Mannen vil gå fra meg, barn og baby på 2,5mnd

[AnonymBruker]

Hei. Trenger virkelig noen gode råd og andres erfaringer. Har vært samboer med en mann over 5 år og vi har to barn sammen, en på 2 år og en på 2,5 måned. Mannen har så lenge jeg har kjent han hatt et sterkt ønske om familie og er den som har satt familien vår foran alt annet. Han har aldri vært noe særlig sosial type, ikke noe festing, men trives best hjemme. Han har litt ballast fra oppveksten, har vokst opp hos fosterfamilie da biologiske foreldre ikke klarte/ønsket å ta seg av han, men han påstår at det ikke er noe som påvirker han lenger. Han er en ganske lukka person som ikke liker å prate om ting. Men for tre uker siden fortalte han meg at han ikke hadde det bra for tiden. Dette etter en tøff periode hjemme med minimalt med søvn, mye sykdom osv. Han beskrev følelser som tomhet og ensomhet, men skjønte ikke hvorfor. Han sa han ikke trodde det hadde med oss å gjøre, for han likte hverdagene og livet vårt. Han trengte tid til å tenke og følte ikke han fikk det hjemme siden alt går i ett med to små barn. Jeg prøvde å være forståelsesfull og lot han få en pause fra kaoset hjemme noen dager, han tok da inn på hotell i to netter og snakka med psykolog. Etter dette har ting snudd veldig og han virker plutselig litt gira og oppstemt. Nå, 3 uker etter den første praten så er han helt bestemt på at det har med forholdet å gjøre, og at han ikke tror han vil fortsette, for han føler vi er mer venner og samarbeidspartnere enn kjærester. At han rett og slett ikke føler noe for meg lenger. Jeg har prøvd å si at det har vært unntakstilstand her de siste månedene hvor han er i ny jobb hvor han gjerne vil prestere, mens hjemme er det kaos med nyfødt baby og et barnehagebarn som er konstant syk. Alt dette faller på meg, men det er han som klager og nå vil gå. Jeg er helt i sjokk, babyen er 2,5 måned!! Jeg kjenner virkelig ikke igjen fyren! Noen som har tanker eller råd? Jeg har sagt at det er bedre å være ærlig hvis han har møtt noen andre, men han påstår at det ville vært veldig mye lettere hvis det hadde vært det, for da kunne han bare sagt det og sluppet alle disse diskusjonene. Skal sies at han også plutselig tok av seg forlovelsesringen for et par uker siden og sier at han ikke er der lenger. Han har gått med på å gå på en time jeg har bestilt hos familievernkontoret, men jeg har inntrykk av at det er noe han bare skal få unnagjort før han flytter fra oss. Virker som han har fryktelig hastverk med å komme seg ut, noe som er veldig merkelig, for når vi ikke snakker om temaet så er alt som vanlig, vi prater, leker med barna, ler og smiler. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Håper noen kan komme med sine tanker!

Anonymkode: a8a59...092

[AnonymBruker]

Snu helt på Flisa. Si at du er enig og at dette er noe du er helt enig i. Så får du se reaksjonen hans da. 
enten får han kalde føtter, eller ikke. Dersom ikke, la han gå og ikke ta han inn igjen! 

Anonymkode: 524f8...f05

[Gjest CamillaCollett]

Stakkars deg ❤️
 

Jeg tenker at han enten har møtt en annen eller har store. psykiske problemer. Spør ham rett ut om det siste. 

[AnonymBruker]

Virker som at han kanskje var med noen andre på hotellet siden han var så gira etterpå. 

Men.. for en forferdelig situasjon ❤️ dette er min frykt å oppleve 😔

Anonymkode: 9b76f...563

[AnonymBruker]

Lyser møtt en ny dessverre

Anonymkode: 1da38...574

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hei. Trenger virkelig noen gode råd og andres erfaringer. Har vært samboer med en mann over 5 år og vi har to barn sammen, en på 2 år og en på 2,5 måned. Mannen har så lenge jeg har kjent han hatt et sterkt ønske om familie og er den som har satt familien vår foran alt annet. Han har aldri vært noe særlig sosial type, ikke noe festing, men trives best hjemme. Han har litt ballast fra oppveksten, har vokst opp hos fosterfamilie da biologiske foreldre ikke klarte/ønsket å ta seg av han, men han påstår at det ikke er noe som påvirker han lenger. Han er en ganske lukka person som ikke liker å prate om ting. Men for tre uker siden fortalte han meg at han ikke hadde det bra for tiden. Dette etter en tøff periode hjemme med minimalt med søvn, mye sykdom osv. Han beskrev følelser som tomhet og ensomhet, men skjønte ikke hvorfor. Han sa han ikke trodde det hadde med oss å gjøre, for han likte hverdagene og livet vårt. Han trengte tid til å tenke og følte ikke han fikk det hjemme siden alt går i ett med to små barn. Jeg prøvde å være forståelsesfull og lot han få en pause fra kaoset hjemme noen dager, han tok da inn på hotell i to netter og snakka med psykolog. Etter dette har ting snudd veldig og han virker plutselig litt gira og oppstemt. Nå, 3 uker etter den første praten så er han helt bestemt på at det har med forholdet å gjøre, og at han ikke tror han vil fortsette, for han føler vi er mer venner og samarbeidspartnere enn kjærester. At han rett og slett ikke føler noe for meg lenger. Jeg har prøvd å si at det har vært unntakstilstand her de siste månedene hvor han er i ny jobb hvor han gjerne vil prestere, mens hjemme er det kaos med nyfødt baby og et barnehagebarn som er konstant syk. Alt dette faller på meg, men det er han som klager og nå vil gå. Jeg er helt i sjokk, babyen er 2,5 måned!! Jeg kjenner virkelig ikke igjen fyren! Noen som har tanker eller råd? Jeg har sagt at det er bedre å være ærlig hvis han har møtt noen andre, men han påstår at det ville vært veldig mye lettere hvis det hadde vært det, for da kunne han bare sagt det og sluppet alle disse diskusjonene. Skal sies at han også plutselig tok av seg forlovelsesringen for et par uker siden og sier at han ikke er der lenger. Han har gått med på å gå på en time jeg har bestilt hos familievernkontoret, men jeg har inntrykk av at det er noe han bare skal få unnagjort før han flytter fra oss. Virker som han har fryktelig hastverk med å komme seg ut, noe som er veldig merkelig, for når vi ikke snakker om temaet så er alt som vanlig, vi prater, leker med barna, ler og smiler. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Håper noen kan komme med sine tanker!

Anonymkode: a8a59...092

Han har ei annen  

[AnonymBruker]

Jeg tror også han har møtt ei annen, men han vil skåne deg fra det. Og vil ikke være drittsekken. Nå som han først har løyet om at han ikke har det, vil han ikke innrømme det uansett hvor mye du maser. Har nettopp vært gjennom det samme selv. Jeg møtte en annen, og begge var i ekteskap... vi gikk fra ektefellene våre og er nå i et forhold. Eksene vet ikke noe enda.

Anonymkode: 2c60f...6fb

[AnonymBruker]

Nå lå folk gi seg med han har ei annen!

 

Anonymkode: 76f3f...a1a

[AnonymBruker]

Høres mer deprimert ut spør du meg og at det har blitt litt for mye

Anonymkode: 76f3f...a1a

[AnonymBruker]

Jeg håper du har familie som kan hjelpe og støtte deg? Jeg tror kanskje du må innse at han ikke har tenkt å bli i forholdet, av en eller annen grunn. Så jeg ville begynt å forberede meg på en tilværelse uten han. Du har min medfølelse.

Anonymkode: 35f3d...c9d

[AnonymBruker]

Synes det er litt rødt flagg at han plutselig ble giret og oppstemt etter hotell-nettene. Det høres jo og ut som han har en fortid som han ikke har fått bearbeidet. Bra dere går til familievernkontoret sammen.

Anonymkode: 35f3d...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei. Trenger virkelig noen gode råd og andres erfaringer. Har vært samboer med en mann over 5 år og vi har to barn sammen, en på 2 år og en på 2,5 måned. Mannen har så lenge jeg har kjent han hatt et sterkt ønske om familie og er den som har satt familien vår foran alt annet. Han har aldri vært noe særlig sosial type, ikke noe festing, men trives best hjemme. Han har litt ballast fra oppveksten, har vokst opp hos fosterfamilie da biologiske foreldre ikke klarte/ønsket å ta seg av han, men han påstår at det ikke er noe som påvirker han lenger. Han er en ganske lukka person som ikke liker å prate om ting. Men for tre uker siden fortalte han meg at han ikke hadde det bra for tiden. Dette etter en tøff periode hjemme med minimalt med søvn, mye sykdom osv. Han beskrev følelser som tomhet og ensomhet, men skjønte ikke hvorfor. Han sa han ikke trodde det hadde med oss å gjøre, for han likte hverdagene og livet vårt. Han trengte tid til å tenke og følte ikke han fikk det hjemme siden alt går i ett med to små barn. Jeg prøvde å være forståelsesfull og lot han få en pause fra kaoset hjemme noen dager, han tok da inn på hotell i to netter og snakka med psykolog. Etter dette har ting snudd veldig og han virker plutselig litt gira og oppstemt. Nå, 3 uker etter den første praten så er han helt bestemt på at det har med forholdet å gjøre, og at han ikke tror han vil fortsette, for han føler vi er mer venner og samarbeidspartnere enn kjærester. At han rett og slett ikke føler noe for meg lenger. Jeg har prøvd å si at det har vært unntakstilstand her de siste månedene hvor han er i ny jobb hvor han gjerne vil prestere, mens hjemme er det kaos med nyfødt baby og et barnehagebarn som er konstant syk. Alt dette faller på meg, men det er han som klager og nå vil gå. Jeg er helt i sjokk, babyen er 2,5 måned!! Jeg kjenner virkelig ikke igjen fyren! Noen som har tanker eller råd? Jeg har sagt at det er bedre å være ærlig hvis han har møtt noen andre, men han påstår at det ville vært veldig mye lettere hvis det hadde vært det, for da kunne han bare sagt det og sluppet alle disse diskusjonene. Skal sies at han også plutselig tok av seg forlovelsesringen for et par uker siden og sier at han ikke er der lenger. Han har gått med på å gå på en time jeg har bestilt hos familievernkontoret, men jeg har inntrykk av at det er noe han bare skal få unnagjort før han flytter fra oss. Virker som han har fryktelig hastverk med å komme seg ut, noe som er veldig merkelig, for når vi ikke snakker om temaet så er alt som vanlig, vi prater, leker med barna, ler og smiler. Jeg skjønner ikke hva som skjer. Håper noen kan komme med sine tanker!

Anonymkode: a8a59...092

Han er dritt lei det hektiske livet dere har skapt for dere selv. Jeg skjønner godt at han melder seg ut. 

Anonymkode: 0ed12...655

[AnonymBruker]

La ham gå. Spiller vel ingen roll som han er psykisk syk eller utro - det første er faktisk større grunn til å forlate ham, da det mest sannsynlig vil være verre for barna å måtte forholde seg til. Be ham ryke og reise.

Anonymkode: 42615...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han er dritt lei det hektiske livet dere har skapt for dere selv. Jeg skjønner godt at han melder seg ut. 

Anonymkode: 0ed12...655

Hva forventer du med to unger?? Skal en bare ikke ta seg av dem da eller🤪

Anonymkode: e2cea...cd1

[AnonymBruker]

Dette var trist lesing ❤️ 

 

Jeg ville latt han gå, selv om det ville blitt (og er) utrolig vanskelig. Håper du har et nettverk ts, som kan hjelpe deg i denne situasjonen ❤️

Anonymkode: c97fa...17e

[AnonymBruker]

Enig i at det lyser møtt en annen.

Anonymkode: 91799...3e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Han er dritt lei det hektiske livet dere har skapt for dere selv. Jeg skjønner godt at han melder seg ut. 

Anonymkode: 0ed12...655

Han var den mest ivrige på å få barn. Hvorfor tenker du det er greit å melde seg ut fra barna sine? Hva hvis hun blir lei det hektiske livet, skal hun også bare melde seg ut? Hvem skal ta vare på barna da? 

Anonymkode: 68572...d92

[AnonymBruker]

Hadde bare sagt takk og farvel. Hadde krevd 50/50 så kan han sitte der alene med barna annenhver uke og slite seg ut mens du gjør alle tingene du har lyst til. Plutselig møter du en snill og grei fyr også og vips så er denne svikeren av en guttemann glemt. 

Anonymkode: 9287e...387

[AnonymBruker]

Synes ikke det høres ut som han har møtt noen andre. Det høres ut som en klassisk mann som har veldig mange følelser på en gang, og som ikke vet hva han skal gjøre med de. Og da blir å stikke av den enkleste måten å takle det på. 

Anonymkode: 90bad...77d

[Flamme]

Vil sende deg en stor styrkeklem 💖