Singel

[Gjest Gjest]

Jeg skulle virkelig ønske at noen kunne se meg for den jeg er. Jeg tror faktisk ingen har vært forelsket i meg i løpet av mine 22 år. Og jeg kjenner at nå har jeg virkelig gitt opp på et vis.. Det hjelper å ta initiativ sa de..Vel, det siste året viser at det hjalp jo ikke i det hele tatt. Å oppleve avslag etter avslag gjør noe med deg..

Jeg er helt normal men allikevel unik slik vi alle mennesker er. Jeg ser meg i speilet og ser ikke noe spesielt galt. Jeg får høre at jeg er skikkelig hyggelig og morsom, men hva hjelper det når de du vil skal se det ikke ser det? Eller at de gir meg ikke tjangsen engang til å virkelig vise hvem jeg er.

Selv om jeg gir opp nå så kjenner jeg at jeg faktisk tror på kjærligheten- ironisk nok liksom! Men jeg kan ikke skjønne noe annet enn at du sitter der ute en plass og venter på det samme som meg og lengter etter det samme som meg.

Jeg føler allerede at jeg kjenner deg...og kanskje er det bare meg selv jeg tenker på?....

-Jenta-

[Gjest Bellatrix]

Ikke gi opp. Du møter noe en som tar det for den du er.

[Gjest Gjesta]

Har du (dårlig) rykte?

Spør av ren nysgjerrighet,..ikke for å være stygg.

[Gjest Gjest]

Har du (dårlig) rykte?

Spør av ren nysgjerrighet,..ikke for å være stygg.

←

Dette var ikke akkurat en kommentar jeg hadde ventet meg, men nei..Jeg har ikke noe dårlig rykte på meg..Tvert om heller...

[Blomsterenka]

Vet ikke helt hva jeg skal si, men du må late som om du ikke er ute etter en flørt, og i alle fall ikke en kjæreste...

Og du må nærmest lære deg å tro på det selv, for slikt ser menn (og kvinner) på mils avstand.

Du må ikke fortelle livshistorien din. Den kan vente. Noe kan du si, men kun positivt, uten å skryte.

Ikke si et pip om det hvis du ønsker deg barn og familie!

Det er katastrofalt.

Snakk om hva som helst men ikke om ditt forhold til menn.

Og ikke gi komplimenter!!! (det kan vente)

Ikke spør han ut. La han fortelle det han selv vil. Du kan risiskere å tråkke midt i grøten.

Men om han tar opp et tema, kan du lytte og komme med innspill og spørsmål.

Du er litt over 20 år.

Har du hengt i den samme venneflokken i alle år, uten input fra andre miljøer? Det skal jo mye til for at man blir sammen med barndomsvennen sin.

Du forteller lite om hva du selv har bidratt med, hvilke forskjellige miljøer du vanker i, og hvor du "leter"...

Men du skal ikke lete. "Han/de" dukker opp når du er lei av å tro du er en halv person pga at du ikke har en mann.

Men det kan godt være at han ikke er den rette når du møter en. Han kan være en av mange "rette" eller en av mange "passer ikke". Man prøver og feiler, men slik jeg skjønner det så er du møy ennå og er lei av å ikke ha noen som helst erfaring...

Stol på at det ordner seg. Ikke sitt og se knust ut pga alle som er penere enn deg og har kjæreste osv. Lat som du har selvtillit til tusen og lat som du klarer deg utmerket uten en mann. Uten å virke kald...

Fortell gjerne at du er lei av menn nå, når du møter en interessant mann på byen.

Men vær obs, det er mange skjær i sjøen så ikke innlat deg på noe dypere grunn enn sex med prevensjon i begynnelsen.