Normal oppførsel under ett brudd?

[AnonymBruker]

Har en mor som er veldig opp og ned, pga en personlighetsforstyrrelse kombinert med en annen psykisk lidelse. Mange ganger er hun normal, men noen ganger merker man at hun er syk. Hun har vært gift i 14 år, og sammen med hennes mann i rundt 25, som hun har ett felles barn med på 15 år. Meg og min søster er 22 og 23 år, og flyttet ut (ikke biologiske til hennes mann). 

Nå har hun plutselig fått for seg at hun skal skilles. Mannen hennes er helt knust og ønsker ikke dette. Hun derimot er fast bestemt, og klar for å flytte ut. Hun har dårlig økonomi, og må derfor leie. Hun virker kald og bestemt, og snakker om mannen sin som at hun er «bedre» enn han og at hun syns synd i han. Jeg kjenner jeg blir irritert da han har måtte finne seg i såpass mye oppover, alt fra utroskap til andre grove ting til hennes psykiske sykdom. Jeg er glad i denne mannen, både meg og min søster og lurer på om hun har en periode hvor hun er ekstra syk? 

Hun kan også poste ting på Facebook eksempel, med teite quotes som omhandler bruddet og noe man kanskje ville gjort om man var ungdom. Jeg er selvfølgelig glad i min mor, men jeg bare vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til hun eller dette. 

Når hun er deprimert er hun veldig pessimistisk, men nå er hun veldig på at livet skal bli så bra, livet går alltid fint, barnet hennes på 15 skal bo hos sin far og det skal gå fint, alt er fryd og gammen. Hun har halve livet sitt igjen og skal leve det. Virker som hun tenker hun kommer til å finne noen nye eller at alt order seg, men realiteten er jo at hun kan bli sittende aleine resten av livet, i en bitte liten leilighet uten hage eller andre ting hun har vært vandt med. Er det noe å gjøre her eller skal man bare la hun kjøre løpet? 

Anonymkode: 2929b...163

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye du kan gjøre med bruddet deres. Hvis hun tar veldig av - mer enn å ville skilles og skrive rare ting i sosiale medier - får dere søsken vurdere å kontakte legen eller psykologen hennes.

Ettersom din mor har psykiske problemer virker det lurt at søskenet ditt på 15 bor hos sin far. Hun kan fint bo aleine i en liten leilighet.

Anonymkode: 2fafe...64d

[AnonymBruker]

Din mor og bonusfar har vært sammen i 25 år men du er 23 år og ikke hans? Din mor har altså vært sammen med denne mannen som ikke er din far siden før du og søsteren din ble født men dere er ikke biologisk hans?  Flere ting som virker rart her. 

Anonymkode: ad7e6...35a

[Andro]

Høres ut som hun er bipolar? Kanskje tilleggsdiagnoser som ADHD? (Det er en ganske vanlig kombo)
Det du får gjort er egentlig å stille opp for din bror og stefaren hans. At moren din er irrasjonell får du ikke gjort noe med.
Hun må bare kjøre løpet, og hun greier seg godt nok i en liten leid leilighet. Kanskje store arealer og hage ikke er så attraktivt?
Det høres ut som impulskontroll og vurderingsevne er svekket mtp framtoningen i sosiale medier, så jeg ville ha tatt en prat med legen hennes. Kanskje hun har droppet å ta medisiner f.eks.?

[Andro]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Din mor og bonusfar har vært sammen i 25 år men du er 23 år og ikke hans?

Overlapping er ikke så uvanlig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Din mor og bonusfar har vært sammen i 25 år men du er 23 år og ikke hans? Din mor har altså vært sammen med denne mannen som ikke er din far siden før du og søsteren din ble født men dere er ikke biologisk hans?  Flere ting som virker rart her. 

Anonymkode: ad7e6...35a

Jeg har ikke helt telling på når de ble sammen, derfor jeg skrev rundt uten å tenke meg om angående vår egen alder. De har vært sammen siden meg og min søster var baby

Anonymkode: 2929b...163

[AnonymBruker]

Når hun har vært sammen med han i 25 år, har hun trolig tenkt gjennom dette selv om det kommer brått på deg.

Hennes liv. Hennes valg. 

Anonymkode: 0eb49...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en mor som er veldig opp og ned, pga en personlighetsforstyrrelse kombinert med en annen psykisk lidelse. Mange ganger er hun normal, men noen ganger merker man at hun er syk. Hun har vært gift i 14 år, og sammen med hennes mann i rundt 25, som hun har ett felles barn med på 15 år. Meg og min søster er 22 og 23 år, og flyttet ut (ikke biologiske til hennes mann). 

Nå har hun plutselig fått for seg at hun skal skilles. Mannen hennes er helt knust og ønsker ikke dette. Hun derimot er fast bestemt, og klar for å flytte ut. Hun har dårlig økonomi, og må derfor leie. Hun virker kald og bestemt, og snakker om mannen sin som at hun er «bedre» enn han og at hun syns synd i han. Jeg kjenner jeg blir irritert da han har måtte finne seg i såpass mye oppover, alt fra utroskap til andre grove ting til hennes psykiske sykdom. Jeg er glad i denne mannen, både meg og min søster og lurer på om hun har en periode hvor hun er ekstra syk? 

Hun kan også poste ting på Facebook eksempel, med teite quotes som omhandler bruddet og noe man kanskje ville gjort om man var ungdom. Jeg er selvfølgelig glad i min mor, men jeg bare vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til hun eller dette. 

Når hun er deprimert er hun veldig pessimistisk, men nå er hun veldig på at livet skal bli så bra, livet går alltid fint, barnet hennes på 15 skal bo hos sin far og det skal gå fint, alt er fryd og gammen. Hun har halve livet sitt igjen og skal leve det. Virker som hun tenker hun kommer til å finne noen nye eller at alt order seg, men realiteten er jo at hun kan bli sittende aleine resten av livet, i en bitte liten leilighet uten hage eller andre ting hun har vært vandt med. Er det noe å gjøre her eller skal man bare la hun kjøre løpet? 

Anonymkode: 2929b...163

Du virker negativitet innstilt til henne og dømmende. "Plutselig fått det for seg?" Hva vet du om hvor mye hun har tenkt på dette? Det er mange som skilles selv om mannen er snill. Det finnes et hav av årsaker.

Alle risikerer å ikke finne en ny om de skiller seg, men det er ingen god grunn til å bli i et forhold. Skjønt mange blir av den årsaken så er jo det trist.  Derfor er avgjørelsen vanskeligere jo eldre man blir. 

Anonymkode: 3387e...7e9

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Er det noe å gjøre her eller skal man bare la hun kjøre løpet? 

Hva i all verden skulle det være? Hun er i sin fulle rett til å gå fra mannen med en så dårlig grunn hun bare vil eller ingen grunn i det hele tatt.

Jeg regner med at du mener det godt, men det har ingen hensikt å legge seg bort i andre menneskers livsvalg når de ikke har bedt om råd.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Når hun har vært sammen med han i 25 år, har hun trolig tenkt gjennom dette selv om det kommer brått på deg.

Hennes liv. Hennes valg. 

Anonymkode: 0eb49...4f3

De har vel vært sammen i 20 år eller kortere, siden barna som er 25 og 22 var små da de ble sammen. Men ja. Det er ikke sønnens sak.

Anonymkode: 2fafe...64d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kjenner jeg blir irritert da han har måtte finne seg i såpass mye oppover, alt fra utroskap til andre grove ting til hennes psykiske sykdom.

Han er fortvilet fordi han er hektet på henne uten å ta hensyn til at han selv skal ha en god psykisk helse. Jeg tenker at dette bruddet faktisk kan være bra for han. Og siden det ikke er han som gjør det slutt, så slipper han sinne og hevnaksjoner. Kommer selvsagt an på hvilke personlighetsforstyrrelser hun har, og hvilke problemer.

Anonymkode: 5bbf2...2fc

[AnonymBruker]

Dette er nok vondt for deg. Det er dessverre ikke så mye å gjøre. Men jeg ville forsøkt å kontakte legen/psykologen. Disse har jo taushetsplikt, men jeg vil tro de er svært glade for deres innspill. I framtiden bil behandling av psykiske problemer i større grad innebære å inkludere familier. Fordi man er seg selv i lys av andre, og mennesker har en stor gjensidig påvirkning på hverandre.
 

Deres fordel som døtre er at dere aldri vil bli mistenkt for å bedrive «sykeliggjøring» i motsetning til deres far. Han blir nok derfor frarådet å ta kontakt med helsevesen oppi en slik situasjon. Det er dessverre slik det er med samlivsbrudd…

Kanskje ikke dere klarer å stanse bruddet, men dere kan muligens få det inn på rett spor og begrense skadene. Da er det også lettere for dem å gjenoppta samlivet.

Anonymkode: 160bb...00d