Når blir livet bare verre og verre?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg er forbi det punktet nå. Jeg er 50 år om noen måneder, skilt, har voksne barn som flytter ut. Jeg har sju ulike autoimmune sykdommer og i tillegg k-ptsd etter langvarig mishandling og vold.

Kroppen er ofte stiv og vond, bevegelighet og balanse går nedover, kognitiv kapasitet er ikke som det var, jeg trives ikke i jobben og har ingen venner eller familie. 

Blir det ikke riktig å si at livet nå fram til jeg dør bare vil bli gradvis verre, på alle måter? Å få venner, kjæreste eller en ny jobb nå er jo ganske urealistisk. At helsa skal bli bedre, skjer jo heller ikke. 

Så hvordan opprettholde livsgnist og mot i en slik situasjon? Tanker eller råd?

Anonymkode: 0b53a...847

[AnonymBruker]

Det er først og fremt ikke urealistisk å få seg nye venner, kjæreste og jobb. Det kan være vanskeligere, men ikke umulig. Hva gjør du i hverdagen som gir deg glede og energi?

Anonymkode: c53b9...2c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva gjør du i hverdagen som gir deg glede og energi?

Jeg har ikke så mye overskudd igjen etter jobb. Dagene mine består hovedsakelig av jobb, forberedelse til jobb, gå tur med hunden, spising, soving og husarbeid. Jeg har problemer med helt enkle ting, som å ta på sokker eller handle matvarer, pga nedsatt mobilitet, smerter og angst.

Jeg tror ikke jeg har noe i livet mitt som gir glede eller energi. Hva kunne det ha vært, for eksempel?

Anonymkode: 0b53a...847

[AnonymBruker]

Min glede ble å reise. Gjerne til varmere strøk. Det kan jeg tillate meg når jeg klarer å stå i full jobb.  

Anonymkode: ff017...a89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg tenker at jeg er forbi det punktet nå. Jeg er 50 år om noen måneder, skilt, har voksne barn som flytter ut. Jeg har sju ulike autoimmune sykdommer og i tillegg k-ptsd etter langvarig mishandling og vold.

Kroppen er ofte stiv og vond, bevegelighet og balanse går nedover, kognitiv kapasitet er ikke som det var, jeg trives ikke i jobben og har ingen venner eller familie. 

Blir det ikke riktig å si at livet nå fram til jeg dør bare vil bli gradvis verre, på alle måter? Å få venner, kjæreste eller en ny jobb nå er jo ganske urealistisk. At helsa skal bli bedre, skjer jo heller ikke. 

Så hvordan opprettholde livsgnist og mot i en slik situasjon? Tanker eller råd?

Anonymkode: 0b53a...847

Begynn å gå tur hver dag evt trene! 

Anonymkode: 43dce...a69

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg tenker at jeg er forbi det punktet nå. Jeg er 50 år om noen måneder, skilt, har voksne barn som flytter ut. Jeg har sju ulike autoimmune sykdommer og i tillegg k-ptsd etter langvarig mishandling og vold.

Kroppen er ofte stiv og vond, bevegelighet og balanse går nedover, kognitiv kapasitet er ikke som det var, jeg trives ikke i jobben og har ingen venner eller familie. 

Blir det ikke riktig å si at livet nå fram til jeg dør bare vil bli gradvis verre, på alle måter? Å få venner, kjæreste eller en ny jobb nå er jo ganske urealistisk. At helsa skal bli bedre, skjer jo heller ikke. 

Så hvordan opprettholde livsgnist og mot i en slik situasjon? Tanker eller råd?

Anonymkode: 0b53a...847

Hva med å prøve å gjøre en endring for å gjøre livet til å bli bedre? Om du sliter med stive ledd kan du se om de har et terapibasseng nær deg. Kanskje det kan hjelpe deg noe (godt mulig du har prøvd) . Ellers så kan du også gjøre tiltak for å prøve å bli kjent med nye mennesker. Røde kors pleier å ha noen aktiviteter for folk som ønsker nettverk blant annet. 

Endret 23. januar 2023 av Curiousine

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Begynn å gå tur hver dag evt trene! 

Anonymkode: 43dce...a69

Jeg har hund, så går minst tre turer hver dag. 

Anonymkode: 0b53a...847

[AnonymBruker]

Curiousine skrev (1 time siden):

Røde kors pleier å ha noen aktiviteter for folk som ønsker nettverk blant annet. 

Ja, men vet ikke om jeg tør å gjøre noe sånt. Har prøvd lignende tidligere, og det har ikke fungert. Jeg tror ikke jeg er en sånn person som andre liker og ønsker kontakt med. 

Anonymkode: 0b53a...847

[AnonymBruker]

Curiousine skrev (1 time siden):

Om du sliter med stive ledd kan du se om de har et terapibasseng nær deg. Kanskje det kan hjelpe deg noe (godt mulig du har prøvd)

Jeg har vurdert det, men den ene autoimmune sykdommen min trenger varme for å bli bedre, mens den andre blir verre av varme 🤯 så da vet jeg ikke helt. Pest eller kolera, liksom. 

Anonymkode: 0b53a...847

[Curiousine]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har vurdert det, men den ene autoimmune sykdommen min trenger varme for å bli bedre, mens den andre blir verre av varme 🤯 så da vet jeg ikke helt. Pest eller kolera, liksom. 

Anonymkode: 0b53a...847

 Off, føler med deg ❤️ håper du finner på noe iallefall. Du er alt for ung til å gi opp livet så tidlig ❤️ du har har enda god tid til å finne både vennskap og kjærligheten 💐

 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Ja, men vet ikke om jeg tør å gjøre noe sånt. Har prøvd lignende tidligere, og det har ikke fungert. Jeg tror ikke jeg er en sånn person som andre liker og ønsker kontakt med. 

Anonymkode: 0b53a...847

Jeg regner med at det er flere som føler det akkurat som deg, du er ikke alene. Jeg har troen på at du klarer det.

Jeg er den eneste barnløse i min vennegjeng.Etter å ha blitt kjempe lei av at 99,5 % av alle samtaler handlet om barn måtte jeg gå ut av komfortsonen min for å bli kjent med nye. Tok sykt lang tid før jeg turte det, men nå er jeg blitt kjent med noen som er innflyttere som jeg møter ganske ofte. Men gu så nervøs jeg var i starten🙈

[viren]

Helsa blir kanskje ikke bedre, men livskvaliteten din kan definitivt bli mye bedre. Du har fremdeles mange år igjen i arbeidslivet, så å bytte jobb til noe du trives med vil kunne ha stor innvirkning på hverdagene dine. Du tenker kanskje at du er "for gammel" til å få ny jobb, men det er du ikke: flere bransjer skriker etter arbeidskraft, og mange steder ønsker man heller å ansette voksne og pålitelige folk heller enn folk fra tik-tok generasjonen. Det verste du gjør mot deg selv er å si til deg selv at det ikke kan bli bedre. 

Om du tenker tilbake - hva er det som typisk har gitt deg glede? Eksempler kan være å lese bøker, drive med hagearbeid, reise, gode samtaler med venner, lage mat, drive med en hobby, lære noe nytt, gå på teater eller konserter, danse også videre. Finnes det måter du kan bruke mer av tiden din på det du liker, og mindre av tiden din på det du ikke liker? Spesielt når man har helseutfordringer er dette med tidsøkonomi viktig, man greier ikke like mye som før og hvordan man disponerer tiden blir derfor ekstra viktig.

Det er heller ingenting som sier at du ikke kan få deg en kjæreste selv om du er 50, det er det mange som gjør. Du er ikke alene i å føle at det er vanskelig å bli kjent med folk, både for vennskap og kjærlighet, det er helt vanlig i alle aldre. Det er faktisk over en million nordmenn som bor alene, det er med andre ord helt normalt   Om du finner ut hva som gir deg mest glede og hvordan du kan bruke mer tid på det, kan det forøvrig fort hende at du møter likesinnede gjennom den aktiviteten. Og jeg kan ikke få sagt det nok - begynn å søke på andre jobber, å bruke 8 timer om dagen på et sted du ikke trives er ikke en god måte å tjene til livets opphold på. ❤️ 

[AnonymBruker]

Helsa mi gikk galne veien fra 34 når den ene etter den andre sykdommen kom.

Anonymkode: afea5...fc5

[AnonymBruker]

Mange har sine beste år etter at de har blitt pensjonister så det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd.

For akkurat det virker det som du har; tatt sorgene på forskudd. Du skriver som om du vil ha en bekreftelse på at nå går det nedover. Den største fienden mot et godt liv her virker å være deg selv siden du tilsynelatende har gitt litt opp. Jeg kunne sagt mye om trening og aktiviteter der du møter folk, men jeg tror du trenger å endre livsinnstilling. Det kan man av og til trenge hjelp til så jeg ville forsøkt å komme i kontakt med en psykolog eller en coach av noe slag for noen samtaler.

Lykke til!

Anonymkode: cc7c7...dd2

[AnonymBruker]

Hvis du er så syk, kan du ikke bli ufør? Så får du i alle fall bedre helse da du ikke trenger bruke opp så mye krefter på jobb. 

Anonymkode: f3329...5ca

[AnonymBruker]

Begynn med å kutte ut mat og snacks som fremmer betennelse reaksjoner i kroppen !

Anonymkode: cfa22...7f4

[AnonymBruker]

Spis maten som Gud har skapt den. Kutt ut ultraprossesert mat og sukker i kosten.

Anonymkode: cfa22...7f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange har sine beste år etter at de har blitt pensjonister så det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd.

For akkurat det virker det som du har; tatt sorgene på forskudd. Du skriver som om du vil ha en bekreftelse på at nå går det nedover. Den største fienden mot et godt liv her virker å være deg selv siden du tilsynelatende har gitt litt opp. Jeg kunne sagt mye om trening og aktiviteter der du møter folk, men jeg tror du trenger å endre livsinnstilling. Det kan man av og til trenge hjelp til så jeg ville forsøkt å komme i kontakt med en psykolog eller en coach av noe slag for noen samtaler.

Lykke til!

Anonymkode: cc7c7...dd2

Jeg er enig. Jeg vil prøve å finne noen å snakke med. 

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Hvis du er så syk, kan du ikke bli ufør? Så får du i alle fall bedre helse da du ikke trenger bruke opp så mye krefter på jobb. 

Anonymkode: f3329...5ca

Nei, det ønsker jeg ikke. Jeg ser for meg at da blir jeg bare sittende alene i en krok og vil i tillegg til alt det andre også være fattig!

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Begynn med å kutte ut mat og snacks som fremmer betennelse reaksjoner i kroppen !

Anonymkode: cfa22...7f4

Jeg har levd såkalt «rent» i flere år, den eneste effekten var at kolesterol gikk betraktelig opp. 

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Spis maten som Gud har skapt den. Kutt ut ultraprossesert mat og sukker i kosten.

Anonymkode: cfa22...7f4

 

Anonymkode: 0b53a...847

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke så mye overskudd igjen etter jobb. Dagene mine består hovedsakelig av jobb, forberedelse til jobb, gå tur med hunden, spising, soving og husarbeid. Jeg har problemer med helt enkle ting, som å ta på sokker eller handle matvarer, pga nedsatt mobilitet, smerter og angst.

Jeg tror ikke jeg har noe i livet mitt som gir glede eller energi. Hva kunne det ha vært, for eksempel?

Anonymkode: 0b53a...847

Du har en hund og kommer sikkert i prat m/andre hundeeiere. Kanskje en av de kunne blitt en venn du kunne være litt sammen med. Lykke til🙃♥️

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, men vet ikke om jeg tør å gjøre noe sånt. Har prøvd lignende tidligere, og det har ikke fungert. Jeg tror ikke jeg er en sånn person som andre liker og ønsker kontakt med. 

Anonymkode: 0b53a...847

Du må slutte å undervurdere deg selv. Tenk positive tanker, vær litt raus mot deg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg har en progressiv sykdom som gir mange kroppslige plager og som jeg høyst sannsynlig vil dø tidlig av. Det som gir meg håp er at det stadig forskes og utvikles nye behandlingsmetoder som kanskje kan gi meg bedre livskvalitet og flere leveår.

Hvem vet hvordan verden ser ut om 5 år? 10 år? Hvis jeg er heldig får jeg kanskje oppleve det. Jeg har levd noen tiår nå og sett at livet kan snu totalt fra en dag til en annen. Jeg tenker at alt er mulig!

Jeg prøver å finne små gleder i hverdagen og nye måter jeg kan gjøre ting jeg liker på (benytt deg av hjelpemidler!), til tross for at kroppen ikke virker som før.

Livet har nok noen fine overraskelser igjen til oss hvis vi ikke gir opp.

Anonymkode: 7366d...844