Noen ganger har jeg lyst til å forlate barnet mitt

[AnonymBruker]

Jeg føler meg mislykket som mor, og blir så vanvittig sliten av tilværelsen. Jeg burde aldri fått barn, og det knyter seg i magen når jeg sier det (stakkars barn), men noen ganger har jeg lyst til å bare stikke. Jeg føler meg fanget og føler ikke at jeg mestrer rollen. Jeg har gode dager også, men ofte føles ting så utrolig tungt og dystert. 

Jeg har gått i behandling for mine psykiske problemer i flere år (depresjon og angst), jeg har tatt kurs og vært i kontakt med FVK om problemene mine, men det blir ikke bedre. Jeg vet ikke hva jeg skal gjør lengre, og vet ikke hvordan jeg skal holde ut tilværelsen. Jeg prøver å ta meg sammen for barnet, men det er så fryktelig tungt og jeg vet ikke hvor lenge dette holder. 

Og før noen dømmer - barnet var helt uplanlagt, men jeg var ikke klar over hvor mye jeg skulle slite med psyken på det tidspunktet, og trodde jeg skulle klare det. 

Anonymkode: 77397...087

[Al34n0nym1]

Og hvor er far oppi det hele? Og kan han ikke eventuelt få litt mer samvær med barnet?

[StyrmannM]

Stor klem! Hvor gammelt er barnet ditt? Er du alene om omsorgen?

[AnonymBruker]

Har barnet en far? Er far inne i barnet sitt liv? Kan far komme enda mer på banen, slik at du får litt mer avkobling?

Anonymkode: afcec...851

[AnonymBruker]

Avlastningshjem? 

Anonymkode: 75066...40a

[AnonymBruker]

StyrmannM skrev (1 minutt siden):

Stor klem! Hvor gammelt er barnet ditt? Er du alene om omsorgen?

Barnet er 5 år. Jeg bor sammen med barnefar. Vi tok et «oppgjør» for noen måneder siden om hvordan han kan lette min tilværelse, og med full jobb og at han også blir sliten, er ikke det nok. Jeg føler fortsatt ikke at jeg takler familielivet og føler at jeg drukner.  
Barnet er også tryggest på meg, og vil ha meg når det er sykt, når det våkner på natten med mareritt eller om det bare er sliten. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Avlastningshjem? 

Anonymkode: 75066...40a

Barnet er innimellom på besøk hos besteforeldre. Overnatting en gang i blant. Jeg er så sint på meg selv for at jeg ikke skjønte da jeg ble gravid at dette ikke kom til å gå. Jeg elsker barnet så inderlig og ønsker det kun alt godt. Da gjør det så vondt når man føler seg så utilstrekkelig. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

Dette kan skje den beste, men uansett hva du gjør ikke forlat etter skad ungen.

 

Be BV om hjelp og vær ærlig.

Anonymkode: a2f49...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette kan skje den beste, men uansett hva du gjør ikke forlat etter skad ungen.

 

Be BV om hjelp og vær ærlig.

Anonymkode: a2f49...77d

Kunne aldri skadet barnet bevisst, men noen ganger er jeg overbevist om at barnet har det bedre uten meg. Noen ganger vurderer jeg å gå, og la pappaen ta det fulle ansvaret. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

For det første; er du i jobb TS? Gå til fastlegen din og få sykemelding. Husk at det første du må gjøre for å takle utfordringer, er å få dekket dine grunnleggende behov. Søvn, mat, hvile, aktivitet (f eks gå en tur hver dag). 

Du skriver at barnet foretrekker deg. Jeg tenker at da er ikke faren flink nok til å knytte bånd til barnet sitt. Min mann og jeg har 3 barn sammen og vi har alltid vært jevnbyrdige/like populære. 

Anonymkode: 19cab...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kunne aldri skadet barnet bevisst, men noen ganger er jeg overbevist om at barnet har det bedre uten meg. Noen ganger vurderer jeg å gå, og la pappaen ta det fulle ansvaret. Ts

Anonymkode: 77397...087

Jeg har vært der du er nå. Det er helt forjævlig for å si det mildt.

Det jeg vil du skal prøve å huske nå, er at det er depresjonen og utmattelsen som snakker. Høyst sannsynlig er du en helt OK mor som gjør ditt aller beste. Og høyst sannsynlig er ditt aller beste godt nok. Depresjonen vet ikke hva den snakker om når den påstår barnet hadde hatt det bedre uten deg. Den prøver å lure deg. 

Det blir bedre - mye bedre ❤️

Anonymkode: e7842...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

For det første; er du i jobb TS? Gå til fastlegen din og få sykemelding. Husk at det første du må gjøre for å takle utfordringer, er å få dekket dine grunnleggende behov. Søvn, mat, hvile, aktivitet (f eks gå en tur hver dag). 

Du skriver at barnet foretrekker deg. Jeg tenker at da er ikke faren flink nok til å knytte bånd til barnet sitt. Min mann og jeg har 3 barn sammen og vi har alltid vært jevnbyrdige/like populære. 

Anonymkode: 19cab...c61

Jeg er ikke i jobb. Jeg har vært under avklaring hos NAV de siste årene, og blir nå vurdert uføretrygd. 
Prøver å få nok søvn, spise godt, få dagslys hver dag og trene. 

Barnet kan foretrekke far også ellers i hverdagen, men ikke «når det gjelder» som ved sykdom osv. Far kan være litt utålmodig og pågående. Jeg og barnet er mest lik i personlighet. Lurer på om det er derfor. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har vært der du er nå. Det er helt forjævlig for å si det mildt.

Det jeg vil du skal prøve å huske nå, er at det er depresjonen og utmattelsen som snakker. Høyst sannsynlig er du en helt OK mor som gjør ditt aller beste. Og høyst sannsynlig er ditt aller beste godt nok. Depresjonen vet ikke hva den snakker om når den påstår barnet hadde hatt det bedre uten deg. Den prøver å lure deg. 

Det blir bedre - mye bedre ❤️

Anonymkode: e7842...1ca

Takk❤️ men jeg føler aldri det blir bedre. Og blir det bedre, havner jeg alltid tilbake her igjen. Det blir en evig runddans. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk❤️ men jeg føler aldri det blir bedre. Og blir det bedre, havner jeg alltid tilbake her igjen. Det blir en evig runddans. Ts

Anonymkode: 77397...087

Du må prøve å bygge en mer solid base for deg selv 🩵 Har du prøvd appen Assistert Selvhjelp? Du kan få kode til denne og flere lavterskelkurs fra Psyk Helse og Familiestøtte i kommunen din. 

Jeg håper du får nok hvile i og med at du ikke er i jobb. Barnet ditt kan fint være i barnehage 8 timer daglig. Husk at barnet ditt elsker deg, tenk så heldig du er som har et lite, fint menneske som er så inderlig glad i deg 🩵

Anonymkode: 19cab...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kunne aldri skadet barnet bevisst, men noen ganger er jeg overbevist om at barnet har det bedre uten meg. Noen ganger vurderer jeg å gå, og la pappaen ta det fulle ansvaret. Ts

Anonymkode: 77397...087

Det var ikke anklagende ment❤️ jeg vet hvor vondt man kan ha det og hvor desperat man kan bli.

Anonymkode: a2f49...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk❤️ men jeg føler aldri det blir bedre. Og blir det bedre, havner jeg alltid tilbake her igjen. Det blir en evig runddans. Ts

Anonymkode: 77397...087

Jeg har vært der også. Ja, det er en runddans mellom gode og tunge perioder. Min erfaring er at etter hvert blir de gode periodene lengre, og nedturene kortere og grunnere. Men det tar tid, og er spesielt krevende med relativt små barn. Nå er barnet mitt 11, alt er mye lettere og det er lenge siden jeg hadde en skikkelig tung periode. 

Ja, du har tøffe tak foran deg, og det vil i perioder føles fullstendig håpløst. Det er ingen lett jobb, men jeg tør love deg at det blir mye bedre etter hvert som barnet blir større og du blir friskere ❤️

Anonymkode: e7842...1ca

[AnonymBruker]

Barnet er vel i barnehage?

Her er det hvertfall viktig at du bruker barnehagen mest mulig.

Og avtal leketid med andre.  

Anonymkode: a2c81...ce1

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte, TS. Bare at jeg er alene (pappaen har samvær annenhver helg) og jeg jobber fulltid. Jeg har en tung depresjon og går til behandling og får medisiner, men det hjelper liksom ikke. Hver dag er bare en kamp om å overleve, og det er så urettferdig mot sønnen min å ha meg som hovedomsorgsperson. 

Håper det løser seg på et vis for deg ❤️ 

Anonymkode: 20474...3fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Barnet er vel i barnehage?

Her er det hvertfall viktig at du bruker barnehagen mest mulig.

Og avtal leketid med andre.  

Anonymkode: a2c81...ce1

Ja, barnet er i barnehage. Ts

Anonymkode: 77397...087

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har det på akkurat samme måte, TS. Bare at jeg er alene (pappaen har samvær annenhver helg) og jeg jobber fulltid. Jeg har en tung depresjon og går til behandling og får medisiner, men det hjelper liksom ikke. Hver dag er bare en kamp om å overleve, og det er så urettferdig mot sønnen min å ha meg som hovedomsorgsperson. 

Håper det løser seg på et vis for deg ❤️ 

Anonymkode: 20474...3fd

Masse kjærlighet til deg ❤️❤️ Ts

Anonymkode: 77397...087