Når han sier han vil gå men er konfliktsky og haler ut tiden - hvor lenge skal man vente på han?

[AnonymBruker]

Er selv skilt for flere år siden. Tok kontrollen selv og initierte det. For endel måneder siden møtte jeg en mann (bekjent fra tidligere), men han har en samboer som nekter å innse at det er slutt og nekter å finne seg nytt sted å bo. De har felles barn i skolealder. Jeg vet han er konfliktsky, og "presser ikke frem" en løsningen til tross for at de har et ikke eksisterende forhold med bare diskusjoner og høylydt krangling foran barna. Han vil det skal ta den tiden det tar for å avslutte på en god/bedre fot, så han venter på at hun skal gå. Det har jeg stor forståelse for, men samtidig vil han at jeg skal vente på han, og det begynner å ta på. Jeg kjenner verdien av meg forsvinner litt bak alt annet. Samtidig vet jeg at man bør ta seg en god tid fra det ene forholdet til det andre for at ikke verden rundt skal oppleve at han går for fort videre når hun først går. Så dette kan ta lang tid.  Skal jeg fortsette å vente, eller skal jeg gå? Hvor lenge har andre ventet på å kunne starte et forhold med en som ber deg om å vente?

Anonymkode: c58bd...f4f

[AnonymBruker]

Han kommer aldri til å forlate hun til fordel for deg

 

Anonymkode: 1be8a...3fd

[Motelvibes]

Glem det. Han lurer deg.

[AnonymBruker]

0 sekunder. 
 

Han er ikke ledig på markedet. 

Anonymkode: 72e87...e5d

[AnonymBruker]

Hvis du er verdt å gå ifra kona for så hadde han gått "med en gang". Ikke halt ut.

Anonymkode: 896cb...7b9

[Navani]

Det er jo tydelig at han ikke syns du er viktig nok å prioritere, han har det visst greit nok han? Jeg ville sagt klart ifra at det er nå, i løpet av si 2 uker, eller aldri for din del. Du fortjener å bli prioritert.

[AnonymBruker]

Du får snakke med henne og høre om han snakker sant.....da blir det nok fortgang i sakene.

Anonymkode: 695f7...986

[AnonymBruker]

En uke, kanskje. 

Han må jo nesten velge. Enten er dette et forhold han vil være i, eller så er det ikke det. Det er hans valg. 

Men han kan ikke kreve at du setter ditt liv på vent frem til hun en gang kanskje velger å gå ifra han. 

Anonymkode: 5859c...9a9

[Tvist]

Du er jo ikke sammen med ham. Så bare si at du betrakter deg som singel, så kan han heller ta kontakt med deg når han også er det.

 

 

[AnonymBruker]

Det er vel bare for han å finne seg nytt sted å bo, og sende henne separasjonspapirer. 

Hadde sagt hade, sees om vi begge er singel. 

Anonymkode: 5c3f1...3b3

[Gjest Raptuss]

Hadde han villet så hadde han reist allerede. Han har det tydeligvis helt greit med tingenes tilstand. 

Hvor lenge vil du sitte å vente på at han skal bestemme seg? En måned? Ett år? Du vet det best du, men jeg mistenker det allerede har gått for lang tid i og med du spør her.

[AnonymBruker]

For endel måneder siden?

Nei, han er nok ikke klar for å gå ut av forholdet. Kan være barna eller huset, uansett grunn så kommer han ikke til å gå. Han sa det vel selv også? At han venter på at hun skal gå? Så er det sånn at hun ikke vil gå og heller bli i forholdet pga barna? 

Dette er ikke liv laga sånn ståa er nå.

Hvis du sier at han har ut februar på seg til å gå fra henne så er du villig til å vente til da. Hvis han fortsatt ikke har fått ut fingeren da så er du ferdig å vente på han. 

Og så trenger du jo såklart ikke å hoppe på nærmeste mann etter det, men da får du mer ro etterpå. 

(Og så håper jeg at det ikke er så ille med forholdet som du skisserer her med krangling foran barna osv, det er jo skadelig for barna å vokse opp i. De må jo enten roe konfliktnivået eller gå fra hverandre bare pga det.)

Anonymkode: 0339e...b26

[Gjest Anonymus Notarius]

Jeg tror det beste her er å avslutte, si at han kan kontakte deg igjen når han er singel.

[AnonymBruker]

"Hun nekter å innse det", "sexen og forelskelsen er fraværende", "de krangler hele tiden"

Dette er jo kardinalunnskyldningene for menn i denne situasjonen. Ser du ikke det? Han vil ha i pose i sekk. Han vil ha et spennende nytt forhold med deg, og han vil samtidig beholde sin trygge havn hos familien. 

Anonymkode: 11f4e...c37

[Andro]

Her venter du forgjeves. Vil du virkelig gå inn i et forhold videre med en som er så feig, uærlig og manipulerende?
Han lever i håpet om at det skal ordne seg hjemme, og har deg på gress som en reserveløsning. Det er helt A4 utroskap, med mindre han har fortalt samboeren om forholdet han har til deg.
Si at han kan henvende seg igjen, dersom han fortsatt er interessert når de har flytta fra hverandre. Enten får du fortgang på det, eller så viser han sine true colors med lovebombing, uthaling og "stakkars meg".

[viren]

Har du snakket med dama hans, slik at du vet at det han sier om forholdet deres faktisk stemmer? Som flere over her sier er jo dette den klassiske forklaringen menn gir til elskerinnen for å få sympati og sex på si, selv om de har null intensjon om å forlate kone/samboer. Dersom du virkelig har troen på dere kan du selvsagt gi han en tidsfrist "flytt fra kona innen 3 måneder ellers må jeg gå videre", men jeg tror ærlig talt ikke han kommer til å gå fra dama uansett hva du måtte gjøre. Det beste er nok som foreslått over å si at du anser deg som singel, og at han kan ta kontakt når han også er det. Å gå på gress og vente på en som ikke engang gidder å gjøre det slutt med dama han bor med for å være sammen med deg er håpløst. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er selv skilt for flere år siden. Tok kontrollen selv og initierte det. For endel måneder siden møtte jeg en mann (bekjent fra tidligere), men han har en samboer som nekter å innse at det er slutt og nekter å finne seg nytt sted å bo. De har felles barn i skolealder. Jeg vet han er konfliktsky, og "presser ikke frem" en løsningen til tross for at de har et ikke eksisterende forhold med bare diskusjoner og høylydt krangling foran barna. Han vil det skal ta den tiden det tar for å avslutte på en god/bedre fot, så han venter på at hun skal gå. Det har jeg stor forståelse for, men samtidig vil han at jeg skal vente på han, og det begynner å ta på. Jeg kjenner verdien av meg forsvinner litt bak alt annet. Samtidig vet jeg at man bør ta seg en god tid fra det ene forholdet til det andre for at ikke verden rundt skal oppleve at han går for fort videre når hun først går. Så dette kan ta lang tid.  Skal jeg fortsette å vente, eller skal jeg gå? Hvor lenge har andre ventet på å kunne starte et forhold med en som ber deg om å vente?

Anonymkode: c58bd...f4f

"ring når du har avklart forholdet ditt, før det trenger du ikke kontakte meg" hadde du sagt for lenge siden om du hadde integritet. Men ryggrad løs finner vel like partnere.

Han lyver, går bak ryggen, tar ikke ansvar, mangler ryggrad  - kvaliteter det er vanskelig å finne gitt, forstår jo at han er et kupp.

Anonymkode: 1ef2b...af7

[AnonymBruker]

Her må du passe deg, dette kan slite veldig på deg. Man lever jo på håpet, for han vil jo ut. Det er ikke gitt at han lyver med overlegg for deg, men de verste løgnene er jo gjerne de man forteller seg selv. Han holder fast ved at han skal ut for det må han også tro på, for og ha et lys i enden av tunnelen, men om han faktisk klarer det er jo noe annet. Så da bare skyver de på det. "En dag" skal de skille seg, men det er alltid "ikke nå". Lenge leve selvbedraget.

Du kan stille et ultimatum og sette en frist og da forlater du han. Men vær forberedt på at det fort betyr at du faktisk må forlate han.

Jeg tror at for at noen skal skille seg så må det komme fra dem, og skje til deres tid. Men med en konfliktsky mann så kan det ta evig tid. Det passer jo aldri å skille seg, og på sett og vis synes mange det er "enklere" å bare la et hanglende ekteskap gå sin gang og fokusere på jobb og diverse i stedet, for skilsmisse er veldig krevende. Og håpe på at hun går en dag, så han ikke blir den store stygge ulven. Og sånn går no dagan - eller årene..

Anonymkode: bf1ad...c0f