det gjelder å ta seg selv på alvor å innse at man faktisk trenger profesjonell hjelp. Lykke til

[Gjest Gjest]

Hei....egentlig ikke så mangen råd å gi.....Trening hjelper(skal gjøre det)kosthold(frukt,fiber,ungå sukker og fett)Skal også kunne hjelpe.Fikk engang lykkepiller etter en spontanabort,eneste det gjorde med meg var at jeg ble trett.Sluttet fort ta dem.Gå til legen din,snakk med ham,få gode råd,event med.Er selv nede i en bølgedal nå.Lykke til

[Gjest naturmedisin?]

Du kan prøve Depridix som du får på helsekost, eller Johannesurt som du får på apoteket. Men Johannnesurt virker visst ikke så godt hvis du tar solarium... Johannesurt virker ikke før etter noen uker, på lik linje med s.k. lykkepiller.

Rosenrot gir også ekstra energi. Sjekk at du ikke mangler b-vitaminer. Noen tar ikke opp B12 i tarmsystemet og må få sprøyter. Mangel på magnesium motvirker du ved å ta en banan.

Det kan være du har lavt stoffskifte. Dette bør du sjekke.

Jeg har hørt at Depridix er best, men dette vet jeg ikke.

Det finnes ingen tryllemidler. Alle har mørke dager, men å være i fysisk aktivitet og spise sunt bidrar til at du får mer energi.

[Gjest Gjest_Rød_*]

Fysisk aktivitet og frisk luft gjør at kroppen frigjør sine 'egne' antidepressiva, prøv å gå turer regelmessig og oppsøk fine naturopplevelser - det gjør godt for kropp og sinn Dette er faktisk vitenskapelig dokumentert !!

[Gjest Gjest_Soho_*]

For meg hjelper det veldig med frisk luft, mosjon, naturopplevelser og sånne ting. Det er ofte det som for meg ut av krisa sånn der og da.

På lengre sikt hjelper det med psykolog, både terapeutiske samtaler og å få "tømt" seg for det man går å tenker på. Venner er gode å snakke med, men jeg tror det alltid vil være slik at man ikke forteller absolutt alt, bevisst eller ubevisst.

Godt kosthold er også bra, masse sunn mat. Hvis kroppen føler seg bra er det lettere at hodet føler seg bra

Jeg har vel det man kaller lett depresjon, som kommer og går. Jeg har ikke selvmordstanker og fungerer i skole og jobb, men det er veldig, veldig tungt når det er på det værste. Jeg har greid meg uten medisiner hittil, men vurderer nå og starte fordi jeg rett og slett begynner å bli sliten av å sloss mot dette dyret. Ser ikke på det som noe nederlag, heller sunn fornuft og selvinnsikt. Man må huske at depresjon kommer av kjemisk ubalanse i hjernen og at det er en sykdom på lik linje med somatiske sykdommer som man av og til trenger medisiner for.

Ønsker deg lykke til!

-Soho-

[Gjest Gjest]

Jeg gikk til psykolog et halvt år, har aldri brukt medsiner og i dag er ting bra

[Væren]

Jeg har vel det man kaller lett depresjon, som kommer og går. Jeg har ikke selvmordstanker og fungerer i skole og jobb, men det er veldig, veldig tungt når det er på det værste. Jeg har greid meg uten medisiner hittil, men vurderer nå og starte fordi jeg rett og slett begynner å bli sliten av å sloss mot dette dyret. Ser ikke på det som noe nederlag, heller sunn fornuft og selvinnsikt. Man må huske at depresjon kommer av kjemisk ubalanse i hjernen og at det er en sykdom på lik linje med somatiske sykdommer som man av og til trenger medisiner for.

Ønsker deg lykke til!

-Soho-

←

Akkurat sånn har jeg det også. Og jeg tenker det samme. Har slitt en del de siste tre årene, mye vondt i kroppen, mange bekymringer, søvnløshet, energiløshet, mangel på initiativ og sosialt overskudd... osv. Nå har jeg fått medisiner, fordi jeg ser at det å tenke positivt, bite tenna sammen og takle full jobb og familie og alt annet ikke er så lett når jeg aldri kommer meg helt over kneika.

Sist legen ville gi meg "lykkepillen" brånektet jeg og ble forbannet, begynte på yoga og bestemte meg for å tenke positivt og se lyst på livet. Jeg skulle greie meg selv, med naturlige midler og selvinnsikt! Det gikk til en viss grad, men jeg var liksom aldri skikkelig GLAD langt inni meg - enda jeg har så uendelig mye å være glad for!

Så jeg har endelig innrømmet overfor meg selv og andre at jeg nok har hatt en depresjon i kroppen de siste tre åra uten at jeg har sett det selv. Har nettopp begynt på medisiner og er litt spent på virkninger / bivirkninger.

Kjenner flere som har brukt og bruker "lykkepiller" - og jeg tror overhodet ikke at disse pillene gjør en lykkelig, men de sies å skulle "lette trykket" og fjerne nedstemtheten og heve stemningsleiet. Det er det mange som sliter med i dagens samfunn. Så i en overgangsperiode kan det være nødvendig for mange å bruke medisiner. For min egen del skal den perioden bli så kort som mulig.