Skilt men klarer ikke glemme han

[AnonymBruker]

I sommer ble jeg skilt, eller separert da… men jeg kommer ikke videre.. jeg elsker han så sinnsykt.. jeg flyttet nylig inn i en leilighet nærmere skolene til barna våre, vi har tre felles barn. Og han er innom her nesten hver eneste dag. På middag, på kaffe , spør om jeg vil være med på handling når han har barna etc. jeg har ikke bil så må evt ta buss om jeg skal noe. Han hjelper meg også mye uten at jeg behøver spørre..  får også melding hver morgen med god morgen. Jeg føler meg veldig forvirret, for på en måte ønsker jeg å nærme meg forsiktig men på en annen måte livredd han skal bli kald igjen.. jeg knakk sammen i jula og fortalte han at jeg elsker han.. han begynte gråte.. for så å respondere med på melding at han er alene og ønsker være alene.. har holdt meg ‘’rolig’’ etterpå men jeg slites helt i stykker.. jeg skal helst glemme han men det eneste jeg vil er å få lov elske han.. ikke kan jeg ta avstand pga jentene våre heller. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette her.. gråter hver eneste dag.. og tanken på han med noen andre hvis det skjer.. jeg vet ikke om jeg klarer det… hvordan skal jeg orke dette lengere 😭

Anonymkode: bc239...915

[AnonymBruker]

Var det han som ville skille seg? Hva var grunnen for skilsmissen?

Anonymkode: c3a24...d5b

[AnonymBruker]

Vi ble vel egentlig enige ….

Anonymkode: bc239...915

[AnonymBruker]

Forresten, ingen god følelse å ha. Kanskje må du holde han mer på avstand for din egen del. Nå vet han at du ønsker han tilbake. Er han egentlig interessert vil han komme hvis du «går videre». 

Anonymkode: c3a24...d5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Forresten, ingen god følelse å ha. Kanskje må du holde han mer på avstand for din egen del. Nå vet han at du ønsker han tilbake. Er han egentlig interessert vil han komme hvis du «går videre». 

Anonymkode: c3a24...d5b

Men jeg kan ikke det heller.. fordi jeh ser hva dette gjør med barna. De virkelig stråler når vi er sammen alle sammen.. de har virkelig hatt en skikkelig tøff høst hvor jeg holdt han på avstand mens nå virkelig blomstrer dem.. klarer ikke knuse dem no mere.. 

Anonymkode: bc239...915

[AnonymBruker]

Dette høres utrolig tøft ut for deg. Føler med deg❤️ 

Jeg tror det ville være lurt å bli mer selvstendig. Har du lappen? Du burde hatt en bil…

Anonymkode: 6cc09...682

[Hjelpsom]

On 1/22/2023 at 9:50 AM, AnonymBruker said:

I sommer ble jeg skilt, eller separert da… men jeg kommer ikke videre.. jeg elsker han så sinnsykt.. jeg flyttet nylig inn i en leilighet nærmere skolene til barna våre, vi har tre felles barn. Og han er innom her nesten hver eneste dag. På middag, på kaffe , spør om jeg vil være med på handling når han har barna etc. jeg har ikke bil så må evt ta buss om jeg skal noe. Han hjelper meg også mye uten at jeg behøver spørre..  får også melding hver morgen med god morgen. Jeg føler meg veldig forvirret, for på en måte ønsker jeg å nærme meg forsiktig men på en annen måte livredd han skal bli kald igjen.. jeg knakk sammen i jula og fortalte han at jeg elsker han.. han begynte gråte.. for så å respondere med på melding at han er alene og ønsker være alene.. har holdt meg ‘’rolig’’ etterpå men jeg slites helt i stykker.. jeg skal helst glemme han men det eneste jeg vil er å få lov elske han.. ikke kan jeg ta avstand pga jentene våre heller. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare dette her.. gråter hver eneste dag.. og tanken på han med noen andre hvis det skjer.. jeg vet ikke om jeg klarer det… hvordan skal jeg orke dette lengere 😭

Anonymkode: bc239...915

Huff, jeg er redd for å komme i samme situasjon som deg. Hun gikk ifra meg, men vi må samarabeide om vår sønn og siden jeg er den med sertifikat og bil så må jeg ta meg av all nødvendig kjøring. Slipper butikker og sånt. Men det kunne ikke falle meg inn å ikke ta henne med på svenskehandel da dette også er penger spart for min sønn. Alt blir dyrere og vi har begge lav inntekt og dobbelt så store utgifter. Jeg kommer også til å slite fryktelig med å komme over min eks og vet heller ikke hvordan jeg skal klare det. Vår sønn vil også at vi alle tre skal gjøre ting og starten under en uke etter separasjonen å spørre om vi ikke alle kunne feire jul sammen, gå på kino sammen også videre.
Jeg gleder meg til hver gang jeg får se henne og blir samtidig veldig trist. Hvis hun spør meg om tjenester så kommer jeg til å stille opp, både for hennes del og vår sønns del. 
Så alle svar til deg TS vil vel gjelde meg også. Jeg føler virkelig med deg og håper for din skyld at du vinner han tilbake for det ser jo ut som dere virkelig har noe å bygge på. Kanskje gi han litt mere tid og fortsette på den som du gjør og kanskje...

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre du må be ham om å ikke komme innom så ofte til deg. Si at du trenger å komme deg videre. Eller rett og slett utfordre ham på det om grunnen til at han kommer så ofte er at han vil tilbake. Hvis han ikke vil det så får han la være å komme. Dere får jo ikke anledning til å komme over bruddet dersom dere skal se hverandre så ofte. Sånn som det er nå så virker det som om han får det som han vil - han får se deg og være med deg når han vil, men du får det ikke motsatt, og det blir ikke rett. Sett litt grenser for ham, så vil du greie å komme over dette. Når du setter det hele på spissen så vil han også måtte bestemme seg for hva han vil. Hvis han virkelig vil tilbake, så får dere evt vurdere det. Men det er mellomtingen du blir sliten av.

Anonymkode: a8bca...059

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette høres utrolig tøft ut for deg. Føler med deg❤️ 

Jeg tror det ville være lurt å bli mer selvstendig. Har du lappen? Du burde hatt en bil…

Anonymkode: 6cc09...682

Nei jeg har ikke lappen men det er gode bussforbindelser her så er ikke avhengig av noe hjelp egentlig sånn. Er ganske selvstendig fra før.. 

Anonymkode: bc239...915

[Hjelpsom]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei jeg har ikke lappen men det er gode bussforbindelser her så er ikke avhengig av noe hjelp egentlig sånn. Er ganske selvstendig fra før.. 

Anonymkode: bc239...915

Ser jo ut som dere har veldig god kontakt og er venner. Kanskje han trenger mer tid til å virkelig finne ut hva han vil. At han har omsorg for deg er jo tydelig og da er det kanskje noe å bygge på. Du sier dere ble enige om å gå fra hverandre, men det kan jo hende at han innert ikke ville og har hatt det tungt og nå er redd for å involvere seg mht nytt eventuelt brudd.

[AnonymBruker]

Dette må være veldig vondt for deg ❤️ Jeg ser du skriver at å ha mindre kontakt vil gå utover barna. Men, prøve å gjøre deg litt mer emosjonelt utilgjengelig, for din egen del? Dere bør kanskje ikke treffes så ofte som dere gjør? Har du andre som kan hjelpe deg med praktiske ting for eksempel? Det høres jo ut som du er relativt avhengig av han siden han hjelper deg så mye. Du skal selvsagt være hyggelig og samarbeide godt om barna. Men jeg ville forsøkt å være mindre avhengig av hans hjelp og være mer utilgjengelig for de unødvendige samtalene og treffene. Tenker at dette enten kan hjelpe deg å komme over han, eller å hjelpe han å se hva han har mistet. Han vet nok at han kan få deg tilbake når han vil. 
Du må selvsagt gjøre det som passer best for deg og barna dine. Ønsker deg uansett lykke til ❤️

Anonymkode: ca73f...a36

[Gjest takinova]

Hvorfor ble det slutt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Dette må være veldig vondt for deg ❤️ Jeg ser du skriver at å ha mindre kontakt vil gå utover barna. Men, prøve å gjøre deg litt mer emosjonelt utilgjengelig, for din egen del? Dere bør kanskje ikke treffes så ofte som dere gjør? Har du andre som kan hjelpe deg med praktiske ting for eksempel? Det høres jo ut som du er relativt avhengig av han siden han hjelper deg så mye. Du skal selvsagt være hyggelig og samarbeide godt om barna. Men jeg ville forsøkt å være mindre avhengig av hans hjelp og være mer utilgjengelig for de unødvendige samtalene og treffene. Tenker at dette enten kan hjelpe deg å komme over han, eller å hjelpe han å se hva han har mistet. Han vet nok at han kan få deg tilbake når han vil. 
Du må selvsagt gjøre det som passer best for deg og barna dine. Ønsker deg uansett lykke til ❤️

Anonymkode: ca73f...a36

Jeg er ikke avhengig av han. Jeg har passet på å bosette meg så jeg kan klare det jeg ønsker selv. Det at han hjelper er noe han gjør selv, på eget initiativ. . Men jeg har ikke noe nettverk her utenom han, har liksom kun han og barna… jeg vil jo bare at barna skal ha det godt, ønsker dem kun det beste… 

Anonymkode: bc239...915

[AnonymBruker]

Kanskje du bør minimere kontakt.

Anonymkode: 6b6b0...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ikke avhengig av han. Jeg har passet på å bosette meg så jeg kan klare det jeg ønsker selv. Det at han hjelper er noe han gjør selv, på eget initiativ. . Men jeg har ikke noe nettverk her utenom han, har liksom kun han og barna… jeg vil jo bare at barna skal ha det godt, ønsker dem kun det beste… 

Anonymkode: bc239...915

Okei, dersom han hjelper deg med ting du ikke behøver hjelp til, ville jeg nok takket nei til slike ting. Det er vanskelig å komme videre dersom dere hele tiden opprettholder kontakt, også når det ikke er nødvendig. Ville holdt meg til samarbeid og møter i forbindelse med barna. 

Anonymkode: ca73f...a36

[Hjelpsom]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Okei, dersom han hjelper deg med ting du ikke behøver hjelp til, ville jeg nok takket nei til slike ting. Det er vanskelig å komme videre dersom dere hele tiden opprettholder kontakt, også når det ikke er nødvendig. Ville holdt meg til samarbeid og møter i forbindelse med barna. 

Anonymkode: ca73f...a36

Er jo tydelig at Ts setter pris på det samtidig som det da blir inderlig sårt for henne. Men sånn som han er så tror jeg nok han kanskje har følelser for henne også, men ikke er klar til å starte forholdet med henne igjen. 
Men hvis Ts vil gå videre og legge han bak seg siden hun ikke møter den responsen fra han som hun ønsker så er vel det beste å ta mere avstand fra han.

[AnonymBruker]

Men er vanskelig … elsker han jo så inderlig høyt😔 det river totalt i meg…

Anonymkode: bc239...915

[AnonymBruker]

Høres jo ut som han er glad i deg også enda? Kanskje denne avstanden er det dere trenger for å finne tilbake til hverandre?

Anonymkode: 78de1...e1b

[AnonymBruker]

Er i helt nøyaktig samme båt ts.

Vi gikk fra hverandre i sommer, vi var enige. Men jeg elsker han. Han vil være alene, og er tydelig at han ikke har de samme følelsene for meg mer.

Vi har barn, de sliter og med at vi gikk fra hverandre. De elsker det når vi er sammen. Derfor har jeg prøvd, og prøver enda å få det til så vi kan ha et familieliv sammen.

Jeg er og selvstendig og klarer livet selv. Men tjenester er hans kjærlighetsspråk og han gjør ting uoppfordret. Noen ganger takker jeg ja til hjelp og andre ganger sier jeg nei. Selv om han ikke elsker meg mer så bryr han, og han føler seg avvist hvis jeg takker nei hver eneste gang. Så det er en balansegang.

Mitt råd er å jobbe med å akseptere bruddet. Forholdet er over, håpet om forsoning må dø. Men familielivet kan du redde. Det er en smerte du må gjennom. Men det høres ut som dere har det som oss, vi fungerer font med barna, da har vi et fantastisk sammarbeid. Av ulike grunner har ikke alle det. Prøv å finn glede i at familielivet kan leve videre selv om ekteskapet er over.

Anonymkode: 692d1...1d4

[Hjelpsom]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men er vanskelig … elsker han jo så inderlig høyt😔 det river totalt i meg…

Anonymkode: bc239...915

Det er vel noe vi alle kan forstå som er den som sitter igjen med slike følelser. Man føler seg blottlagt og naken og vet ikke hvordan man skal gå videre, spesielt nå det er barn som det skal samarbeides om, for vi blir da hele tiden påminnet om det som var og hva det kunne blitt. Vi grubler og grubler og graver oss ned i ett bunnløst hull. Det blir vanskelig å tenke oss et liv uten den vi elsker og vet ikke hvordan vi skal kontrollere følelsene. Følelsen av å ha mistett kontrollen kan bli altoppslukende. 
Alt vi kan gjøre er å prøve å se fremover og prøve å gå videre og at det kanskje med tid og stunder blir lettere og at vi sitter igjen med de gode minnene uten at kjærligheten til den personene som ikke vil ha oss bryter oss ned.