Hva gjør jeg feil?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt vanskeligheter for å bli ordentlig god venn med jenter. Det må jo være meg det er noe galt med, ikke alle andre?

Jeg har etter et ganske dårlig forhold funnet meg en ny fantastisk mann og vi har det veldig bra sammen. I det dårlig forholdet hadde jeg såsi ingen venner, fordi jeg ikke fikk lov. Kanskje jeg bare rett og slett mangler sosiale antenner?

 

Min nåværende kjæreste har en bestevenn som fikk seg kjæreste på samme tid som vi ble kjærester. Vi har vært på dobbeldater og flere fester sammen. Jeg og kjæresten til bestekompisen til kjæresten min har ved disse anledningene skravlet og hatt det gøy sammen. Hun har gitt klart uttrykk til meg at hun synes forholdet mellom henne og bestekompisen er vanskelig. Hun opplever at hun ikke får det hun ønsker og jeg har forsøkt å gi noen gode råd. 

 

På et tidspunkt sa jeg til bestekompisens kjæreste at de kanskje ikke var rett for hverandre. At hvis hun skulle gråte hver gang de hadde vært sammen, så er det noe riv ruskende galt og at det unødvendig å forsøke å forandre noen. Fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Jeg kom også med en kommentar som ble tatt veldig feil tatt imot mens vi alle var ganske påseilet. Jeg ba om unnskyldning flere ganger, men etter dette ble jeg og min kjæreste ekskludert fra videre fester og dater. 

 

Det kommer frem i ettertid at kjæresten til bestekompisen til kjæresten min ikke liker meg og at den tåpelige kommentaren min på en måte var siste dråpen. Min kjæreste blir også ekskludert fordi han også har gitt råd angående forholdet deres og sier det han mener. Bestekompisen forteller at kjæresten hans er sykelig sjalu på meg og min kjærestes forhold. Bestekompisen får gjennomgå hver gang jeg legger ut noe på IG som omhandler hvor glad min kjæreste gjør meg eller at vi har gjort noe gøy/romantisk sammen. 

 

Jeg hadde ingen anelse om at hun ikke likte meg. Hver gang vi har møttes har hun alltid vært hyggelig, skravlet og søkt råd hos meg. Hva gjør jeg galt? Jeg forsøkte etter beste evne å skape et godt forhold til henne.

 

Ble langt og rotete det her.

Anonymkode: 69f2b...baa

[AnonymBruker]

Syns ikke det var galt av deg. Du sa det i beste mening og sa sannheten. 

Anonymkode: 967ca...29f

[2023]

Takk. Jeg forstår bare ikke hvorfor hun har noe i mot meg? Har i grunn bare vært imøtekommende og hyggelig med henne.

[megda]

Dersom du har et godt forhold blir det en sterk kontrast til det forholdet hun selv har og hver gang hun ser deg i samhandling med din kjæreste kan det minne henne på hvor fælt hun har det i eget forhold.

På den måten skapes en kobling der hun nå assosierer deg med sine egne negative følelser om eget forhold og dytter disse emosjonene over på deg slik at hun slipper å slv forholde seg til det som faktisk er tilfelle. 

Dette virker relativt normalt og er en dynamikk som mange ganger oppstår i menneskelige relasjoner. 

[2023]

Det hørtes rimelig ut. Synes bare det er fælt at det skal gå utover meg og min kjæreste. 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville holdt meg nøytral vedr. Råd osv, når det er kjæresten til bestekompisen til din kjæreste. Spesielt når dere ikke har kjent hverandre så lenge. Bestekompisen til kjæresten din kommer mest sannsynlig til å være i livet deres uavhengig av hvem han er sammen med. 

Anonymkode: 19192...a4d

[2023]

Det var også min første tanke å holde meg nøytral. Jeg deler svært sjelden ting og er veldig forsiktig med hva jeg forteller andre. Men når hun kommer til meg å gråter, ligger det naturlig for meg å ville hjelpe. Har selv vært i et forhold hvor ting ikke var bra, noe hun var klar over - så var vel derfor hun ville rådføre seg med meg. Men det var tydeligvis veldig dumt av meg. Meningen var jo å hjelpe, ikke bli mislikt.

[2023]

Vi har forøvrig ikke snakket sammen eller vært sammen på seks måneder. Og nå forstår jeg jo hvorfor - hun liker meg ikke. Og det er helt OK. Men synes ikke det er ålreit å bli snakket stygt om når man bare prøver å hjelpe. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er ikke det greit, men jeg tror du har blitt litt syndebukken her.

At hun sier til kjæresten sin "hun sa det og det til meg, at det du gjorde ikke er bra sånn og sånn" og så blir de "venner" igjen og hun kaster deg under bussen. "Unødvendig å si sånt bla bla" 

Drit i del, du kjenner deg selv og hvem du er. Forholdet deres kommer sikkert ikke til å vare uansett. Men til neste gang vær nøytral. 

Anonymkode: 19192...a4d

[AnonymBruker]

*drit i de

Anonymkode: 19192...a4d

[2023]

Takk for svar! Har skjønt at det ikke har noe med meg å gjøre. Holder meg langt unna hvis noe sånt skulle skje igjen.

[AnonymBruker]

I det første forholdet skriver du at du ikke fikk ha venner, så da er det jo naturlig at du heller ikke hadde venner.

I nåværende forhold får du ha venner, og du trodde du hadde ei venninne, men så gikk ikke det vennskapet så bra. Og sånn er det for oss alle. Det er ikke alle vi matcher med, og noen som vi føler en god relasjon til, føler ikke nødvendigvis det samme. Men jeg syns ikke at du skal la denne ene opplevelsen definere hvorvidt du kan bli ordentlig god venn med noen. Dere matchet bare ikke, og det er ingens feil.
 

De fleste jeg møter i livet, blir ikke en nær venn. Noen betegnes som venner, uten at de er nær venn. De fleste ender opp som bekjente. Og noen få blir nære venner. I voksen alder er det dessverre enda vanskeligere å finne gode og nære venner, men det går. Selv møtte jeg en av mine aller nærmeste venner for ett par år siden, da vi var kolleger. Så du må ikke gi opp, selv om du hadde en dårlig opplevelse nå. Lykke til😊

Anonymkode: 1eda8...e65

[2023]

Opplever stadig at jeg ikke matcher med jenter. Forrige gang var det min bestevenn (som er gutt) som fikk seg kjæreste (dette var en felles venn jeg og eks hadde, noe som var ok). Vi gikk godt overens. Til slutt fant jeg ut at hun hadde stjålet flere ting fra huset mitt etter at de hadde vært på besøk. Forholdet deres røyk bare noen dager etterpå. 

 

Sånne hendelser som dette gjør at jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å prøve mer, for det ender som oftest opp dårlig. Når noen nære rundt meg får ny kjæreste, er jeg alltid imøtekommende og hyggelig, og jeg forventer ikke at vi skal bli bestevenner. Men forventer i det minste å ikke bli robbet eller baksnakket. 

 

Jeg har to gode venner. Og jeg føler at jeg ikke trenger fler venner enn det. Men likevel er det sårt når det stadig ender dårlig med nye jenter. Og da begynner man jo å lure hva er det JEG gjør galt? 

[AnonymBruker]

Det er jo ikke nødvendigvis du som gjør noe feil, det kan være typen mennesker du har truffet. 

 

Anonymkode: 19192...a4d