For eller imot å medisinere et barn med ADHD?

[AnonymBruker]

Sønnen min har en gutt i klassen med ADHD. Han ligger visst mest på gulvet i timen og utagerer og har det vanskelig. Foreldre har valgt å ikke medisinere. 
 

For meg er dette uforståelig. Får ikke de fleste barna det bedre med ADHD- medisin? Hva er bieffekten av disse medisinene. 
 

 

Anonymkode: bb3de...b5f

[AnonymBruker]

Bivirkningene varierer fra overproduksjon av tarmgass til akutt død (selvsagt ekstremt skjelden).

Veldig mange barn med ADHD får det bedre med (riktig) medisin i riktig dose. Dog er det en del plagsomme bivirkninger som vekttap, depresjon o.l. som senker livskvaliteten såpass mye at det er bedre å være umedisinert. 

Om foreldrene har valgt å ikke engang prøve medisiner til et barn som er såpass plaget som du beskriver, er det for meg fullstendig uforståelig. Jentungen her har gått på medisiner i seks år nå, uten én eneste bivirkning - før nå når hun kom i puberteten og måtte ned i dose.

Anonymkode: 1f628...00a

[Andro]

For. Jeg tenker at det er mishandling å ikke unne barn riktig hjelp til å fungere i hverdagen.
Har selv ADHD, og jeg har aldri sett en motstemme som har peiling. Kun mytebaserte.

[AnonymBruker]

Jeg er over 40, har svært sannsynlig ADHD (nevropsykologens vurdering) og lengter etter å få diagnosen offisiell så jeg kan begynne å prøve ut medisiner. Livet frem til nå har bare vært kaos. Droppet ut av skolen på vgs, skulket halve ungdomsskolen. Klarer ikke fungere i jobb. 

Fatter ikke at folk ikke lar barna prøve medisiner.

Anonymkode: 67535...5e6

[AnonymBruker]

Hvis oppførselen går utover undervisningen så må han jo ut av klassen, vi hadde selv en i klassen som hadde ADHD og det var et helvete til tider.

En gang så måtte faktisk tre av guttene i klassen lempe denne personen ut på gangen, etter den episoden så fikk han spesialundervisning. Når han begynte på videregående så ble han også medisinert og det førte til at han fikk seg utdanning til slutt, det var det ingen som hadde trodd han skulle få.

Kan ikke skjønne hvorfor foreldrene ikke ønsker at gutten skal medisineres, med mindre de er sånne "alternative" typer eller typiske vaksinemotstandere og konspifolk.

Anonymkode: b57bc...038

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvis oppførselen går utover undervisningen så må han jo ut av klassen, vi hadde selv en i klassen som hadde ADHD og det var et helvete til tider.

En gang så måtte faktisk tre av guttene i klassen lempe denne personen ut på gangen, etter den episoden så fikk han spesialundervisning. Når han begynte på videregående så ble han også medisinert og det førte til at han fikk seg utdanning til slutt, det var det ingen som hadde trodd han skulle få.

Kan ikke skjønne hvorfor foreldrene ikke ønsker at gutten skal medisineres, med mindre de er sånne "alternative" typer eller typiske vaksinemotstandere og konspifolk.

Anonymkode: b57bc...038

Ja, det er litt kveling og slåing på andre elever, og han hyler høyt stakkars. 7 år

Anonymkode: bb3de...b5f

[AnonymBruker]

Selvfølgelig for.

Anonymkode: b1b7a...752

[AprilLudgate]

Hverken eller.

Tenker det kommer an på hvordan man responderer på medisin, og en utenforstående har ingen innsikt i dette. 

[AnonymBruker]

Vårt barn med adhd er umedisinert. Vi har testet utallige medisiner, men bivirkningene var såpass voldsomme at vi måtte slutte. Hen er urolig, ukonsentrert og vimsete, men ikke utagerende. 

Anonymkode: 41727...712

[AnonymBruker]

Jeg tenker på medisiner som et hjelpemiddel. Altså kan det være til hjelp men også ikke. Når barnet sliter såpass mye er det greit å prøve ut forskjellige behandlinger.

Jeg fikk adha i en alder av 34 år. Livet mitt kunne sett så mye anderledes ut hvis jeg fikk diagnosen som barn og medisiner som hjelp. 

 

Anonymkode: 7d1c5...9eb

[Mt3]

Så lenge barnet har så store problemer at skoledagen ikke fungerer med bare assistent og tilrettelegging så burde medisin utprøves. 

Mulig de har prøvd medisiner før, og det fikk store bivirkninger. 

Det sagt så kan mange fungere godt hjemme men ikke på skolen, og da spørs det om skolen er flink nok til å legge frem utfordringene de har med barnet i skolesammenheng slik at foreldrene forstår hvor ille det er. Akkurat som mange med blandt annet mild autisme greier å skjule det på skolen og utagerer hjemme fordi de da er tappet for energi, og ikke greier å holde fasaden oppe lenger.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vårt barn med adhd er umedisinert. Vi har testet utallige medisiner, men bivirkningene var såpass voldsomme at vi måtte slutte. Hen er urolig, ukonsentrert og vimsete, men ikke utagerende. 

Anonymkode: 41727...712

Bra han ikke er utagerende ❤️ Forstår dere veldig godt. Tenker dere å prøve igjen når han blir tenåring om det går mye utover skolen og andre arenaer? Han får vel valget selv når han blir 18 år. Ikke meningen å virke belærende altså! Jeg respekterer deres syn  

Jeg er medisinert selv og det hjelper meg utrolig mye med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet. Barne og tenåringslivet mitt ville vært bedre som medisinert, men jeg har kompensert mye og klart å bygge meg ett liv før jeg fikk hjelp. Jeg er over 30 nå.

Ser barn i barnehagen som har god effekt av medisin. Utagering er det mest skremmende fordi andre barn trekker seg naturligvis unna og barnet går inn i en ond sirkel selvom utageringen avtar med årene. Så jeg er for medisinering stort sett, MEN det viktigste er at det er medisinsk forsvarlig selvsagt. Det viktigste er at barna opplever sosial mestring og læring på så lik linje med de andre barna som er mulig. Det er dumt man trenger medisin til det, men hvis det hjelper og gjør hverdagen lettere tenker jeg at det bør foretrekkes - selv om jeg aksepterer at man velger uten medisin også! Absolutt. 

Anonymkode: 7be93...609

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ja, det er litt kveling og slåing på andre elever, og han hyler høyt stakkars. 7 år

Anonymkode: bb3de...b5f

«Litt kveling»?! 
 

Det er jo ekstremt. Det skal ikke gå utover tryggheten til andre barn. Da MÅ det gjøres noe, om medisiner er uaktuelt. 

Anonymkode: 96242...a27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bra han ikke er utagerende ❤️ Forstår dere veldig godt. Tenker dere å prøve igjen når han blir tenåring om det går mye utover skolen og andre arenaer? Han får vel valget selv når han blir 18 år. Ikke meningen å virke belærende altså! Jeg respekterer deres syn  

Jeg er medisinert selv og det hjelper meg utrolig mye med hyperaktivitet, konsentrasjon og impulsivitet. Barne og tenåringslivet mitt ville vært bedre som medisinert, men jeg har kompensert mye og klart å bygge meg ett liv før jeg fikk hjelp. Jeg er over 30 nå.

Ser barn i barnehagen som har god effekt av medisin. Utagering er det mest skremmende fordi andre barn trekker seg naturligvis unna og barnet går inn i en ond sirkel selvom utageringen avtar med årene. Så jeg er for medisinering stort sett, MEN det viktigste er at det er medisinsk forsvarlig selvsagt. Det viktigste er at barna opplever sosial mestring og læring på så lik linje med de andre barna som er mulig. Det er dumt man trenger medisin til det, men hvis det hjelper og gjør hverdagen lettere tenker jeg at det bør foretrekkes - selv om jeg aksepterer at man velger uten medisin også! Absolutt. 

Anonymkode: 7be93...609

Barn i barnehagealder på ADHD medisiner?? 

Anonymkode: aeff0...c3a

[AnonymBruker]

Både og.

Vårt barn medisineres i skoletiden. Det hadde ikke vært nødvendig om tilretteleggingen var perfekt, men det blir den aldri.

Medisinen som fungerer best (det meste er utprøvd) gir mer ro i hodet og større toleranse for stress. Gjør også barnet emosjonelt avflatet, mindre lykkelig og helt uten appetitt.

Anonymkode: b1a5a...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, det er litt kveling og slåing på andre elever, og han hyler høyt stakkars. 7 år

Anonymkode: bb3de...b5f

Altså seriøst?! Gå til rektor og forlang 9a. Jeg har selv en sønn med adhd, og sånn oppførsel er uaktuelt. 

Anonymkode: 54135...394

[AnonymBruker]

Jeg er mor til et nylig diagnosert barn (mai 2022) vi står fremdeles i testing av medisiner og her kan det se ut til at vi må ta en pause før vi prøver igjen, mitt barn på 11 år har vært igjennom mange plagsomme bivirkninger grunnet medisiner og vi har tydligvis ikke klart å treffe riktig type eller dose. Barnet hadde selv lyst å prøve ut medisiner men det har dalt noe nå, h*n har slitt med hodepine, svimmelhet, kvalme, depresjon, null matlyst og rast ned i vekt tiltross for at vekten var lav fra før. Bivirkningen kan være skumle. Så nå skal han heller få fred en stund før vi prøver igjen. 

Jeg vet det finnes foreldre som dømmer oss foreldre for dette, men her tenker vi barnets beste og forholder oss til hva lege og bup sier. 

Anonymkode: df38c...cc4

[AnonymBruker]

Er jo meningsløst at folk som ikke har greie på dette skal svare om de er for eller i mot. Hvis man skal medisinere, må det være for å se om det hjelper barnet uten for mye bivirkninger. Ikke fordi læreren ønsker eller foreldrene til de andre barna ønsker

Anonymkode: aeff0...c3a