4 åring som har vansker med å regulere følelsene i sosiale settinger

[AnonymBruker]

Vår 4-åring har noen ganger vansker med å regulere seg i samspill med andre (typisk hvis vi har besøk). I barnehagen går det fint, og som oftest hjemme også. Men noen ganger går alt helt skeis. Hen blir da gjerne veldig sår, gråter og er lei seg, og blir gjerne "vanskelig". For eksempel skal hen gjerne ikke sitte ved siden av spesifikke personer, sitte på en spesifikk stol etc., uttrykker at hen ønsker besøket skal dra, ønsker ikke å bli pratet til av andre enn feks mor osv. Min erfaring når det først har blitt slik, er at det gjerne ikke spiller noen rolle om hen får sitte der hen vil, eller ikke. Situasjonen virker ganske låst for barnet. altså kan det tolkes mer som at disse tingene er en måte å uttrykke at hen har det vanskelig på, fremfor at det egentlig handler om hvor hen vil sitte ol. Hadde nylig en slik episode (nære familiemedlemmer), hvorpå hen da umiddelbart etter de har dratt er helt seg selv igjen resten av dagen. 
Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg ikke klarer helt å få tak på hva det er som er vanskelig for barnet/hva som utløser dette. Vi har gjerne fine samtaler i etterkant, hvor barnet gjerne forteller litt om hvordan barnet opplevde det, men føler ofte disse forklaringene ikke gir hele bildet av hvorfor ting ble sååå vanskelig og leit. Dette varierer som sagt også - som regel går det helt fint å ha besøk, men andre ganger blir det helt krise for barnet. Kan også legge til at barnet gjerne skal være litt ramp ved besøk av andre barn, men da med uskyldige ting. for eksempel: "skal vi lure mamma og ta oss en sjokoladebit etc", 

Noen andre som opplever/har opplevd noe lignende og ønsker å dele noen erfaringer og tanker? 

Anonymkode: 4d896...e64

[AnonymBruker]

Tror ikke det er så uvanlig, barnet er jo bare 4 år! Her kan 3,5 åringen noen ganger si, om hun er litt sliten etc, " ikke snakk til meg".

Når dette skjer, har du prøvd å la barnet få komme og sitte noen minutter på fanget? Noen ganger når barn er slitne etc, så gjør sitte-på-fanget underverker 🙂 

Anonymkode: af8a7...11e

[AnonymBruker]

Det der er helt vanlig oppførsel for den alderen. Ungen vil bli med å bestemme litt. Gi ungen valg, den røde eller den blå feks. 

Helt normalt. 

Anonymkode: 2d900...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vår 4-åring har noen ganger vansker med å regulere seg i samspill med andre (typisk hvis vi har besøk). I barnehagen går det fint, og som oftest hjemme også. Men noen ganger går alt helt skeis. Hen blir da gjerne veldig sår, gråter og er lei seg, og blir gjerne "vanskelig". For eksempel skal hen gjerne ikke sitte ved siden av spesifikke personer, sitte på en spesifikk stol etc., uttrykker at hen ønsker besøket skal dra, ønsker ikke å bli pratet til av andre enn feks mor osv. Min erfaring når det først har blitt slik, er at det gjerne ikke spiller noen rolle om hen får sitte der hen vil, eller ikke. Situasjonen virker ganske låst for barnet. altså kan det tolkes mer som at disse tingene er en måte å uttrykke at hen har det vanskelig på, fremfor at det egentlig handler om hvor hen vil sitte ol. Hadde nylig en slik episode (nære familiemedlemmer), hvorpå hen da umiddelbart etter de har dratt er helt seg selv igjen resten av dagen. 
Grunnen til at jeg skriver her er fordi jeg ikke klarer helt å få tak på hva det er som er vanskelig for barnet/hva som utløser dette. Vi har gjerne fine samtaler i etterkant, hvor barnet gjerne forteller litt om hvordan barnet opplevde det, men føler ofte disse forklaringene ikke gir hele bildet av hvorfor ting ble sååå vanskelig og leit. Dette varierer som sagt også - som regel går det helt fint å ha besøk, men andre ganger blir det helt krise for barnet. Kan også legge til at barnet gjerne skal være litt ramp ved besøk av andre barn, men da med uskyldige ting. for eksempel: "skal vi lure mamma og ta oss en sjokoladebit etc", 

Noen andre som opplever/har opplevd noe lignende og ønsker å dele noen erfaringer og tanker? 

Anonymkode: 4d896...e64

Detter vel normalt, barnet søker oppmerksomhet og vil også bestemme litt. Tror ikke hen har det særlig vanskelig, her må bare dere foreldre være litt mer konsekvente og lære hen at «nå snakker mamma med x, hvis du venter litt så skal jeg hjelpe deg». Og «du kan sitte med oss, hvilken stol/hvor vil du sitte?». Ikke gi barnet uendelige valg, gi to valg - og det er det. 

Anonymkode: 5e0b7...d55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det der er helt vanlig oppførsel for den alderen. Ungen vil bli med å bestemme litt. Gi ungen valg, den røde eller den blå feks. 

Helt normalt. 

Anonymkode: 2d900...1d2

Ja, slik fungerer kjempe fint vanligvis, men

Ikke når det er slik. Det låser seg helt, gråter/er sint, bare noen ser på barnet kan det snappe😅 Ikke fysisk altså, men gråter mer/blir sint og streng. 
vi kan gi valg/foreslå hva som helst, gjør det ofte bare verre. 

Anonymkode: 4d896...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Detter vel normalt, barnet søker oppmerksomhet og vil også bestemme litt. Tror ikke hen har det særlig vanskelig, her må bare dere foreldre være litt mer konsekvente og lære hen at «nå snakker mamma med x, hvis du venter litt så skal jeg hjelpe deg». Og «du kan sitte med oss, hvilken stol/hvor vil du sitte?». Ikke gi barnet uendelige valg, gi to valg - og det er det. 

Anonymkode: 5e0b7...d55

Vanligvis fungerer dette suverent. Både at barnet må vente litt og det med å gi to valg, det bruker vi mye i hverdagen. Men ikke når barnet er slik som jeg beskriver her. Når ikke inn overhodet, og det å ikke gjøre noe forbedrer heller ikke situasjonen. Barnet vil ofte være i fred fra andre, samtidig som det ikke vil sitte alene på er adskilt rom, så da blir det jo også ofte til at det hele tiden kommer noen og snakker med barnet, det blir som bensin på bålet😅 Men ja, det er nok normalt så vi får bare stå i det og prøve å håndtere det så godt vi kan. De blir jo eldre og lærer seg å håndtere dette etterhvert. Takk for svar  

Anonymkode: 4d896...e64

[AnonymBruker]

Ikke noen tips, ville bare si at dette høres ut som en helt normal fireåring. Vår blir fem om et par mnd, og det er først nå i det siste det virkelig har roet seg  Dette går over. Høres ut som du er opptatt av å være der for barnet i disse situasjonene, så da har du i alle fall ingenting å frykte.

Anonymkode: 1f761...cbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ikke noen tips, ville bare si at dette høres ut som en helt normal fireåring. Vår blir fem om et par mnd, og det er først nå i det siste det virkelig har roet seg  Dette går over. Høres ut som du er opptatt av å være der for barnet i disse situasjonene, så da har du i alle fall ingenting å frykte.

Anonymkode: 1f761...cbb

Tusen takk for fin kommentar! Det gjorde godt, man vil jo bare det beste for barna ❤️ 

Anonymkode: 4d896...e64

[Gjest Anonymus Notarius]

Det er helt vanlig. Handler ikke om "vansker med å regulere følelsene", men om at han får for mange valg eller at de voksne lar ham bestemme for mye. Han er usikker fordi de voksne ikke tar ledelsen.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (Akkurat nå):

Det er helt vanlig. Handler ikke om "vansker med å regulere følelsene", men om at han får for mange valg eller at de voksne lar ham bestemme for mye. Han er usikker fordi de voksne ikke tar ledelsen.

Ja, ser hva du mener. Problemet er bare at vi heller ikke har sett noen forskjell på om vi bare bestemmer, eller om barnet får valg mellom to ting. På generell basis har vi dog best erfaring med to valg:-) Takk for innspill! 

Anonymkode: 4d896...e64

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, ser hva du mener. Problemet er bare at vi heller ikke har sett noen forskjell på om vi bare bestemmer, eller om barnet får valg mellom to ting. På generell basis har vi dog best erfaring med to valg:-) Takk for innspill! 

Anonymkode: 4d896...e64

Neida, men noen ganger blir de bare "vanskelige" uten noen åpenbar grunn. Det er jo sånn med oss voksne også, at noen dager kan vi føle at alt er feil og vi har ikke lyst til noen ting. Det er bare at vi klarer å skjerpe oss, det klarer ikke ungene (ennå). Når ungene kommer inn i en sånn spiral av vil ikke det, vil det, nei vil ikke likevel osv. er det bare å slutte å gi dem valg, for da er de ikke i stand til å ta noen, de trenger at de voksne tar valgene for dem.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Neida, men noen ganger blir de bare "vanskelige" uten noen åpenbar grunn. Det er jo sånn med oss voksne også, at noen dager kan vi føle at alt er feil og vi har ikke lyst til noen ting. Det er bare at vi klarer å skjerpe oss, det klarer ikke ungene (ennå). Når ungene kommer inn i en sånn spiral av vil ikke det, vil det, nei vil ikke likevel osv. er det bare å slutte å gi dem valg, for da er de ikke i stand til å ta noen, de trenger at de voksne tar valgene for dem.

Ja, enig 🙂

Anonymkode: 4d896...e64

[AnonymBruker]

eh. Barnet er fire år. Helt vanlig.

Anonymkode: e9cbf...d15

[AnonymBruker]

Vi har en nå 5-åring som blir helt apeshit når vi er sammen med visse familiemedlemmer. Rett og slett fordi barnet er vant til å være i fokus, mens der er det vi voksne som er i fokus. 

Anonymkode: e9cbf...d15

[AnonymBruker]

Normalt oppførsel for både 4-åringer, 14-åringer og 84-åringer. Pluss min mann på 44 …

Anonymkode: 1a9ae...531

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Normalt oppførsel for både 4-åringer, 14-åringer og 84-åringer. Pluss min mann på 44 …

Anonymkode: 1a9ae...531

😂 okei! Da sier jeg meg egentlig fornøyd med at dette gjelder 4-åringen og ikke mannen for min del.. 

Anonymkode: 4d896...e64

[Leselusa]

Tråden er ryddet for avsporing.

Mvh. Leselusa. mod.

[Lindsay Bluth]

Vi har hatt lignende opplevelser og jeg synes ofte slike situasjoner kan bli værre av at flere snakker til barne og prøver å "hjelpe til/løse problemet". Jeg synes det kan hjelpe litt at det er 1 voksen som forholder seg til barnet og at resten overser det. Det kan være verdt å prøve å avtale på forhånd med partner og evt hvis det er andre familiemedlemmer som pleier å ville hjelpe som besteforeldre/tante/onkel. Og gi barnet litt ro så kanskje det går over fortere. Noen ganger blir det større av at vi voksne blir så overrasket og skal fikse og ordne.

[AnonymBruker]

Lindsay Bluth skrev (Akkurat nå):

Vi har hatt lignende opplevelser og jeg synes ofte slike situasjoner kan bli værre av at flere snakker til barne og prøver å "hjelpe til/løse problemet". Jeg synes det kan hjelpe litt at det er 1 voksen som forholder seg til barnet og at resten overser det. Det kan være verdt å prøve å avtale på forhånd med partner og evt hvis det er andre familiemedlemmer som pleier å ville hjelpe som besteforeldre/tante/onkel. Og gi barnet litt ro så kanskje det går over fortere. Noen ganger blir det større av at vi voksne blir så overrasket og skal fikse og ordne.

Ja, akkurat det vi opplever også. Besteforeldre som prøver å være greie og skal hjelpe til, men bare gjør situasjonen mye verre. Jeg kan prøve å gi barnet en større timeout neste gang for å se effekten av det, ta barnet med meg litt bort for å se om det da klarer å roe seg helt og heller kose seg resten av dagen/besøket 🙂 Altså ikke timeout som straff, men spørre om barnet vil bli med meg og hjelpe med noe eller lignende! 

Anonymkode: 4d896...e64

[Lindsay Bluth]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, akkurat det vi opplever også. Besteforeldre som prøver å være greie og skal hjelpe til, men bare gjør situasjonen mye verre. Jeg kan prøve å gi barnet en større timeout neste gang for å se effekten av det, ta barnet med meg litt bort for å se om det da klarer å roe seg helt og heller kose seg resten av dagen/besøket 🙂 Altså ikke timeout som straff, men spørre om barnet vil bli med meg og hjelpe med noe eller lignende! 

Anonymkode: 4d896...e64

Akkurat det samme vi opplevde. Jeg har bare sagt ifra i situasjonen; det holder om én prater med ham. Men hvis det er dine foreldre så kan du jo si ifra på forhånd også at dere ser han noen ganger får det litt vanskelig når dere har besøk og da er det best om de lar deg eller partneren din ta seg av det og bare overser det.

Jeg tror grunnen til at det blir sånn er at det er en kombinasjon av høye forventninger (hurra besøk av xyz) og for mange inntrykk samtidig (flere mennesker som snakker sammen om forskjellige ting, vanskelig å vite akkurat hva som skal skje) og så blir de litt overveldet. Et forsøk på å gjenskape kontrollen slik som en 4 åring hjerne fungerer blir da å skulle sitte på en bestemt stol, ha ting på en bestemt måte. De tar tak i det første og beste som faller dem inn. Sånn sett kan det kanskje hjelpe litt å snakke om hvem som kommer og hva som skal skje på forhånd, type snakke gjennom hvem som kommer og hva dere skal.