Dere som har slanket vekk stor fedme

[AnonymBruker]

Hvor mye herligere er livet nå?

Er det som å sveve på en sky hver dag i forhold til hvordan det var da dere var store?

Er det verdt slitet?

Er livet fantastisk??

Anonymkode: 4474e...45d

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned 70 kg fra jeg var på mitt største. Burde ha mistet 10 til for å få «perfekt» bmi, men har nådd målet mitt. Jeg har i dag en helt annen frihet til å gjøre det jeg vil. Jeg kan handle klær hvor jeg vil, ta karuseller med ungene, jeg kan ake og gå på ski, jeg kan trene og generelt føle meg vel. Jeg blir ikke lenger undervurdert, det er utrolig hvilken sammenheng det er mellom stor og mindre intelligent.

 

Det betyr likevel ikke at jeg svever på en sky, og at ikke selvfølelsen får seg en knekk støtt og stadig. Må jobbe med hodet hver eneste dag, det er tungt! Men absolutt verdt det!!

Anonymkode: ad95e...27b

[AnonymBruker]

"Bare" gått ned 45 kilo, men gikk fra fedme til normalvekt. Har ikke endret noe, er like miserabel som før.

Anonymkode: c5da8...047

[Anciol]

Er gått fra str 60 til 52 , merker at jeg kan nå kjøpe jeans og bukser fra Zizzi igjen og ikke bare stretchbukser, sover bedre , orker mer sengehygge med mannen min . Men har ca 20 kg mer å gå ned er gått fra 160 kg til 120 , og er på god vei. Så jeg har det bedre nå , men angsten for å gå på BK , McD sitter i meg.

Endret 22. januar 2023 av Anciol

[AnonymBruker]

Gått fra fedme til normal vekt. Elsker å være normalvektig. Ja, livet er lettere på alle måter. Og jeg liker meg selv bedre. Man skal ikke undervurdere trivselsvekt. 

Anonymkode: 66dc5...480

[AnonymBruker]

Gått fra fedme på grensen til klasse to, til en lav normalvekt.

På en del måter JA: det er virkelig fantastisk å kunne gå rundt uten å skamme meg over kroppen min (for det gjorde jeg virkelig), deilig å kunne prøve klær hvor som helst. Fantastisk å ha en kropp som kan tåle fysiske belastninger, som er lett å løpe med.

Men, jeg har vel utviklet en form for spiseforstyrrelse på veien («har vel»betyr at jeg begynner å innse at legen har rett..). Det er absolutt verdt det, men gjør at jeg har mye å jobbe med fremover.. Dessuten har jeg også innsett at min lave selvfølelse hadde lite og ingenting med vekt å gjøre. Så der sliter jeg like mye som alltid.

Likevel, heller her enn der jeg var for noen år siden.

Anonymkode: 7eec4...a38

[AnonymBruker]

Gått ned 60 kg fra mitt tyngste. Altså halvert meg selv. Skal være sagt at når jeg veide 120kg følte jeg meg ikke så stor. Men når jeg ser på bilder så ser jo jeg at jeg var gedigen. Livet er lettere på noen måter, som f.eks det å føle seg vel i klær. For meg har det tatt flere år, og flere år med jojo-slanking. Er nå siste 2 årene det har vært stabilt. Har ikke følt at det har vært noe slit, det som har vært slit tidligere har vært å holde vekten. Men når jeg bestemte meg for 3 år siden at nå er det nok, så måtte jeg bare endre hele tankegangen min. Jeg måtte tenke at det var varig, og ikke en quick fix. 
 

I forhold til det fysiske har ikke ting blitt noe lettere, jeg har mye mer vondt i kroppen, mye mer ledd-smerter osv. 

Anonymkode: 8e69f...b16

[AnonymBruker]

Har gått ned fra 125 til 65. Hater kroppen min mere enn jeg gjorde før. Masse løs hud, klær passer ikke, jeg kommer aldri til å få meg kjæreste sånn som jeg ser ut. Ingenting er lettere. Det eneste som er bedre er at folk er snillere med meg. 

Anonymkode: 0846e...0ed

[AnonymBruker]

Føler meg verre enn før på flere måter og ikke fått noe positivt utav det. Gått ned 70 kg. 

Folk ser på meg, tar på meg og snakker til meg og jeg hater det.  

Det forventes mer av meg nå. Kjæreste. Barn. Være sosial og ikke minst, å være imøtekommende og faktisk å være sosial når jeg først er sosial. Det er ikke nok å bare møte opp lengre.  

Må kjøpe nye klær hele tiden, veldig dyrt! Når vi snakker om klær, ingen klær sitter fint og godt på kroppen lengre. Store klær ser ikke like "fint" ut som før. Nå ser det fort posete ut og rart ut på kroppen. Nå er det faktisk noe som heter for stort og jeg føler meg helt lost. 

Kjenner ikke igjen ansiktet mitt og kjenner ikke igjen kroppen min. Jeg får oppblåst mage av mat! Jeg får faktisk vannvekt og det synes godt når jeg er dehydrert. Før var jeg så feit at jeg var bare feit hele tiden. Nå er det variasjoner uti fra dagsform, naturlig svingning i løpet av dagen til og med, hva jeg spiser og hvor mye jeg spiser, dehydrering etc. Det er veldig frustrerende og forvirrende, jeg kjenner ikke igjen min egen kropp og hvordan den fungerer og reagerer lengre. 

Har det ikke bedre psykisk, har det verre. Er mer deprimert. Kvier meg mer til sosiale settinger og vil ikke ut blant folk. Jeg er mer bevist på kroppen og hvordan den ser ut og er mer opptatt av å skjule den nå enn før. 

Eneste positive er at jeg høres ikke like godt når jeg går og når jeg bare eksisterer. Lager ikke en lyd når jeg reiser meg fra gulvet, puster og peser ikke opp 5 etasjer etc. Jeg lager mindre lyd og med det så er det lettere å forsvinne i mengden. 

Anonymkode: acb05...6f7

[AnonymBruker]

Er enig i at jeg mislikte kroppen min mer når jeg hadde gått ned i vekt. Løshud og jeg følte meg større enn hva jeg var. Når jeg var stor følte jeg meg mindre enn hva jeg var. Skikkelig rart hvordan hodet fungerer (eller ikke fungerer). Så jeg gikk opp vekten igjen, og 20 kg ekstra. Nå 10 år senere er jeg på vei ned igjen og vet at det vanskeligste vil være det psykiske. 

Anonymkode: 53ab9...9f4

[AnonymBruker]

Den gangen jeg gikk ned 25 kg, så ble ikke livet nevneverdig bedre, bortsett fra at jeg kunne kjøpe finere klær. 

Fikk nesten enda dårligere selvtillit på grunn av løs hud, turte fremdeles ikke å kle av meg foran noen eller å være med barnet mitt på bading.  Og i hodet følte jeg meg fremdeles tykk, selv om vekten sa noe annet.  Følte meg fremdeles som et slags monster. 

Anonymkode: 41d8e...023

[ops2]

Det er mye bedre. Jeg er ikke slank nå, men 24 kilo ned merkes på ting som å ta på skoene. Det er som å gå med en tjue kilos ryggsekk hele tiden, som jeg har tatt av meg.

Og for mye informasjon... men når man passerer en viss grense, så får man problemer med å tørke seg bak!!

Det er selvsagt individuelt, om man samler fettet på magen, hvor lange armer man har... men da har man passert en grense som man ikke bør overskride. 

Når jeg ser modeller fra USA, og alt det snakket om "Body acceptance" så er alt jeg kan tenke på. om jeg tror de klarer å tørke seg. Og mange av de ser ikke i stand til å gjøre det.

Å være glad i kroppen sin er positivt, og overvekt er ikke så farlig, men fedme er en sykdom. Jeg er helt for at man skal bruke store, sunne modeller. Hun under her er klart sykelig overvektig. https://nypost.com/2019/08/31/calvin-klein-is-using-plus-size-models-to-reinvent-its-brand/

Folk med fedme skulle få hjelp til å gå ned til de kommer ned til overvekt.

Spoiler

 

[Fru2020]

Kjente det var litt demotiverende p lese denne tråden. Skal starte opp på et fem års forløp på Ringerike Rehabilitering på mandag. Jeg er akkurat bikket over i fedme klasse tre så jeg har en lang vei å gå. Men hvis jeg skulle gå så langt er premien made løs hud. Og da blir man stirret på like mye i svømmehallen som når man er stor.

Men det gjenstår å se om jeg klarer å gjøre jobben da.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.1.2023 den 0.18):

Hvor mye herligere er livet nå?

Er det som å sveve på en sky hver dag i forhold til hvordan det var da dere var store?

Er det verdt slitet?

Er livet fantastisk??

Anonymkode: 4474e...45d

Gikk fra å føle meg tung og ekkel til lett og herlig.

Svever på en sky hver dag, ja, i forhold.

Definitivt, og vanskelig var det faktisk ikke. Kcal inn vs kcal ut, og med gode rutiner så renner kg av deg.

Nei, men av andre årsaker. Å gå ned i vekt gjorde livet ganske mye bedre oppi dette. 

Anonymkode: bf326...f06

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned fra 122 til 75 kilo- er 1.75 høy og kunne sikkert gått ned mer. Men jeg er også middelaldrende nå, og ikke like opptatt av å bli syltynn. Er i god form og trent.

Nå har jeg holdt vekten i såpass mange år at jeg tenker ikke på det lenger. Men det første tiden etter var deilig 🙂

Anonymkode: aa7d2...32e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gikk fra å føle meg tung og ekkel til lett og herlig.

Svever på en sky hver dag, ja, i forhold.

Definitivt, og vanskelig var det faktisk ikke. Kcal inn vs kcal ut, og med gode rutiner så renner kg av deg.

Nei, men av andre årsaker. Å gå ned i vekt gjorde livet ganske mye bedre oppi dette. 

Anonymkode: bf326...f06

Har for øvrig gått ned 45 kg, har ingen løs hud faktisk og jeg ser nå smashing bra ut uansett hva jeg har på meg.  

Kan ikke melde om noen ulemper med vektnedgangen min. Heller tvert om. 

Attraktiv har jeg også blitt! 

Det eneste jeg "slet" med under vektnedgangen var at jeg ikke så vektnedgangen fortløpende, selv om alle kommenterte det og klerne ble altfor store etterhvert. Jeg så fortsatt den like feite meg selv om jeg hadde nådd både -20 kg og -30 kg. Det var ikke før jeg nådde -40kg at jeg virkelig så at jeg var blitt slank. Tror det handler mer om at hodet mitt trengte denne tiden. 

Brukte for øvrig 11 måneder på 45 kg. 

Anonymkode: bf326...f06

[AnonymBruker]

Hvordan taklet dere matsuget de første ukene?

Anonymkode: f6ff0...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvordan taklet dere matsuget de første ukene?

Anonymkode: f6ff0...6f6

Drakk mye vann, sugde på kalorifrie drops, tygde tyggis eller distraherte meg selv slik at jeg glemte det. Gikk over etter noen dager. 

Anonymkode: bf326...f06

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Kjente det var litt demotiverende p lese denne tråden. Skal starte opp på et fem års forløp på Ringerike Rehabilitering på mandag. Jeg er akkurat bikket over i fedme klasse tre så jeg har en lang vei å gå. Men hvis jeg skulle gå så langt er premien made løs hud. Og da blir man stirret på like mye i svømmehallen som når man er stor.

Men det gjenstår å se om jeg klarer å gjøre jobben da.

Fem års løp?! 😳 Hvorfor får du ikke medisiner og/eller operasjon? 

Anonymkode: 83b2d...e8a

[AnonymBruker]

Gått ned ca 50 kg

Går absolutt ikke på noen sky.

Sosiale angsten har blitt bedre da.

Har fått fjernet overflødig hud, så sliter ikke med det.

Eneste jeg sliter med at spiseforstyrrelsen min, blusser opp i ny og ne. Dessverre litt for ofte. Så anbefaler alle sterkt å starte med å få hjelp med det.

Anonymkode: bdd5a...b55