Samboer vil aldri noe, og det gjør meg trist

[AnonymBruker]

Ikke delta på felles aktiviteter med meg og barnet vårt . Han vil ikke gjøre noe annet en å sitte på rumpen å se film. Av og til vil han ha sex, men det er også veldig sjelden. Uansett så vil ikke jeg ha sex lenger. Jeg finnes ikke tiltrukket av ham. Jeg syns han er sur. Jeg er dessuten veldig ensom, og jeg savner voksenprat og merker jeg heller vil være med ungen en han. Det er uansett ikke noe samtale å få til med han. Jeg drasser han med meg på ting, og vet at han innerst inne ikke vil. Så han går bare rundt og er mutt når vi gjør noe..

Fler som har det sånn? 

Anonymkode: 94ddf...4b7

[Ardenus]

Du vil vel gjøre ting som han ikke vil gjøre da, da føler du det sånn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke delta på felles aktiviteter med meg og barnet vårt . Han vil ikke gjøre noe annet en å sitte på rumpen å se film. Av og til vil han ha sex, men det er også veldig sjelden. Uansett så vil ikke jeg ha sex lenger. Jeg finnes ikke tiltrukket av ham. Jeg syns han er sur. Jeg er dessuten veldig ensom, og jeg savner voksenprat og merker jeg heller vil være med ungen en han. Det er uansett ikke noe samtale å få til med han. Jeg drasser han med meg på ting, og vet at han innerst inne ikke vil. Så han går bare rundt og er mutt når vi gjør noe..

Fler som har det sånn? 

Anonymkode: 94ddf...4b7

Jeg har det sånn...som samboeren din

Anonymkode: b62ce...c1c

[AnonymBruker]

Ardenus skrev (6 minutter siden):

Du vil vel gjøre ting som han ikke vil gjøre da, da føler du det sånn.

De fleste voksne med barn gjør aktiviteter med barna, selv om det ikke alltid er like gøy. Det kalles å være en forelder

Anonymkode: eb2f6...c70

[Ardenus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste voksne med barn gjør aktiviteter med barna, selv om det ikke alltid er like gøy. Det kalles å være en forelder

Anonymkode: eb2f6...c70

Det er sant, men det går an å finne aktiviteter som alle liker. Hvis han ikke liker "noe" så er det klart et problem.

[AnonymBruker]

For et utrolig lite givende forhold og en utrolig lite tilstedeværende og deltakende far! 

Ikke gidd å samle på han. Det fins hundre ganger bedre der ute og et forhold skal være oppløftende og givende, ikke som dette. 

Anonymkode: 1971d...6e0

[AnonymBruker]

Hva hindrer deg i å gjøre det slutt?

Anonymkode: 9a212...730

[svartkatt]

Hvorfor gidder du bli?

[PM75]

Hva har han sagt om dette selv når dere har pratet om det? 

[Andro]

Hadde også en slik en. Det gikk ikke. Kasta ham ut.

[AnonymBruker]

PM75 skrev (49 minutter siden):

Hva har han sagt om dette selv når dere har pratet om det? 

Han sier ikke så mye. Det ham stort sett gjør er å bli sur, og han motsier meg gjerne uten å egentlig oppgi noe grunn til å være uenig i de tingene vi gjør.

Jeg liker forskjellige aktiviteter. Det er stort sett vanskelig for ham uansett hva vi gjør. Han holder ikke avtaler heller. Vi har snakket om å spise sunnere og drikke mindre brus, og jeg ønsker å vise barna at det er gjennomførbart å moderere seg.  men han kommer fremdeles hjem med svære brusflasker fra butikken som drikkes opp i en sup. Og midt i ukedagene Osv. 

Anonymkode: 94ddf...4b7

[AnonymBruker]

svartkatt skrev (3 timer siden):

Hvorfor gidder du bli?

Jeg gidder ikke det:)

Anonymkode: 94ddf...4b7

[AnonymBruker]

Ardenus skrev (4 timer siden):

Det er sant, men det går an å finne aktiviteter som alle liker. Hvis han ikke liker "noe" så er det klart et problem.

Hvorfor er det hennes ansvar å finne på familieaktiviteter han liker?

Han er jo et voksent menneske, med selvstendig ansvar for hjem, familie og forhold.

 

 

 

Anonymkode: 75174...96f

[AnonymBruker]

La ham ta med ungen ut aleine. Det må han uansett gjøre fremover om dere går ifra hverandre. 

Anonymkode: 39c4b...c4d

[SPOCA]

Har du satt deg ned og tatt en skikkelig prat med han, fortalt hvordan du føler? At det gjør deg trist? Og hva tenker om det i så fall?

Og gidder han ikke ta tak, ville jeg spurt meg selv om forholdet faktisk er liv laga.

[AnonymBruker]

Det er mange menn som ikke takler å få barn. 50% blir sjalu på sitt eget barn, de liker ikke at dama fokuserer mer på barnet enn han. Gøy å lage barn for menn, og graviditeten slipper de og alt etterpå. Og enkelte har så stort ego at de faan meg sutrer og skal plutselig lage kvalme midt i den tøffe spedbarnstiden. Og enkelte stikker også, vil ha «frihet». Plutselig var de ikke så forelska likevel, når de ikke får i pose og sekk. Det mannlige egoet. 

Anonymkode: 94b57...f3e

[AnonymBruker]

Hørtes ut som et typisk dødt forhold. 

Du har et valg om å bli eller gå. 

Anonymkode: b52fc...441

[Hjelpsom]

On 1/21/2023 at 10:54 PM, AnonymBruker said:

Ikke delta på felles aktiviteter med meg og barnet vårt . Han vil ikke gjøre noe annet en å sitte på rumpen å se film. Av og til vil han ha sex, men det er også veldig sjelden. Uansett så vil ikke jeg ha sex lenger. Jeg finnes ikke tiltrukket av ham. Jeg syns han er sur. Jeg er dessuten veldig ensom, og jeg savner voksenprat og merker jeg heller vil være med ungen en han. Det er uansett ikke noe samtale å få til med han. Jeg drasser han med meg på ting, og vet at han innerst inne ikke vil. Så han går bare rundt og er mutt når vi gjør noe..

Fler som har det sånn? 

Anonymkode: 94ddf...4b7

Tror min fraseparerte kone hadde det på samme måte som deg. Jeg kjenner meg sånn igjen i den mannen du beskriver. Det endte med at hun gikk og det forstår jeg.

Det kan være mange grunner til at han er der han er, Har dere forsøkt å snakke om det? Er det noe vits å snakke om det? Ville det endret dine følelser om han hadde endret seg å blitt den mannen du forelsket deg i og fikk barn med? 
Det er ikke sikkert at det hadde hjulpet å prate med han om det, og det vil nok være en lang vei fram til normalisering. Uansett hvis du har et ønske om å fortsette og prøve bør du sette kniven på strupen og få han til å forstå at dette 

Forstår at dere har felles barn, så uansett om du velger å bli eller ikke så Må han endre seg. Går du og dere får barnefordeleing på en eller andre måten så må han gjøre endringer med seg selv for å kunne være alenepappa de periodene han skal ha barnet/barna. 

[AnonymBruker]

Sånn var faren min også. Han ønsket heller å sitte å glo på TV-skjermen, lese avisen, eller finne på ting på egen hånd. I stedet for å faktisk være til stede når noen av oss hadde bursdag, skulle på fotball / håndball eller what ever treninger / kamper. 

Men å passe på at ungene for eksempel gjør lekser, pusser tenner hver kveld, og gjør andre ting, kalles jo selvfølgelig å være en ordentlig forelder. 

Anonymkode: a07eb...f26